Aud Hove
Senterpartiet · Vararepresentant på Stortinget
Slik har Aud stemt siden 04.10.2011
For 257 · Mot 368 · Ikke til stede 469
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Færre enn 5 lesere siste 30 dager
Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.
Vararepresentant på Stortinget
Aud er valgt som vararepresentant til Stortinget: 2025–2029 i Oppland for Senterpartiet; 2021–2025 i Oppland for Senterpartiet. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.
Spørsmål til regjeringen
Har stilt 11 spørsmål siden oktober 2007.
Dersom Sykehuset Innlandet HF ikkje klarar å etablere ei «økonomisk bærekraft», slik Helse Sør-Øst RHF legg til grunn, kvar havnar da dei innspara midla til eigenfinansiering?
Til Bent Høie, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Dersom Sykehuset Innlandet HF ikkje klarar å etablere ei «økonomisk bærekraft», slik Helse Sør-Øst RHF legg til grunn, kvar havnar da dei innspara midla til eigenfinansiering?
Begrunnelse
Helseforetaksreformen var basert på to hovudelement; eit offentleg samla eigarskap av sjukehusa og eit statleg heilheitlig ansvar for spesialisthelsetenesta med både sektoransvaret, finansieringsansvaret og eigarskapet på ei hand. Dette står i NOU 2019:24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak.
I kapittel 3.5.4 Finansiering av investeringar står det: Midler til investeringer og vedlikehold inngår som en del av basisbevilgninger og er ikke øremerket. Helseforetaket har ansvar for å prioritere investeringer i bygg og utstyr og vedlikehold opp mot løpende drift.
Det står også at når helseforetaka skal gjennomføre store investeringar, slik vi ser er på gang i Oslo, vil dei ofte ikkje ha tilstrekkeleg med eigen likviditet til å handtere løpande utbetalingar i planleggings- og byggefasa. Da kan det regionale helseforetaket omfordele ledig likviditet mellom helseforetaka om det skal gjennomførast store investeringar. Denne omfordelinga av likviditet blir nytta i ulik grad og på litt ulike måtar i dei regionale helseforetaka. Det er i NOU-en ikkje konkretisert noko meir enn at det er ulik praksis.
Det står i protokoll frå foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF den 8. mars 2019 under sak 3 Målbilde for videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF pkt. 7: Konseptfase skal starte i 2021, forutsatt at den økonomiske situasjonen for Sykehuset Innlandet HF er slik at det kan etableres økonomisk bærekraft på helseforetaksnivå for byggeplanene. Planleggingsrammen er 8,65 milliarder kroner (2018-kroner)
Sykehuset Innlandet HF har gjennomgått og gjennomgår store økonomiske innstramingar som både pasientar og kommunar kjenner konsekvensane av. Dette for å spare opp 30 % eigenfinansiering som dei må ha for å kunne ta opp 70 % lån for fullfinansiering av eit eventuelt nytt hovudsjukehus. Pr. nå er det så vidt eg har fått opplyst spara opp 1,9 milliarder av ein sum på ca. 3 milliardar.
Svar fra Bent Høie · 01.03.2021
Nytt Mjøssykehus er innarbeidet i Helse Sør-Øst sin økonomiske langtidsplan 2021-2024 som ble vedtatt i juni 2020. Helse Sør-Øst opplyser at Nytt Mjøssykehus har en styringsramme på 9,01 milliarder kroner (2020-kroner). Helse Sør-Øst forutsetter at 70 prosent av investeringsbeløpet finansieres med statlig låneopptak. Resterende 30 prosent, tilsvarende 2,7 milliarder kroner, finansieres gjennom intern lånemodell i Helse Sør-Øst RHF og eventuelt oppsparte midler gjennom positivt driftsresultat i helseforetaket. Finansiering av prosjektet fastsettes i forbindelse med Helse Sør-Øst RHF sin styrebehandling av konseptfaserapport. Denne rapporten danner grunnlag for søknad om statlige lånerammer.
Alle sykehusprosjekter skal planlegges med økonomisk bæreevne. Som en del av departementets vurdering av en lånesøknad må det regionale helseforetaket kunne dokumentere at de har egenfinansiering, og at de kan håndtere de økonomiske konsekvensene av investeringen i etterkant av tiltaket.
Som representanten viser til så inngår det midler til investeringer som en del av basisbevilgningen. Kostnader knyttet til investeringer framkommer i helseforetakenes regnskaper som avskrivninger. Avskrivningene er en kostnad som ikke krever tilsvarende utbetaling. Midlene (likviditeten) til investeringer i basisrammen kan dermed benyttes til nye investeringer, sparing til framtidige investeringer eller avdrag på eventuelle lån. Likviditet fra disse midlene danner grunnlag for Helse Sør-Øst RHF sin interne lånemodell, hvor det årlig holdes tilbake likviditet fra helseforetakene til regionalt prioriterte investeringsprosjekter.
Det enkelte helseforetaket opparbeider gjennom den interne lånemodellen en fordring på det regionale helseforetaket i perioder uten større utbygginger. Når et helseforetak skal investere i et regionalt prioritert investeringsprosjekt, blir likviditeten tilbakeført til helseforetaket og fordringen redusert i samsvar med dette. På denne måten kan Helse Sør-Øst gjennomføre felles prioriterte investeringsprosjekter i et raskere tempo enn dersom det enkelte helseforetak skulle måtte spare opp all egenfinansiering i forkant.
Helse Sør-Øst opplyser at Sykehuset Innlandet HF over lang tid har opparbeidet en fordring i regionens interne låneordning. Denne vil fortsette å øke frem til byggestart. Ved utgangen av 2020 utgjør fordringen ca. 1,9 milliarder kroner. Videre opplyses det at hvis Mjøssykehuset ferdigstilles i 2028, vil fordringen ha økt til ca. 2,6 milliarder kroner og utgjøre en vesentlig del av egenfinansieringen. Oppsparte midler i Sykehuset Innlandet og sykehusets midler i den regionale låneordningen i Helse Sør-Øst tilhører Sykehuset Innlandet uansett fremdrift i et nytt Mjøssykehus.
Kan justisministeren klargjere kva som ligg i å sikre at alle rettsstader skal bestå og vere bemanna og kva dette betyr for Nord-Gudbrandsdal jordskifterett?
Til Monica Mæland, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Kan justisministeren klargjere kva som ligg i å sikre at alle rettsstader skal bestå og vere bemanna og kva dette betyr for Nord-Gudbrandsdal jordskifterett?
Begrunnelse
Eg er gjort kjent med at attendemeldingane frå Domstoladministrasjonen er sprikande på kva fleirtalet på Stortinget eigentleg har bede om for Nord-Gudbrandsdal jordskifterett. I Virksomheitsplanen for Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett og Nord-Gudbrandsdal jordskifterett står det at Stortinget har bede Domstoladministrasjonen om å prøve å rekruttere ein fast dommar til Nord-Gudbrandsdal jordskifterett i Vågå. Samtidig uttalar direktøren i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, at eit fleirtal i Stortinget har bede Domstoladministrasjonen å prøve å bemanne Nord-Gudbrandsdal jordskifterett. Dette skapar forvirring over kva som eigentleg er vedteke og korleis dette skal gjennomførast. Det er ikkje det same å rekruttere ein fast jordskiftedommar som at domstolen skal gjenopprettast eller bemannast.
Regjeringspartia og Frp inngjekk ei avtale «En moderne domstolsreform» der dei også nemner situasjonen ved jordskifteretten i Nord-Gudbrandsdal med tanke på å sikre ein bemanna jordskifterett. I utgangspunktet hadde denne jordskifteretten 2 jordskiftedommarar, 2 ingeniørar og ein saksbehandlar. Frå 2014 har Nord-Gudbrandsdal jordskifterett vore ein domstol utan bemanning eller lokale og det er på ingen måte ein situasjon vi i Oppland støttar. Alle sakar blir behandla frå Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal.
Svar fra Monica Mæland · 11.02.2021
Alle rettssteder som er regulert i forskrift, og dermed omfattet av strukturreformen, skal bestå og være bemannet. Rettsstedet i Våga er det eneste av disse rettsstedene som i dag er ubemannet. Bakgrunnen for dette er rekrutteringsutfordringer. Det har over tid vært store utfordringer knyttet til rekruttering av jordskifterettsledere og jordskiftedommere flere steder i landet. Jeg viser til tidligere svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:513 (2020-2021). Nord-Gudbrandsdal jordskifterett har derfor vært betjent fra Lillehammer siden 2013.
Stortingsflertallet har bedt «… Domstoladministrasjonen om å forsøke å rekruttere noen til Nord-Gudbrandsdalen jordskifterett etter at domstolsreformen er gjennomført for å sikre en bemannet jordskifterett», jf. Innst. 134 L (2020-2021). Jeg har vært i kontakt med Domstoladministrasjonen som opplyser om at de vil igangsette en prosess for å rekruttere en jordskiftedommer i Våga. Øvrig bemanning vil deretter måtte vurderes, og sees i sammenheng med det totale ressursbehovet til nye Vestre Innlandet jordskifterett.
Meiner statsråden at ein ved å ta ned så mange senger innanfor psykiatrien vil gje eit betre tilbod til dei som treng det mest, og meiner statsråden at det er klokt å samle tilbodet som barn og unge får ved barne- og ungdomspsykiatriskavdeling ved Kringsjåtunet i eit miljø med vaksne rusavheninge og sterkt psykotiske på det psykiatriske sjukehuset Sannerud?
Til Bent Høie, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Meiner statsråden at ein ved å ta ned så mange senger innanfor psykiatrien vil gje eit betre tilbod til dei som treng det mest, og meiner statsråden at det er klokt å samle tilbodet som barn og unge får ved barne- og ungdomspsykiatriskavdeling ved Kringsjåtunet i eit miljø med vaksne rusavheninge og sterkt psykotiske på det psykiatriske sjukehuset Sannerud?
Begrunnelse
«Hvordan kan nedleggelse av Kringsjåtunet styrke psykisk helse?» Spør Martina Andersson som er lærar ved skuleavdelinga ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Kringsjåtunet i Sykethuset Innlandet. For ungdommar som kanskje ikkje har vore på skulen på to-tre år, som treng eit miljø som blir ein slags heim, men som samtidig treng å komme frå det daglege miljøet for å kome seg på fote att, er dette tilbodet viktig.
Nå har Sykehuset Innlandet HF bestemt at dette tilbodet skal flyttast til Sannerud, ikkje for å spare pengar, men for å fylgje utviklinga blir det opplyst. På Sannerud er det avrusings- og psykoseavdeling for vaksne og det uroar mange at barn og unge skal inn i lokaler saman med denne gruppa. Samtidig blir det færre plassar for barn og unge, frå 11 på Kringsjåtunet nå til 8 ved det nye.
Noko av svaret frå Sykehuset Innlandet er eit ambulerande team som da skal køyre kanskje 4 timar til Skjåk, hjelpe ein ungdom, for så å køyre attende att. Da blir det ikkje att mykje av arbeidsdagen til å hjelpe dei som sliter. Modige ungdommar står fram i nyheitene og er sterkt bekymra for at eit tilbod som har betydd at dei har fått lyst på livet att, nå ser ut til å bli fjerna.
Vi ser også drastiske kutt for psykiatrien generelt i Sykehuset Innlandet i dei nye planane frå Helse Sør-Øst. Det er allereie teke ned 60 senger sidan 2013 og nåverande 280 senger skal ned til 170. Vi ser også at politiet i stadig større grad må ta seg av denne pasientgruppa. Vi har døme på kommunar som no må kjøpe dyre, private tenester utanfor sitt eige fylke fordi pasientar ikkje får nødvendig tilbod hjå Sykehuset Innlandet.
Svar fra Bent Høie · 10.02.2021
De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge og dimensjonere spesialisthelsetjenester. De skal sørge for at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er tilstrekkelig til enhver tid, men også sørge for en god balanse mellom døgn og poliklinisk/ambulante tjenester.
Spørsmålet fra representanten Aud Hove har vært forelagt Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst opplyser at divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet har gjennomført en grundig prosess for å sikre en helhetlig utvikling av det framtidige tilbudet innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Både ansatte, tillitsvalgte og representanter fra kommunehelsetjeneste har vært med i prosessen, der det er vurdert ulike forslag til endringer, deriblant flytting av døgnplasser fra Kringsjåtunet til divisjonens barne- og ungdomspsykiatriske avdeling på Sanderud.
Helse Sør-Øst RHF viser til at Sykehuset Innlandet HF peker på at i gjennomsnitt seks av ti døgnplasser innen psykisk helsevern for barn og unge var i bruk i 2019 og 2020. Sykehuset Innlandet ønsker å organisere behandlingstilbudene slik at flere ungdommer kan nås med tilbud som er tilpasset den enkeltes behov. De viser til at nye behandlingsmetoder har gitt mindre behov for døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn og unge. En større del av behandlingen blir utført både i hjem/skole og ved poliklinikkene. Mange unge får god hjelp både på poliklinikk og ved døgnenheter. Flere får likevel ikke det tilbudet som er best tilpasset den enkeltes behov. Enkelte trenger mer hjelp enn det polikliniske tilbudet, samtidig som det ikke er ønskelig eller hensiktsmessig med en innleggelse. For et barn eller en ungdom er innleggelse ved en døgnenhet et svært inngripende tiltak. Noen unge og deres familier ønsker heller ikke en slik løsning, selv om behandling og oppfølging i poliklinikk ikke er faglig tilstrekkelig. Sykehuset Innlandet HF vil samle tilbudene i et større fagmiljø for å kunne tilby et bredere tilbud til flere barn og unge som trenger døgnbehandling.
Dette innebærer blant annet at døgnplassene ved Kringsjåtunet ikke legges ned, men flyttes og samlokaliseres med døgntilbudet ved avdelingen på Sanderud. Representanten Aud Hove spør også om jeg mener at det er klokt å samle tilbudet som barn og unge får ved barne- og ungdomspsykiatriskavdeling ved Kringsjåtunet i et miljø med "..voksne rusavhengige og sterkt psykotiske" på Sanderud Sykehus. Sykehuset Innlandet HF understreker at barn- og unge vil ivaretas i en egen, ny og moderne enhet ved sykehuset på Sanderud, adskilt fra voksne pasientgrupper. De viser også til at det over mange år har vært behandlingstilbud for ungdom på Sanderud, og erfaringen er at ungdoms særskilte behov ivaretas godt. Enhetene på Sanderud har også et skoletilbud, på lik linje med tilbudet ved Kringsjåtunet. Tilbudet er godt integrert i dagens behandlingstilbud, og vil være det også videre fremover.
Sykehuset Innlandet HF opplyser videre at de planlagte endringene ikke vil medføre økonomiske innsparinger, men ressursene vil benyttes slik at flere barn og unge kan få tilbud om hjelp. Ambulante team er en del av det helhetlige behandlingstilbudet som vil være tilknyttet ulike enheter og jobbe aktivt ute i pasientenes nærmiljø. Denne typen ambulant arbeid omtales andre steder som «hjemmesykehus». Akutt-team har vist seg å kunne forebygge innleggelser og ha en viktig rolle i behandlingen mellom døgn og poliklinikk.
Representanten Aud Hove stiller også i sin begrunnelse spørsmål ved drastiske kutt for psykiatrien generelt i Sykehuset Innlandet i de nye planene fra Helse Sør-Øst. Det vises til at antall sengeplasser er redusert med 60 siden 2013. Dreining fra døgn- til dagbehandling er i tråd med nasjonale føringer. I tillegg har hele Sykehuset Innlandet gjennomført omstillinger de siste årene som følge av endret opptaksområde. Sykehustjenestene for befolkningen i Kongsvingerregionen ble den 1. februar 2019 overført fra Sykehuset Innlandet HF til Akershus universitetssykehus HF. Overføringen av Kongsvinger opptaksområde medførte en reduksjon i pasientgrunnlaget på 10 prosent i opptaksområdet til Sykehuset Innlandet. Antall sengeplasser ble justert i forhold til endret opptaksområde. Sykehuset Innlandet har i dag totalt 260 døgnplasser. I planene for framtidig sykehusstruktur ligger det inne totalt 230 døgnplasser.
Det foregår en kontinuerlig utvikling av tilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette gjøres på grunnlag av lokale behov og forhold, nye behandlingsmetoder som for eksempel nettbasert behandling, framskrivninger og andre relevante datakilder.
Samarbeid mellom tjenestenivåene er sentralt både i planlegging og gjennomføring av endringer. Dette er også tydeliggjort gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan og opprettelsen av de nye helsefellesskapene. Sykehuset Innlandet HF understreker at de legger føringene fra Nasjonal helse- og sykehusplan til grunn i sitt arbeid, og viser til at barn og unge er en av de prioriterte gruppene i helsefellesskapene. I omstillingsarbeidet legger de vekt på individuelle tilpasninger for pasientene gjennom samvalg og brukermedvirkning, og videreutvikling av samarbeidet mellom tjenestenivåene.
Jeg forutsetter og har tillit til at de regionale helseforetakene planlegger og videreutvikler tjenestene basert på den beste tilgjengelige kunnskapen til et hvert tidspunkt, og samarbeider med kommunene også om gjennomføring av endringene.
Helsedirektoratet sitt kosthaldsråd er å spise mange ulike matvarer for å få i deg alle næringsstoffa kroppen din treng. Matjungelen, som regjeringa peiker på i klimameldinga, skal vidareutvikle oppskrifter og informasjon retta mot våre barn og unge for å etablere gode vanar. Dei har ein meny fri for kjøt. Meiner statsråden det er rett at barnehagar og skular slik vert arena for kjøtskam ved å oppmoda barn og ungdom til eit kjøtfritt kosthald, og korleis har da regjeringa tenkt å legge om norsk jordbruk til å bli kjøtfritt?
Til Bent Høie, helse- og omsorgsministeren
Flyttet fra Sveinung Rotevatn, klima- og miljøministeren
Spørsmålet
Helsedirektoratet sitt kosthaldsråd er å spise mange ulike matvarer for å få i deg alle næringsstoffa kroppen din treng. Matjungelen, som regjeringa peiker på i klimameldinga, skal vidareutvikle oppskrifter og informasjon retta mot våre barn og unge for å etablere gode vanar. Dei har ein meny fri for kjøt.
Meiner statsråden det er rett at barnehagar og skular slik vert arena for kjøtskam ved å oppmoda barn og ungdom til eit kjøtfritt kosthald, og korleis har da regjeringa tenkt å legge om norsk jordbruk til å bli kjøtfritt?
Begrunnelse
Korleis vi utviklar samfunnet vårt er viktig for våre barn og unge si framtid. Barnehage og skule er ein viktig arena for kunnskap, refleksjon og det å lære å ta gode val. Dette er også tema i Klimaplanen med eit eige avsnitt med innsatsområde for barn og unge.
I Klimaplanen skriv også regjeringa at dei ynskjer å føre ein ambisiøs klimapolitikk som gjer at vi innfrir klimamåla samstundes som vi legg til rette for fleire jobbar, styrka velferd og berekraftig vekst i norsk økonomi. Verdiskaping er ein føresetnad. Regjeringa og jordbruket har inngått ei avtale om å redusere utsleppa og auke opptaket av klimagassar i jordbrukssektoren. I avtalen står det at det er fire hovudmål for jordbrukspolitikken; matsikkerheit og beredskap, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og eit berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar. Når ein les intensjonsavtala mellom jordbruket og regjeringa om reduserte klimagassutslepp står det ingenting der om å ha eit kjøtfritt jordbruk.
Svar fra Bent Høie · 04.02.2021
Stortingsmeldingen om klimaplan 2030, Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan 2021 – 2030, har ingen formuleringer om kjøttfritt kosthold. Den bygger på intensjonsavtalen med jordbruket som representanten også viser til. En del av intensjonsavtalen mellom regjeringen og jordbruksorganisasjonene omhandler "regjeringens arbeid med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren". Et av eksemplene på tiltak regjeringen ifølge intensjonsavtalen vil arbeide for er "Å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostholdsrådene". Spørsmålet om hvordan regjeringen har tenkt å legge om norsk jordbruk til å bli kjøttfritt, har derfor ingen rot i virkeligheten.
Omtale av kosthold i stortingsmeldingen er først og fremst en tydeliggjøring av at oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023) er viktig også i et klima- og bærekraftperspektiv. Stortingsmeldingen omtaler tiltak for å bedre kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og for å redusere matsvinn. Begge deler har med praktiske ferdigheter, vaner og kunnskap om mat og råvarer å gjøre. Klimaplanen løfter derfor fram blant annet tiltak for å bedre kompetansen og å spre gode modeller for mat- og måltidsordninger i barnehage, skole og skolefritidsordningen. Der er Matjungelen ett av flere verktøy.
Handlingsplan for bedre kosthold har som mål å øke andelen som har et kosthold i tråd med kostrådene. Det er helt riktig at Helsedirektoratets kostråd er å spise variert slik at vi får i oss mange ulike matvarer som bidrar med ulike næringsstoffer som kroppen trenger. Et sunt kosthold kan settes sammen på ulike måter. Kostråd nr. 1 er å ha et "variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker". Vel halvparten av voksne menn og en av tre voksne kvinner inntar mer enn de 500 gram med rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i uken som er øvre anbefalt mengde. 9-åringer spiser fem ganger så mye kjøtt som fisk. Barn og unge spiser også for lite frukt, grønnsaker og grove kornvarer.
Aktivitetsprogrammet Matjungelen, som driftes av den sosiale entreprenøren Folkelig på oppdrag fra Helsedirektoratet, har som mål at barna kan få oppdage, oppleve og utforske en jungel av mat som er bra for både kroppen og kloden. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen er programmet nå et tilbud til SFO i hele landet, og 25 000 barn på 250 skolefritidsordninger i 76 kommuner har så langt takket ja til å delta. Deltakelse må forankres i kommunene.
Ett av punktene i regjeringserklæringen er å bidra med veiledning og kunnskap for bedre kosthold i SFO/AKS. Det arbeides nå med ny rammeplan for SFO der mat og måltider, bærekraftige matvaner og forbruk vil være tema. Da er nettopp Matjungelen et nyttig verktøy og tilbud. Matjungelen er et univers utviklet spesielt for SFO med aktiviteter for barn som blant annet dyrking og sanseløype, nye smaker, e-læring for personalet og en oppskriftsbank. Det gis ingen signaler om at kjøtt ikke skal være en del av kostholdet. Det er oppskrifter både med egg, ost, melk og også noe kjøtt.
Fra Helsedirektoratet som følger opp arbeidet med Matjungelen, har departementet mottatt følgende utdyping om oppskriftene:
"Når det gjelder oppskriftsbanken er den ment som inspirasjon til SFO og er fremdeles under utvikling. Matjungelen har til nå fokusert på #MerAv-satsingen til myndighetene; mer grønt, mer grovt, mer fisk og sjømat. Matjungelen har erfart at SFO trenger inspirasjon til oppskrifter som øker inntaket av disse tre matvaregruppene. Derfor har denne typen matretter så langt blitt prioritert når Matjungelen har utviklet innholdet. Det betyr ikke at de anbefaler kjøttfrie menyer på SFO. I videre utvikling av oppskriftsbanken til Matjungelen vil det også være flere oppskrifter med kjøtt, men gjerne med en sunnere og mer klimavennlig vri".
#MerAv-satsingen som det her vises til er en del av oppfølgingen av intensjonsavtalen som er inngått mellom helsemyndighetene og matvarebransjen om samarbeid for sunnere kosthold. Helsedirektoratet utgir også en nettbasert Kokebok for alle. Denne kan lastes ned gratis og brukes i skole og SFO. Der er det et eget kapittel om kjøtt og kjøttoppskrifter. Videre har Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet en viktig rolle i å samle og formidle læringsressurser, inspirasjon og praksiseksempler om ernæring, mat og måltid til barnehage og skolesektoren. Eksempler og henvisninger utelukker på ingen måte kjøtt. Senteret bidrar også sammen med Helsedirektoratet i utviklingen av Matjungelen. Det er derfor lite hold i påstanden om at barn og unge oppfordres til et kjøttfritt kosthold slik representanten antyder.
Jeg håper representanten framover vil støtte opp om tiltak overfor barn og unge som bidrar til bedre praktiske ferdigheter, råvarekunnskap, engasjement og nysgjerrighet, samt bærekraft på matområdet. Jeg mener Matjungelen bidrar til det.
På spørsmål fra Senterpartiets stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand om det faglige grunnlaget for endringer i eksamen i matematikk svarte statsråden i november 2020 at regjeringen er opptatt av å involvere organisasjoner og fagmiljøer. Utdanningsdirektoratet har imidlertid i media bekreftet at ikke alle avgjørelser er fremlagt for fagmiljøer i forkant, og at rammene for eksamen var lagt før Matematikksenteret fikk oppdraget med å utvikle oppgaver til eksamen. Vil statsråden stanse omleggingen og involvere fagmiljøene slik at alle elever får muligheten til å vise sin kompetanse?
Til Guri Melby, kunnskaps- og integreringsministeren
Spørsmålet
På spørsmål fra Senterpartiets stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand om det faglige grunnlaget for endringer i eksamen i matematikk svarte statsråden i november 2020 at regjeringen er opptatt av å involvere organisasjoner og fagmiljøer. Utdanningsdirektoratet har imidlertid i media bekreftet at ikke alle avgjørelser er fremlagt for fagmiljøer i forkant, og at rammene for eksamen var lagt før Matematikksenteret fikk oppdraget med å utvikle oppgaver til eksamen.
Vil statsråden stanse omleggingen og involvere fagmiljøene slik at alle elever får muligheten til å vise sin kompetanse?
Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.
Meiner statsråden det er rimeleg at kinoar utan eige organisasjonsnummer, men som har tilbod på line med kinoar med organisasjonsnummer, risikerer å falle utanfor ordninga, og kva vil statsråden gjere for å rette opp i denne skeivheita?
Til Abid Raja, kultur- og likestillingsministeren
Spørsmålet
Meiner statsråden det er rimeleg at kinoar utan eige organisasjonsnummer, men som har tilbod på line med kinoar med organisasjonsnummer, risikerer å falle utanfor ordninga, og kva vil statsråden gjere for å rette opp i denne skeivheita?
Begrunnelse
På lik line med andre bransjar er kinobransja også hardt ramma av koronatiltaka. Det viser seg at kompensasjonsordninga for kultursektoren slår svært uheldig ut ved at berre nokre av kinoane kan søkje støtte da eitt av vilkåra for å søkje er krav om organisasjonsnummer.
Som eit døme får Hamar Kino og Gjøvik Kino, som er kommunale KF, kompensasjon, medan Lillehammer Kino, som også er kommunalt men utan eige organisasjonsnummer, ikkje blir kompensert.
Desse tre kinoane er veldig like i størrelse. Ved å bruke organisasjonsnummer som krav for at kinoen kan få støtte utelukkar ein brorparten av norske kinoar. Resultatet er at det er dei store kinoane i sentrale strøk som får støtte, medan dei mindre kinoane i distrikta ikkje får moglegheit til å søkje. Fram til no har ca. 40 av 205 kinoar fått støtte.
Svar fra Abid Raja · 12.06.2020
Kompensasjonsordningen for arrangører i kultursektoren forvaltes av Kulturrådet i tråd med regler fastsatt i forskrift 3. april 2020 om midlertidig kompensasjonsordning for arrangører i kultursektoren ved avlysning, stenging eller utsettelse av arrangementer som følge av covid-19-utbruddet (heretter "forskriften").
Det ble ansett som viktig å få ordningen på plass så raskt som mulig, og det har vært en forutsetning at ordningen skal være mest mulig automatisk og enkel å administrere.
Kompensasjonsordningen for kultursektoren er foreslått forlenget og justert i Prop. 117 S (2019–2020) og i Prop. 127 S (2019–2020). Kulturdepartementet vil fastsette regelverk for fordeling av midlene etter at Stortinget har behandlet saken. Det er ikke lagt opp til å endre kravene til arrangøren som følger av forskriften.
Forskriften krever at arrangører må være registrert i Enhetsregisteret, og at den som skal kvalifisere for kompensasjon, "i hovedsak formidler, eller gjør kunst og kultur tilgjengelig til allmennheten". Arrangører som mottar 60 % eller mer av sine inntekter fra offentlig tilskudd i 2019, er ikke søkeberettigede for kompensasjon i denne ordningen. Disse vilkårene skal sikre at kompensasjon kommer selvstendige arrangører som har kunst- og kulturformidling som hovedformål, til gode.
Kommunale kinoer uten eget organisasjonsnummer er ikke selvstendige arrangører, men utgjør en enhet innenfor offentlig virksomhet. Kravet om at søkere må være registrert som selvstendig organisasjon i Enhetsregisteret er avgjørende for å sikre at det er den faktiske arrangøren, og ikke andre, som mottar kompensasjon. Jeg legger derfor til grunn at dette vilkåret må fastholdes.
Kulturdepartementet er klageinstans for Kulturrådets vedtak etter forskriften for kompensasjonsordningen. Departementet har behandlet to saker der kinovirksomheter er organisert som en avdeling i kommunen, uten eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. I begge sakene er det fattet vedtak om ikke å ta klagene til følge.
Vil statsråden ta initiativ til ein gjennomgang av praksisen kring aktsomheitskarta og gjere den enklare, mindre kostnadskrevande for den enkelte og meir tydeleg for kva handlingsrom kommunane har i dag til å godkjenne enkle bygge- eller utbedringstiltak?
Til Tina Bru, olje- og energiministeren
Spørsmålet
Vil statsråden ta initiativ til ein gjennomgang av praksisen kring aktsomheitskarta og gjere den enklare, mindre kostnadskrevande for den enkelte og meir tydeleg for kva handlingsrom kommunane har i dag til å godkjenne enkle bygge- eller utbedringstiltak?
Begrunnelse
Formålet og intensjonen med aktsomheitskarta for jord- og flomskred frå NVE er gode, men det viser seg at dei er veldig grovmaska og gjev uheldige utslag i mange kommunar og store kostnadar for mange grunneigarar.
Aktsomheitsområda gjeld område som kan vere utsett for flom, ras og skred og gjeld; hellande terreng. Aktsomheitskarta er nasjonale kart utarbeidd av NVE på oversiktsnivå og gjev eit bilde på kva område som bør vurderast nærare ved utbygging. Ved nybygg og påbygg til bustadar, hytter og driftsbygningar m.m. er kravet at det i løpet av tusen år ikkje skal vere sannsynleg at det går meir enn eitt skred. Områda er utpeikt på bakgrunn av digitale hydrologiske datamodellar og helningskart og har som oftast ikkje vore befart. I tillegg blir områda som blir avmerka som «aktsomheitsområde» lagt inn i kartet med ein sikkerheitsmargin for å vere på den sikre sida.
Praksisen ved bruk av aktsomheitskarta utløyser store kostnader for den enkelte som t.d. ynskjer å bygge.
Grunnen til at kommunane stiller krav om utredning er på grunn av at kommunen vil kunne risikere eit regresskrav frå forsikringsselskap om dei gjev løyve til at nokon bygger i eit område der aktsomheitskarta viser at det er ein teoretisk moglegheit for skred/ras/flom. Forsikringsselskapa vil i det lengste unngå utbetalingar og vil stille spørsmål ved den faglege utredninga.
Aktsomheitskarta, slik dei ligg i dag, kan sikkert brukast som regionale og nasjonale føringar ved planlegging av nye byggeområde til privat- eller næringsformål, men når karta blir så grovmaska at dei dekkjer omtrent heile kommunen og eksisterande eigedommar og bygg blir dette vanskeleg å handheve.
Det kan vere fleire løysingar her som at aktsomheitskarta bør bli meir detaljerte, at det blir utarbeidd faresonekart i alle kommunar eller at kommunane får ein klårare instruks og delegert mynde til å avgjere utan fordyrande rapportar for den enkelte.
Allereie utbygde tomtar og eigedommar innanfor det aktsomheitskartet som ligg der i dag bør ikkje få restriksjonar på alminneleg aktivitet og byggetiltak som er innanfor ramma av andre aktuelle regelverk. Kommunane har kunnskap om og lokal kjennskap til sine område og bør kunne gje dispensasjon frå reglane der kartet verkar heilt urimeleg.
Svar fra Tina Bru · 10.06.2020
Eg forstår godt at det kan opplevast krevjande med avgrensingar på utbygging, spesielt i områder ein opplever som trygge og har budd lenge. Samtidig er styring av arealbruken gjennom god arealplanlegging avgjerande for å motverke tap og skader frå flaum og skred.
Aktsemdskarta er nasjonalt dekkjande kartseriar som viser område som potensielt er utsette for fare. Det er brukt landsdekkjande terrengmodellar. Det er ikkje gjort feltarbeid ved utarbeiding av karta, og det er heller ikkje vurdert lokale effektar som klima, skog eller sikringstiltak. Dette betyr som representanten peikar på at resultata er grove. NVE prioriterer heile tida å forbetre aktsemdskarta. Den statlege bistanden til å gjennomføre flom- og skredkartlegging er auka betydeleg under denne regjeringa.
Plan- og bygningslova er eit viktig verktøy for å ivareta omsynet til samfunnssikkerheit i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunen har som bygningsmynde ansvaret for å sjå til at tilstrekkeleg sikkerheit mot flaum og skred er dokumentert i den enkelte bygge- eller dispensasjonssaka. Etter plan- og bygningslova kan ikkje kommunen gi løyve til ny utbygging viss det ikkje er dokumentert at byggegrunnen er tilstrekkeleg sikker. Tiltakshavar har ansvar for å dokumentere overfor kommunen at kravet til sikker byggegrunn er oppfylt. Byggteknisk forskrift angir kva for sikkerheitsnivå som gjeld for ulike typar utbygging.
NVE gjev råd og rettleiing til kommunane når det gjeld krav til sikkerheit og til arealplanar og bygge- og dispensasjonssaker. Aktsemdskarta er i praksis det viktigaste hjelpemidlet for å avklare om eit område er tilstrekkeleg sikkert mot flom eller skred, eller om det er nødvendig med meir detaljerte utgreingar.
I alle regulerings- og byggesaker er det krava til sikkerheit i Byggteknisk forskrift som gjeld. Aktsemdskarta endrar ikkje på dette. Utan aktsemdskarta er det tiltakshavar eller kommunen som måtte syte for naudsynt dokumentasjon av sikkerheita etter plan- og bygningslova og forskrifta.
Aktsemdsområda vil som oftast kunne justerast ved ei nærare kartlegging av faren. I dei fleste tilfelle vil dette krevje fagleg ekspertise. Nokre gonger er forholda slik at ein ser at aktsemdskartet ikkje kan stemme. I slike høve kan kommunen sjølv gjere ei konkret vurdering om den har kompetanse til det, men slik at vurderinga kan etterprøvast.
Eg er klar over at aktsemdskarta er grove, men meiner samstundes at slike kart har ein viktig funksjon. Det er viktig å gjere karta betre, men det grunnleggjande er at vi må gjere det vi kan for å ikkje byggje oss inn i nye fareområde.
Det er stor uro fleire stader i landet på grunn av ekstremt store snømengder og lite snøsmelting og fleire stader har det over fleire år no vore ei oppbygging i elveleie av grus og lausmasse. Dette gjeld både side- og hovudvassdrag. Det kommunar og grunneigarar møter når dei vil gjere tiltak er mangel på midlar, men minst like utfordrande eit oppdelt ansvar og eit regel- og lovverk som det er vanskeleg å nå gjennom i og få oversikt over. Vil statsråden ta initiativ til å forenkle og rydde i dette?
Til Tina Bru, olje- og energiministeren
Spørsmålet
Det er stor uro fleire stader i landet på grunn av ekstremt store snømengder og lite snøsmelting og fleire stader har det over fleire år no vore ei oppbygging i elveleie av grus og lausmasse. Dette gjeld både side- og hovudvassdrag. Det kommunar og grunneigarar møter når dei vil gjere tiltak er mangel på midlar, men minst like utfordrande eit oppdelt ansvar og eit regel- og lovverk som det er vanskeleg å nå gjennom i og få oversikt over.
Vil statsråden ta initiativ til å forenkle og rydde i dette?
Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.
Kva vil statsråden gjere for å styrke det førebyggande arbeidet mange treng for å forhindre flaumskadar, og for å få fortgang i dette viktige arbeidet?
Til Tina Bru, olje- og energiministeren
Spørsmålet
Kva vil statsråden gjere for å styrke det førebyggande arbeidet mange treng for å forhindre flaumskadar, og for å få fortgang i dette viktige arbeidet?
Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.
Mener statsråden at politiet ikke trenger å gjennomføre reelle og tverretatlige beredskapsanalyser som grunnlag for politiberedskapen i distriktene?
Til Monica Mæland, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Mener statsråden at politiet ikke trenger å gjennomføre reelle og tverretatlige beredskapsanalyser som grunnlag for politiberedskapen i distriktene?
Begrunnelse
I GD torsdag 23. april er det et stort oppslag der en politibetjent, som har doktorgrad innen samfunnssikkerhet og mange års erfaring som politibetjent i Nord-Gudbrandsdal, går ut og varsler følgende:
«Vi har ikke lenger beredskap som ivaretar tryggheten til publikum, egne mannskaper eller andre nødetater ved alvorlige hendelser i Nord-Gudbrandsdalen.»
Han mener Politidirektoratet må vurdere om Innlandet politidistrikt kan legge beredskapsnivået på et så lavt nivå. Det ligger nå an til at politibetjenter vil bli sendt på oppdrag alene, med beskjed om at det kommer en kollega innen en times tid.
Innlandet politidistrikt skal senke sitt ambisjonsnivå med 49 millioner kroner det kommende året som følge av statsbudsjettet for 2020. Det vil føre til at vaktordninger blir endret. Hjemme- og beredskapsvakter kuttes ned og antall patruljer reduseres fra to til en i Nord-Gudbrandsdalen i deler av døgnet. Dette er to dalfører med store avstander og vi har de siste årene mange eksempler på at politiet kommer sist til ulykkessteder og at folk i akutte politisituasjoner må vente lenge på hjelp. Vi har også tilfeller der publikum selv har måttet ta grep i påvente av politiet, for eksempel på Grotli høyfjellshotell i påska 2018.
Det blir uttalt at publikummet skal være trygge på at politiet kommer når det virkelig er behov, men dersom politiet ikke er i beredskap i utgangspunktet vil jo det bli vanskelig. Ingen vet når det virkelige behovet er der, og det er jo det beredskap handler om.
Jeg er kjent med at Innlandet politidistrikt ikke støtter seg til beredskapsanalyser i politiberedskapen, og at de setter i verk tjenestelister som fører til systematiske brudd på responstidskrava. Slik jeg leser det som står i GD ser ut til at politiet i større og større grad blir avhengige av andre blålys-etater, og derfor bør politiet involvere andre etater og beredskapsorganisasjoner i beredskapsplanlegging.
Responstidsmålinger fra politiet i Innlandet er basert på et gjennomsnitt. Det gir et feil bilde på responstiden i distriktene og gir et feil bilde av beredskapsbildet. Alle hendelser der politiet kommer kritisk for sent blir borte med denne målemetoden. Det er nettopp disse hendelsene som burde blitt evaluert, som grunnlag for justeringer av beredskapen for å sikre alle innbyggere i politidistriktet.
På regjeringens nettsider står det under «Hovedprinsipper for beredskapsarbeider» under 1. Ansvarsprinsippet at:
«Den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.»
Når vi kan lese i GD torsdag 23. april at Nord-Gudbrandsdal alpine Redningsgruppe, som utfører redningsaksjoner i fjellheimen, baserer seg på et samarbeid med brannvesenet fordi de vet at politiet ikke dukker opp før etter en time, blir jeg bekymra.
Når vi kan lese i GD torsdag 23. april at politimesteren i Innlandet politidistrikt svarer at det er greit at brannvesenet må ta politioppgaver, blir jeg bekymra, selv om politimesteren poengterer at de har et godt samarbeid med de andre nødetatene. Han peker også på at grunnen til at brannmannskapet er framme før politiet er fordi de er lokalt til stede. Dette kan tyde på for lite ressurser til å prioritere tilstedeværelse for politiet i hele Innlandet, eller så tyder det på en organisasjonsstruktur som sentraliserer politiressursene. Vi ser at stillinger sentraliseres med begrunnelse i at annen type kriminalitet som skal løses, men det løser ikke beredskapsbehovet og responstiden i Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen spesielt. Dette er heller ikke unikt for dette distriktet, men gjelder også for mange andre distriktskommuner.
Svar fra Monica Mæland · 30.04.2020
Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 1421 fra samme stortingsrepresentant.
Lenke: https://spoersmaal.stortinget.no/spoersmaal/skriftligespoersmaal/skriftligspoersmaal/57486
Mener statsråden at det er greit at de som bor i Nord-Gudbrandsdal i større og større grad kan risikere å måtte vente over en time på hjelp fra politiet?
Til Monica Mæland, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Mener statsråden at det er greit at de som bor i Nord-Gudbrandsdal i større og større grad kan risikere å måtte vente over en time på hjelp fra politiet?
Begrunnelse
I GD torsdag 23. april er det et stort oppslag der en politibetjent, som har doktorgrad innen samfunnssikkerhet og mange års erfaring som politibetjent i Nord-Gudbrandsdal, går ut og varsler følgende:
«Vi har ikke lenger beredskap som ivaretar tryggheten til publikum, egne mannskaper eller andre nødetater ved alvorlige hendelser i Nord-Gudbrandsdalen.»
Han mener Politidirektoratet må vurdere om Innlandet politidistrikt kan legge beredskapsnivået på et så lavt nivå. Det ligger nå an til at politibetjenter vil bli sendt på oppdrag alene, med beskjed om at det kommer en kollega innen en times tid.
Innlandet politidistrikt skal senke sitt ambisjonsnivå med 49 millioner kroner det kommende året som følge av statsbudsjettet for 2020. Det vil føre til at vaktordninger blir endret. Hjemme- og beredskapsvakter kuttes ned og antall patruljer reduseres fra to til en i Nord-Gudbrandsdalen i deler av døgnet. Dette er to dalfører med store avstander og vi har de siste årene mange eksempler på at politiet kommer sist til ulykkessteder og at folk i akutte politisituasjoner må vente lenge på hjelp. Vi har også tilfeller der publikum selv har måttet ta grep i påvente av politiet, for eksempel på Grotli høyfjellshotell i påska 2018.
Det blir uttalt at publikum skal være trygge på at politiet kommer når det virkelig er behov, men dersom politiet ikke er i beredskap i utgangspunktet vil jo det bli vanskelig. Ingen vet når det virkelige behovet er der, og det er jo det beredskap handler om.
Jeg er kjent med at Innlandet politidistrikt ikke støtter seg til beredskapsanalyser i politiberedskapen, og at de setter i verk tjenestelister som fører til systematiske brudd på responstidskrava. Slik jeg leser det som står i GD ser ut til at politiet i større og større grad blir avhengige av andre blålys-etater, og derfor bør politiet involvere andre etater og beredskapsorganisasjoner i beredskapsplanlegging.
Responstidsmålinger fra politiet i Innlandet er basert på et gjennomsnitt. Det gir et feil bilde på responstiden i distriktene og gir et feil bilde av beredskapsbildet. Alle hendelser der politiet kommer kritisk for sent blir borte med denne målemetoden. Det er nettopp disse hendelsene som burde blitt evaluert, som grunnlag for justeringer av beredskapen for å sikre alle innbyggere i politidistriktet.
På regjeringens nettsider står det under «Hovedprinsipper for beredskapsarbeider» under 1. Ansvarsprinsippet at:
«Den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige
beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.»
Når vi kan lese i GD torsdag 23. april at Nord-Gudbrandsdal alpine Redningsgruppe, som utfører redningsaksjoner i fjellheimen, baserer seg på et samarbeid med brannvesenet fordi de vet at politiet ikke dukker opp før etter en time, blir jeg bekymra.
Når vi kan lese i GD torsdag 23. april at politimesteren i Innlandet politidistrikt svarer at det er greit at brannvesenet må ta politioppgaver, blir jeg bekymra, selv om politimesteren poengterer at de har et godt samarbeid med de andre nødetatene. Han peker også på at grunnen til at brannmannskapet er framme før politiet er fordi de er lokalt til stede. Dette kan tyde på for lite ressurser til å prioritere tilstedeværelse for politiet i hele Innlandet, eller så tyder det på en organisasjonsstruktur som sentraliserer politiressursene. Vi ser at stillinger sentraliseres med begrunnelse i at annen type kriminalitet som skal løses, men det løser ikke beredskapsbehovet og responstiden i Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen spesielt. Dette er heller ikke unikt for dette distriktet, men gjelder også for mange andre distriktskommuner.
Svar fra Monica Mæland · 30.04.2020
Jeg viser til at skriftlig spørsmål nr. 1421 og 1422 fra stortingsrepresentant Hove, som begge omhandler politiberedskapen, herunder responstid og tverretatlig samarbeid. Jeg ser det som mest hensiktsmessig å svare på begge spørsmålene i dette svaret.
Aksesstid på nødnummer 112 og responstid for ekstraordinære hendelser, herunder hendelser der liv er direkte truet samt andre hendelser som krever umiddelbar respons fra politiet, er begge relevante indikatorer på politiberedskapen. Departementet innførte krav til responstid og aksesstid på nasjonalt plan fra henholdsvis 2015 og 2016. På bakgrunn av disse kravene har Politidirektoratet utarbeidet krav for det enkelte politidistrikt.
Å oppnå kontakt med politiet på nødnummer 112 er viktig, både ut fra publikums behov for rask hjelp og for politiets evne til rask og effektiv håndtering av et oppdrag. Politiet nasjonalt besvarte tilnærmet 98 prosent av alle henvendelser til nødnummeret 112 innen 20 sekunder i 2019. Dette er en forbedring på 1,2 prosentpoeng fra 2018, til tross for at antall nødsamtaler til politiets operasjonssentraler har økt.
Responstid er tiden det tar fra politiets operasjonssentral mottar melding om en hendelse til politiet er fremme ved hendelsen. Det er viktig at politiet responderer raskt for å kunne redde liv, redusere skadeomfang og bidra til å oppklare kriminalitet. Kravene som stilles til politiets responstid gir en indikasjon på hva befolkningen kan forvente av politiet når det haster. Det stilles krav til hvilken responstid politiet skal holde seg under i 80 prosent av hasteoppdragene. Eksempelvis vil krav til responstid på 30 minutter bety at 80 prosent av hasteoppdragene skal ha responstid på 30 minutter eller mindre.
Det tas også hensyn til befolkningstetthet ved fastsettelse av responstidskrav. Det er satt ulike krav for ulike tettstedskategorier: Under 2000 innbyggere, mellom 2000 og 20000 innbyggere og over 20000 innbyggere. Når det gjelder Innlandet politidistrikt, som stortingsrepresentanten viser til, rapporterer Politidirektoratet at politidistriktet så langt i år har innfridd responstidskravene i alle de tre tettstedskategoriene. Dette inkluderer den minste tettstedskategorien som Nord-Gudbrandsdal er en del av. Innlandet politidistrikt har hittil i år hatt 176 oppdrag det er stilt responstidskrav til (hasteoppdrag) i den minste tettstedskategorien, og at responstiden har vært innenfor kravet på 34 minutter.
Når det gjelder tverretatlig beredskapssamarbeid, jobber alle de tre nødetatene etter prinsippet om at liv og helse skal prioriteres. Det vil være oppdrag der etatene utfører arbeid innenfor en annen nødetats ansvarsområde fordi det er hensiktsmessig. Det gjennomføres samarbeidsmøter mellom etatene på både distrikts- og nasjonalt nivå. Nødetatene har utarbeidet felles nasjonale rutiner for trippelvarsling. Verktøyet skal bidra til å gi en felles forståelse for situasjonen, bedre samhandling og kortere responstid. Dersom brannvesenet kommer først til et skadested henvises det til brann og eksplosjonsvernloven § 12 b) "Leder av brannvesenet har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet".
Slik har Aud stemt over lovene
Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Aud møtte som vararepresentant da 26 av dem ble vedtatt: stemte for 11, mot 3 og er registrert som ikke til stede ved 12.
Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.
Endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon)Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon)Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern)Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (integreringspakke II)Endringer i statsborgerloven (tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser)Endringer i motorferdselloven (båter med elmotor på små vann mv.)Midlertidige endringer i smittevernloven (oppholdssted under innreisekarantene mv.)Lov om endringar i deltakerloven og havressurslova (endringar i kvotesystemet)Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19Vis 16 lovsaker til
Midlertidige endringer i petroleumsskattelovenLov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven)Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon)Endringer i friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)Representantforslag om ny bestemmelse i naturmangfoldloven § 18 om bestandsmål for rovviltEndringer i naturmangfoldloven (nødverge til forsvar for bufe mv. og etablering av Rovviltklagenemnda)Endringer i utlendingsloven mv. (utlevering av opplysninger til politiet mv.)Endringer i utlendingsloven (oppnevning av nemndmedlemmer til Utlendingsnemnda)Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte ande lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon)Endringer i bioteknologiloven mv.Midlertidige endringer i utlendingsloven (tilpasninger som følge av utbruddet av covid-19)Endringer i kringkastingsloven mv. (tiltak mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge)Endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til utvisning m.m.)Midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19Endringer i midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)Lov om medisinsk utstyr og EØS-komiteens om innlemmelse i EØS-avtalen om in vitro-diagnostisk medisinsk utstyrStemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 094 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 30.03.2023 | Representantforslag om strakstiltak mot forskjellskrisa Arbeids- og sosialkomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 30.03.2023 | Representantforslag om strakstiltak mot forskjellskrisa Arbeids- og sosialkomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om strakstiltak mot forskjellskrisa Arbeids- og sosialkomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om strakstiltak mot forskjellskrisa Arbeids- og sosialkomiteen | Forslag nr. 5 på vegne av R. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om strakstiltak mot forskjellskrisa Arbeids- og sosialkomiteen | Forslag nr. 4 på vegne av R. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om bedre og raskere integrering i hele landet Kommunal- og forvaltningskomiteen | Forslag nr. 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om bedre og raskere integrering i hele landet Kommunal- og forvaltningskomiteen | Forslag nr. 2 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om bedre og raskere integrering i hele landet Kommunal- og forvaltningskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om bedre og raskere integrering i hele landet Kommunal- og forvaltningskomiteen | Forslag nr. 4 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 30.03.2023 | Representantforslag om bedre og raskere integrering i hele landet Kommunal- og forvaltningskomiteen | Forslag nr. 5 på vegne av SV. | Mot | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 1970Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.