Audun Lysbakken

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.07.2025

Regjeringen tar klimaendringer og økt forekomst av ekstremvær på største alvor og har derfor iverksatt en rekke tiltak for å styrke samfunnets samlede beredskap, både på kort og lang sikt. Jeg vil vise til Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen og Meld. St. 27 (2023-2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred, som inneholder en rekke tiltak som direkte adresserer ekstremværberedskap. Klimaendringer fører til mer alvorlige og intense naturhendelser og beredskapen må tilpasses dette, både nasjonalt og lokalt.

Ekstremværberedskap handler ikke bare om å reagere når krisen inntreffer, men om å være forberedt. Regjeringen bygger derfor en beredskapskultur i hele samfunnet, hvor både myndigheter og innbyggere har en rolle å spille.

En rekke ulike typer naturhendelser vil kunne inntreffe som flom, skred, skogbrann etc. Hvilke konkrete beredskapsressurser som kreves for å håndtere en hendelse vil avhenge av hendelsens karakter.

Håndtering av skogbrann er først og fremst et kommunalt ansvar. Staten stiller med ressurser som forsterker dette, som Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Disse gjør en viktig innsats i arbeidet med å støtte brannmannskapene på bakken. Statens skogbrannhelikopter er i beredskap fra 15. april til 15. august. Ved stor skogbrannfare setter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) flere helikoptre i beredskap, så lenge det er helikoptre tilgjengelig.

Det er etablert gode varslingstjenester for flom- og skredfare i Norge. Tidlig og god varsling fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Meteorologisk institutt i samspill med statsforvalterne er trukket fram i DSBs evalueringsrapport «Evaluering av ekstremværet Hans – forebygging, beredskap og håndtering» (september 2024) som avgjørende for en god og samordnet innsats under håndteringen av ekstremværet Hans. Disse tjenestene blir utviklet videre med tanke på å gi et stadig bedre grunnlag for beredskapen.

I 2025 ble statsforvalterne styrket med 34 mill. kroner, blant annet for å understøtte kommunenes beredskapsarbeid.

Svar fra klima- og miljøministeren · 22.04.2025

Det har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget for politikken for CO₂-håndtering gjennom flere regjeringsperioder, og Norge er blant de ledende på dette arbeidet i Europa. Langskip-prosjektet vil etter planen ferdigstilles i løpet av sommeren 2025, og nylig fattet selskapet bak transport- og lagerdelen av prosjektet, Northern Lights, investeringsbeslutning for fase 2 av prosjektet. Northern Lights har fått tilsagn om 130 millioner euro i støtte fra EU-programmet Connecting Europe Facility (CEF). I tillegg har Hafslund Celsio besluttet å investere i CO₂-fangst fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, som en del av Langskip.

På oppdrag for Energidepartementet har Oslo Economics og Sintef Energi utredet virkemidler som kan realisere utslippskutt gjennom CO₂-håndtering i norsk industri og avfallsforbrenning. Parallelt har Oslo Economics på oppdrag for Miljødirektoratet utredet virkemidler for industriell karbonfjerning.

Som oppfølging av Stortingets anmodning (Prop. 1 S (2024-2025), Innst. 2 S (2024-2025), vedtak 90 og 91) har Gassnova, Miljødirektoratet, Enova og Siva fått som oppdrag å utrede forslag til slike virkemidler. Regjeringen vil redegjøre for arbeidet i forslag til statsbudsjett for 2026.

Svar fra samferdselsministeren · 28.03.2025

I tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 1240 av 14. februar har jeg opplyst at Statens vegvesen pr. februar 2025 har anslått en ressursbruk på Hordfast på om lag 55 mill. kr i 2025 og at om lag halvparten av dette er knyttet til arbeid utført i 2024, men der utbetalingen skjer i 2025.

I tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 1513 av 17. mars har jeg informert om at det pr. februar 2025 i tillegg til Hordfast er lagt opp til planleggingsaktivitet på prosjekter som ikke ligger i planporteføljen i Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) på om lag 90 mill. kr i 2025. Her fremkommer det også at dette inkluderer arbeid utført i 2024 der betalingen skjer i 2025.

Samferdselsdepartementet har fått opplyst fra Statens vegvesen at det pr. februar 2025 er lagt opp til planleggingsaktivitet på følgende prosjekter som ikke ligger i planporteføljen i NTP (prognose for 2025 i parentes):

- E18 Ramstadsletta–Nesbru (33 mill. kr)

- E10 Fiskebøl–Nappstraumen (6,2 mill. kr)

- E39 Julbøen–Molde (0,2 mill. kr)

- E39 Ådland-Svegatjørn inkl. Fjordkrysning av Bjørnafjorden (55 mill. kr, hvorav 27 mill. kr går til å dekke tidligere forbruk)

- Rv. 5 Kaupanger–Loftenes (1 mill. kr, hvorav 0,1 mill. kr går til å dekke tidligere forbruk)

- E39 Knarvik–Ostereidet (0,7 mill. kr)

- E39 Vegsund–Breivika (0,8 mill. kr, hvorav 0,3 mill. kr går til å dekke tidligere forbruk)

- E39 Byrkjelo–Sandane (1,6 mill. kr)

- E39 Fjøsanger–Arna (9,9 mill. kr)

- E39 Byrkjelo–Svarstad (0,7 mill. kr)

- E8 Storskreda–Kantornes (3 mill. kr, hvorav 2,9 mill. kr går til å dekke tidligere forbruk)

- E39 Bokn–Bømlafjorden (35 mill. kr, hvorav 4,3 mill. kr går til å dekke tidligere forbruk)

For E18 Ramstadsletta–Nesbru er det i tillegg foreløpig lagt opp til at om lag 10 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3 vil benyttes til planleggingsaktivitet i 2025.

Svar fra klima- og miljøministeren · 24.03.2025

I perioden fra stortingsvalget i 2021 og fram til nå er det vernet i alt 268 skogområder med et samlet areal på 563 kvadratkilometer hvorav 325 kvadratkilometer er produktiv skog.

I samme periode er omfanget av skogvern økt fra ca. 5,1 prosent til ca. 5,4 prosent av skogen i Norge, og fra ca. 3,8 prosent til ca. 4,1 prosent av den produktive skogen i Norge.

Svar fra samferdselsministeren · 17.03.2025

Mål, økonomiske rammer og portefølje av utbyggingsprosjekter i Meld. St 14 (2023-2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 samt innpassing av Stortingets vedtak i saken, jf. omtale i Prop. 1 S (2024-2025) på s. 25, er utgangspunktet for Statens vegvesens planleggingsaktivitet. Statens vegvesen er gitt føringer om å tilpasse planleggingsaktiviteten slik at det er mulig å starte de særskilt prioriterte prosjektene i første seksårsperiode og gjennomføre planporteføljen på tolv år. Det er også gitt føringer om å tilpasse planleggingsaktiviteten til den til enhver tid gjeldende innfasing av planen, slik at det ikke brukes unødig mye ressurser på planlegging sett opp mot hva det er rom for å gjennomføre av tiltak, jf. nærmere omtale i kapittel 13.8 i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.

For de prioriterte prosjektene gjelder føringen i Nasjonal transportplan 2025–2036 om at dersom prosjektene ikke endres, gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Målet er at disse kan starte første seksårsperiode. Systemet med porteføljestyring gir fleksibilitet i den videre oppfølgingen. Gjennomføringen av porteføljene vil avhenge av ressursbruken i det enkelte budsjettår.

Innenfor avsatt ramme til investeringer er det Statens vegvesen som vurderer behovet for midler til pågående planarbeid og grunnerverv gjennom året. I Prop. 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet er det oppgitt midler til planlegging og grunnerverv dersom anslåtte utgifter til et prosjekt overstiger 25 mill. kr i løpet av budsjettåret.

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1240 av 14. februar. Her fremkommer det at Statens vegvesen pr. februar 2025 har anslått en ressursbruk på Hordfast på om lag 55 mill. kr i 2025. Om lag halvparten av dette er knyttet til arbeid utført i 2024, men der utbetalingen skjer i 2025. Som kjent er det i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt opp til å fullføre reguleringsplanarbeidet for Hordfast.

Samferdselsdepartementet har fått opplyst fra Statens vegvesen at det pr. februar 2025 også er lagt opp til planleggingsaktivitet på følgende prosjekter som ikke ligger i planporteføljen i NTP, i tillegg til Hordfast:

- E18 Ramstadsletta–Nesbru

- E10 Fiskebøl–Nappstraumen

- E39 Julbøen–Molde (Møreaksen)

- Rv. 5 Kaupanger–Loftenes

- E39 Knarvik–Ostereidet

- E39 Vegsund–Breivika

- E39 Byrkjelo–Sandane

- E39 Fjøsanger–Arna (Ringvei øst)

- E39 Byrkjelo–Svarstad

- E8 Storskreda–Kantornes

- E39 Bokn–Bømlafjorden

Det er foreløpig anslått at disse arbeidene vil summere seg til om lag 90 mill. kr i 2025. Dette inkluderer arbeid utført i 2024 der betalingen skjer i 2025. For at planene skal være av nytte i fremtiden legger vi opp til at Statens vegvesen skal sluttføre påbegynte planleggingsprosesser. Dette er riktig og god ressursbruk.

Svar fra samferdselsministeren · 21.02.2025

Prosjektet E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) ligger i utviklingsporteføljen i Nasjonal transportplan 2025-2036. Som omtalt i meldingen (s. 180) har regjeringen lagt opp til at reguleringsplanen for prosjektet skal fullføres. Dette vil gi det beste grunnlaget for å vurdere prosjektet ved en senere rullering av porteføljen når handlingsrommet tillater det.

E39 Ådland-Svegatjørn er et teknologisk komplisert og svært omfattende prosjekt. En høy andel av planleggingskostnadene er teknologiutvikling (FoU) blant annet knyttet til broløsning over Bjørnafjorden. Det er ved utgangen av 2024 brukt om lag 1 622 mill. løpende kr til planlegging av prosjektet. Dette tilsvarer 2 121 mill. 2025-kr.

Stortingets votering over Nasjonal transportplan 2025-2036 fant sted 20. juni 2024. Forbruket til prosjektet er om lag 17, 8 mill. kr for perioden 1. juli – 31. desember 2024. Kostnaden for 2025 avhenger av flere forhold, prognose for ressursbruk er per i dag på om lag 55 mill. kr, der om lag halvparten av dette er knyttet til tidligere utført arbeid og der den største usikkerheten er knyttet til om det vil være behov for ytterligere arbeid fra prosjektets side knyttet til videre behandling av planen. Statens vegvesen opplyser at de om kort tid vil sende reguleringsplanforslag til Samferdselsdepartementet.

Svar fra samferdselsministeren · 07.02.2025

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle er viktig for regjeringen, og i 2025-budsjettet er det lagt opp til prosjektstart i 2025. For å sikre raskest mulig fremdrift i prosjektet er det, som en del av de forberedende arbeidene, prioritert å sette i gang prosessen med å anskaffe en rådgivningskontrakt til prosjektering og arbeid med konkurransegrunnlag for den første av de store entreprisene. Det er også prioritert midler til å starte anskaffelsesprosessen for berg- og skredsikring tidlig i 2025 slik at dette arbeidet kan starte i 2025.

Oppstart av prosjektet forutsetter Stortingets vedtak om kostnadsramme og delvis bompengefinansiering. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en proposisjon for prosjektet i løpet av våren 2025.

Svar fra næringsministeren · 05.02.2025

Det fremgår av Meld. St. 6 (2022–2023), eierskapsmeldingen, at staten forventer at godtgjørelsen til ledende ansatte er konkurransedyktig, ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas. Eierskapsmeldingen redegjør også for hvordan staten vurderer selskapenes arbeid med statens forventninger og statens oppfølging av selskapene ved vesentlige avvik fra statens forventninger. Staten som eier benytter eierdialogen kontinuerlig og aktivt til å følge opp selskapenes arbeid med statens forventninger, herunder på lederlønnsområdet.

For regjeringen har det for det første vært viktig å begrense størrelsene på bonus i selskapene med statlig eierandel. Dette har vi gjort gjennom å justere statens forventning om maksimal oppnåelig bonus fra 50 til 25 pst. Jeg er fornøyd med at de aller fleste selskapene der jeg forvalter eierskapet har justert bonusordningene slik at de er i tråd med statens forventning. Der det er avvik fra denne forventningen, følger departementet opp selskapene i eierdialogen, slik jeg også har formidlet i mine tidligere svar til Stortinget.

Det er også viktig for staten som eier å følge opp variabiliteten i ordningene. Dette har det vært økt oppmerksomhet på i eierdialogen de senere årene. I lys av Riksrevisjonens rapport, er styrenes vurderinger rundt fastsettelse av kriterier og innslagspunkter et viktig tema i dialogen vi har, og vil ha, med relevante selskaper fremover.

Vi vil fortsette å ha dialog med styrene om at staten forventer at styrene hensyntar forskjeller i godtgjørelse til ledende og øvrige ansatte i moderasjonsvurderingen. Samtidig som vi er opptatt av moderasjon, er vi også opptatt av at selskapene skal ha mulighet til å rekruttere og beholde ønsket kompetanse ved å kunne tilby konkurransedyktig godtgjørelse og andre insentiver. Dette har også Stortinget sluttet seg til. Dette er begge vesentlige hensyn som det ligger til styret å gjøre avveininger av, og som departementet, for selskapene der jeg forvalter eierskapet, vurderer i oppfølgingen av selskapenes årlige lønnsrapporter hvor styrenes begrunnelser fremgår.

Statens endelige vurdering av selskapets lederlønnspolitikk (inkludert bonus) og utbetalt godtgjørelse kommer til uttrykk gjennom stemmegivning over selskapets retningslinjer og lønnsrapport på generalforsamling.

Svar fra energiministeren · 04.09.2024

Havbunnsmineralloven skiller mellom aktiviteter gjennom de definerte begrepene «undersøkelse» og «utvinning».

«Undersøkelse» defineres som «leting etter og kartlegging av mineralforekomster for kommersielt formål, medregnet geologiske, geofysiske, geokjemiske og geotekniske aktiviteter og drift og bruk av innretninger i den utstrekning de anvendes til undersøkelse». Det er lagt til grunn i Prop. 106 L (2017-2018) at grunne boringer og innsamling av mineraler for å kartlegge mineralforekomster, avgjøre utbredelse, mineralgehalt og drivverdighet vil være omfattet av begrepet «undersøkelse».

«Utvinning» er i loven definert som «uttak av mineraler fra havbunnen eller havbunnens undergrunn for kommersielt formål, medregnet bearbeiding på innretninger, deponering av eventuelt overskuddsmateriale fra driften og bygging, plassering, drift og bruk av de innretninger som er nødvendig for utvinningen og transporten av mineralene til innretninger eller transportskip».

Svar fra samferdselsministeren · 28.08.2024

I Meld. St. 14 (2023-2024) Nasjonal transportplan 2025-2036 har regjeringen prioritert 70 prosent statlig bidrag til Bybanen til Åsane. Dette innebærer at prosjektet inngår i ordningen for statlig tilskudd til store kollektivprosjekter.

Det er flere krav til hva som skal være på plass før statlig bidrag til store kollektivprosjekter kan fastsettes. Det må foreligge vedtatt reguleringsplan for prosjektet, og det må være gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2). Det er også et sentralt poeng at det statlige tilskuddet ikke skal gå til fordyrende løsninger. Dette har Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen over tid vært tydelig på overfor lokale myndigheter. Når reguleringsplan er vedtatt og KS2 er gjennomført, kan staten forhandle med lokale myndigheter om størrelsen på det statlige bidraget. Den lokale finansieringen til prosjektet, inkludert størrelsen på bompengebidraget, må også være avklart.

For bybanen til Åsane er gjennomføringen av et riksveiprosjekt, E39 Fløyfjelltunnelen nord, et premiss for at banen kan bygges. Bybanen skal delvis gå i dagens E39-trasé, og Fløyfjelltunnelen nord må være bygget før veitraseen kan frigjøres. Det øker kompleksiteten i planleggingen og gjennomføringen av prosjektene. I arbeidet med Nasjonal transportplan 2025-2036 vurderte Statens vegvesen at Fløyfjelltunnelen nord må bygges ut før anleggsarbeidene for bybanen kan starte opp. Videre må dagens Fløyfjelltunnel (Fløyfjelltunnelen sør) oppgraderes for at kravene i tunnelsikkerhetsdirektivet skal kunne overholdes. Statens vegvesen har vurdert at byggingen av Fløyfjelltunnelen sør og nord bør gjennomføres som ett prosjekt.

De politiske rundene som har vært lokalt siden kommunestyre- og fylkestingsvalget i fjor, viser at det fortsatt er stor usikkerhet rundt Bybanen til Åsane. Det har derfor vært viktig fra min side å være tydelig på at lokale myndigheter i første omgang må avklare hvilken trasé de vil legge til grunn for bybanen gjennom Bergen sentrum. Det er også krevende for staten å vurdere videre arbeid med Fløyfjelltunnelen nord og sør når det er uavklart hvilken løsning lokale myndigheter ønsker for bybanen. Det er bakgrunnen for at regjeringen i Nasjonal transportplan 2025-2036 la til grunn at videre arbeid med riksveiutbyggingen og statlige bidrag til bybanen må vurderes når den lokale tunnelutredningen er ferdig og behandlet i bystyret i Bergen.

Jeg har merket meg presseutspillene tidligere i august og at det nå pågår politiske sonderinger lokalt om en tunnelløsning for bybanen i Bergen sentrum. Dersom bystyret i Bergen og fylkestinget i Vestland gjør prinsippvedtak om tunnelløsning i løpet av høsten, må det utarbeides en eller flere nye reguleringsplaner, og påfølgende ny ekstern kvalitetssikring for hele prosjektet. Først når disse prosessene er gjennomført, vil det være aktuelt å gå i forhandlinger om statlig bidrag til bybaneprosjektet.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.04.2024

Økonomisk sosialhjelp er det siste økonomiske sikkerhetsnettet, og skal sikre et nøkternt og forsvarlig livsopphold for personer som ikke har tilstrekkelig med midler til å dekke sine levekostnader gjennom arbeid eller andre inntekter. I slike andre inntekter inngår statlig bostøtte. Ved behandling av en søknad om økonomisk sosialhjelp skal det foretas konkrete og individuelle vurderinger av behovet for hjelp og utmålingen av stønaden.

De statlige veiledende satsene for stønad til livsopphold (jf. rundskriv A-3/2023) er utarbeidet for å være til støtte i dette vurderingsarbeidet. Disse omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene mv., og tar også hensyn til andre sider av dagliglivet som fritid og sosiale behov. De veiledende satsene skal tjene som en referanse ved vurdering av behov og utmåling av stønad. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert i de veildende satsene. Det er fordi denne typen utgifter varierer mye. Vurdering av behovet for stønad til å dekke boutgifter tar dermed utgangspunkt i husstandens faktiske boutgifter.

Statlig bostøtte bidrar til å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp siden husstandens boutgifter helt eller delvis dekkes gjennom bostøtten. På denne måten blir heller ikke samme utgift dekket to ganger.

Økonomisk sosialhjelp inngår ikke i den inntekten som legges til grunn ved beregningen av bostøtten, og det foreligger ikke noe løpende tallgrunnlag over bostøttemottakere som også mottar sosialhjelp. Det foreligger heller ikke annen statistikk som er egnet til å anslå hvor mye bostøtte som utbetales til sosialhjelpsmottakere som samtidig mottar bostøtte. Uten nærmere undersøkelser er det ikke mulig å lage gode anslag på hvor mye den samlede utbetalingen av sosialhjelp vil øke dersom statlig bostøtte holdes utenfor ved vurdering og utmåling av stønaden. Dette gjelder både en økning i utbetalinger til husstander som allerede mottar sosialhjelp, og utbetalinger til nye mottakere av sosialhjelp som følge av at flere vil kunne få innvilget sosialhjelp som følge av at husstandsinntekten det tas hensyn til ved vurderingen av en søknad da vil være lavere.

Jeg vil til slutt bemerke at dersom statlig bostøtte skal holdes utenfor den inntekten som det tas hensyn til ved en vurdering av behovet for sosialhjelp, vil dette kreve en endring i sosialtjenesteloven. I praksis vil man da også dekke samme utgift to ganger gjennom ulike stønadsordninger.

Svar fra energiministeren · 13.02.2024

På norsk kontinentalsokkel er det rettighetshaverne som er ansvarlig for markedsføring og salg av egne volumer. Departementet følger ikke laster med norsk råolje eller våtgass (NGL) fra felt på norsk kontinentalsokkel til endelig sluttprodukt og sitter derfor ikke på detaljert informasjon om mengden av de ulike produkter som produseres fra norsk råolje og våtgass.

I hovedsak vil det være våtgass som benyttes til produksjon av plastråstoff, men råolje, avhengig av kvalitet, vil også i et raffineri gi noe utbytte av nafta og LPG (Liquified Petroleum Gas) som igjen kan benyttes i petrokjemisk industri. Tilsvarende kan kondensat, som inneholder mye nafta, benyttes som råstoff i raffinering eller petrokjemi. Store deler av våtgassen brukes imidlertid også til andre formål f.eks. i husholdninger til oppvarming og matlaging og i industrielle prosesser.

Ifølge tall fra Sokkeldirektoratet var gjennomsnittlig produksjon av råolje, kondensat og NGL (våtgass) i gjennomsnitt for 2023 hhv 1.8 millioner fat/dag, 20 000 fat/dag og 204 000 fat/dag. Departementet antar at en betydelig andel av norskprodusert våtgass selges til petrokjemisk industri hvor en del blir til ulike typer plastråstoff som benyttes i et vidt spekter av produkter bl.a. klær og medisinsk utstyr. Også noe av naftaen fra norskprodusert kondensat eller råolje blir trolig benyttet i petrokjemisk industri. Siden departement ikke har spesifikk oversikt over sluttbrukerne av norsk petroleum, har vi ikke grunnlag for å kvantifisere hvor store disse andelene er.

På global basis anslår IEA at omlag 15 prosent av oljeforbruket (råolje, våtgass og kondensat) i dag går til petrokjemi.

En dominerende del av verdens oljebaserte petrokjemiproduksjon er fremstilling av forskjellige plastprodukter. Departementet har ikke detaljert informasjon om fordelingen mellom disse ulike plastprodukter.

Det har vært en nær sammenheng mellom økonomisk vekst og etterspørsel etter de ulike petrokjemiske produkter. Det forventes derfor en sterk vekst fremover drevet frem av økonomisk vekst og vekst i middelklassen i fremvoksende økonomier.

Svar fra statsministeren · 19.04.2023

Det vises til spørsmål til statsministeren som han har bedt meg svare på. Koronakommisjonens to NOUer har vært på offentlig høring. Regjeringen nedsatte den 29. april 2022 et uavhengig utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett. Det skal se hen til koronakommisjonens to NOUer i sitt arbeid. I tillegg skal utvalget evaluere omikronhåndteringen i perioden. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av mai 2023. Deretter vil også denne sendes på offentlig høring.

Etter dette vil regjeringen foreta en samlet gjennomgang av myndighetenes håndtering av koronapandemien. Regjeringen vil i oppfølgingen involvere Stortinget på vanlig måte i behandlingen av tiltak som krever Stortingets samtykke. Som del av regjeringens oppfølgingsarbeid vil jeg også trekke frem arbeidet med en egen stortingsmelding om helseberedskap som etter planen skal fremlegges til høsten.

Svar fra barne- og familieministeren · 04.01.2023

Eg er nøgd med at forliket mellom regjeringspartia og Sosialistisk Venstreparti (SV) om statsbudsjett for 2023 inneheld ein auke i utvida barnetrygd til einslege forsørgjarar, og eg merkar meg at fleirtalet i Familie- og kulturkomiteen i Innst. 14 S (2022-2023) grunngjev auken med at einslege forsørgjarar er særleg vanskeleg stilt i dagens økonomiske situasjon. Ein auke av den utvida barnetrygda for einslege forsørgjarar vil være ein naudsynt handsrekning i ei tid med historisk høg prisstigning.

Utvida barnetrygd aukar frå 1 054 kroner til 2 489 kroner per månad. Endringa kjem som fylgje av regjeringa sitt forslag i Prop. 1 S om å avvikle særfrådrag for einslege og auke utvida barnetrygd, samt nemnde budsjettforlik, der alle satsane i barnetrygda aukar med venta prisvekst, og utvida barnetrygd får eit tillegg på 5 000 kroner i året. I løpet av eitt år vil endringane til saman gi 17 220 kroner meir i utvida barnetrygd (heilårsverknad). Endringa skal gjelde frå 1. mars 2023, og effekten for den einskilde vil difor vere 14 350 kroner neste år.

Avviklinga av særfrådraget inneber at ein skatteytar med fullt frådrag mister støtte tilsvarande 11 545 kroner i året. Avviklinga skal gjennomførast frå 1. mars 2023, så effekten vil difor vere 9 620 kroner neste år. Eg vil for ordens skuld påpeike at det er finansministeren som har ansvaret for skattesystemet.

Ser ein auken i utvida barnetrygd og avviklinga av særfrådraget under eitt, slik representanten ber om, vil ein person med fullt frådrag få 4 730 kroner meir i offentleg støtte i 2023 og 5 675 kroner i 2024. Årsaka er utvida barnetrygd aukar med meir enn maksimal skatteverdi av særfrådraget.

Om lag 144 850 personar var registrert med særfrådrag i skattemeldinga for 2020, og om lag 7 500 av desse hadde for låg inntekt til å oppnå full verdi av særfrådraget. Avviklinga av særfrådraget og auken i utvida barnetrygd gjer at støtta til einslege forsørgjarar når fram til alle. Dei med lågast inntekt, og einslege forsørgjarar i tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms som i dag ikkje får fullt skattefrådrag, vil samla få ei auke i årleg disponibel inntekt på opptil 17 220 kroner.