Stein Erik Lauvås

Svar fra Olaug Vervik Bollestad · 22.04.2021

Når det gjelder tapsgrenser, var det fram til 1. januar 2021 krav om at spillerne skulle sette en selvvalgt grense for hvor mye de kunne tape på spill hos Norsk Rikstoto. Etter innføring av maksimale tapsgrenser fra 1. januar 2021, kan ingen spiller ha en tapsgrense som fører til at netto tap over tid overstiger 20.000 kroner pr. måned.

Jeg oppfatter stortingsflertallets merknad ved behandling av tapsgrensesaken slik at flertallet mener det skal være samme ordning for håndtering av gevinster vunnet i 2020 som det som gjelder for gevinster som vinnes i 2021.

Ut fra dette og tidligere skriftlige spørsmål knyttet til denne problemstillingen, antar jeg derfor at det representanten ønsker svar på er om jeg vil sørge for at brutto gevinster fra 2020 blir håndtert på samme måte ved innfasing av tapsgrensemodellen som det som gjelder for brutto gevinster som vinnes i 2021.

Svaret på dette er i tilfelle ja. Departementet har tett dialog med Norsk Rikstoto for å se om denne løsningen er praktisk gjennomførbar eller om eventuelle likeverdige løsninger kan gjennomføres.

Tapsgrensemodellen innebærer at alle gevinster (bruttobeløp) som vinnes i 2021, legges til tapsgrensene. Når spilleren senere gjør innsatser, trekkes disse fra gevinstsaldoen. På det tidspunktet tidligere gevinster er "spilt bort", er det ingen gjenværende gevinst å legge til tapsgrensen. Videre spill belastes da tapsgrensen.

Dersom Norsk Rikstoto ønsker å håndtere gevinster vunnet i 2020 på samme måte, slik flertallsmerknaden tilsier, vil departementet naturligvis ikke motsette seg det. Dette vil i tilfelle innebære en teknisk justering av den måten gevinster fra 2020 blir håndtert på i dag. Det vil da være gjenstående gevinstsaldo ved årsskiftet som kan tillegges tapsgrensen, uavhengig av eventuelle tap tidligere på året.

Svar fra Olaug Vervik Bollestad · 07.04.2021

Ved innfasing av tapsgrensene fra 1. januar 2021 valgte Norsk Rikstoto, etter dialog med Lotteritilsynet, å overføre "positiv gevinstsaldo" fra 2020 til 2021, forutsatt at spilleren selv ønsket å legge gevinster til tapsgrensene. Dette innebærer i praksis at alle gevinster som var vunnet før 1. januar 2021, og som ikke senere var "spilt bort", kunne legges til tapsgrensene.

Modellen for innfasing av tapsgrensene innebærer derfor at tidligere gevinster inkluderes, slik det er forutsatt i flertallsmerknaden representanten Lauvås refererer til i sitt spørsmål.

Departementet ser at dette kan gjøres på flere måter og har derfor i møter både med Norsk Rikstotos administrasjon og styreleder, gitt uttrykk for at vi er åpne for å vurdere andre modeller for innfasing.

Svar fra Torbjørn Røe Isaksen · 16.03.2021

Ledige og permitterte kan enten ta kurs eller utdanning på frivillig basis eller få det innvilget som et arbeidsmarkedstiltak av Arbeids- og velferdsetaten. I kolonne B i tabellen nedenfor gjengis antall helt og delvis ledige og permitterte som på meldekortet oppgir at de tar utdanning på eget initiativ. Det kan innebære en viss underregistrering av utdanningsaktiviteten.

Registreringen omfatter dagpengemottakere som kombinerer dagpenger med kurs og opplæring innenfor en midlertidig ordning som gjelder fram til 1. juli hvor den enkelte selv kan starte på et opplæringsopplegg uten å gå veien om Arbeids- og velferdsetaten. I tillegg vil også ledige uten dagpengerettigheter på eget initiativ kunne delta på ulike opplæringsopplegg.

Kolonne C i tabellen omfatter arbeidssøkere som er innvilget opplæring som et arbeidsmarkedstiltak av Arbeids- og velferdsetaten. Det kan omfatte deltakelse på AMO-kurs eller annen relevant opplæring. I februar 2021 deltok om lag 3 300 på AMO-kurs, mens ca. 800 tok yrkesfag på videregående nivå. På dette området er målet å utvide samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunen slik at flere av NAVs brukere kan få et tilrettelagt tilbud om å fullføre videregående opplæring, særlig innenfor fag- og yrkesopplæring.

Andelen av helt og delvis ledige og permitterte som deltar på ulike former for opplæring har det siste halvåret stabilisert seg på rundt sju prosent. De fleste tar opplæring på eget initiativ. Noe færre får opplæring som et arbeidsmarkedstiltak. Den totale andelen som deltar i opplæring, faller i sommermånedene og i starten av året.

Med et nytt regelverk på plass for å kunne kombinere dagpenger med opplæring når dagens midlertidige ordning avvikles, er målet å gjøre det lettere for dagpengemottakere på eget initiativ å skaffe seg nødvendig kompetanse for å komme i arbeid. Opplæring bør gjøres tilgjengelig for flere arbeidssøkere enn det som er tilfellet i dag.

Helt og delvis ledige og permitterte som deltar på kompetansehevende tiltak

Måned Helt og delvis ledige og permitterte i alt

(A) Antall helt og delvis ledige og permitterte med kurs eller utdanning tatt på eget initiativ

(B) Antall arbeidssøkere med opplæring som arbeidsmarkedstiltak innvilget av NAV

(C) Andel helt og delvis ledige og permitterte som deltar på kompetansehevende tiltak i alt

(D)

Mars 2020 411 838 8 066 3 173 2,7%

April 2020 420 975 10 523 2 919 3,2%

Mai 2020 355 406 9 683 2 883 3,5%

Juni 2020 272 367 9 021 2 139 4,1%

Juli 2020 232 729 5 117 1 511 2,8%

August 2020 216 419 6 290 2 125 3,9%

Sept. 2020 197 915 11 328 2 963 7,2%

Okt. 2020 186 967 10 872 3 310 7,6%

Nov. 2020 196 299 10 986 3 677 7,5%

Des. 2020 193 335 10 775 3 554 7,4%

Januar 2021 201 432 8 477 3 510 6,0%

Februar 2021 207 947 10 963 4 148 7,3%

Nov. 2020 196 299 10 986 3 677 7,5%

Des. 2020 193 335 10 775 3 554 7,4%

Januar 2021 201 432 8 477 3 510 6,0%

Februar 2021 207 947 10 963 4 148 7,3%

Svar fra Torbjørn Røe Isaksen · 12.03.2021

Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om bistand.

Tabellen nedenfor viser antall mottakere av den midlertidige ordningen med inntektssikring for lærlinger i 2020 og 2021, samt utbetalt gjennomsnittlig ytelse i gjennomsnitt per måned fra mai 2020 til februar 2021.

Måned / år Antall mottakere Gjennomsnittlig ytelse, kroner per måned

Mai 2020 750 11 730

Juni 2020 1 350 16 790

Juli 2020 1 410 16 170

August 2020 1 560 16 840

September 2020 600 11 490

Oktober 2020 330 11 010

November 2020 230 12 920

Desember 2020 420 12 540

Januar 2021 570 13 890

Februar 2021 650 10 030

Tabellen nedenfor viser antall måneder med inntektssikring.

Antall måneder Antall mottakere

1 3 080

2 510

3 390

4 220

5 100

6 60

7 60

8 20

8 20

10 10

Svar fra Olaug Vervik Bollestad · 12.02.2021

I begrunnelsen for spørsmålet hevdes det at "Norsk Rikstoto er pålagt å anvende andre regler for beregning av tidligere gevinster enn de som er innført fra 2021."

Departementet ga i brev til Norsk Rikstoto 16. september 2020 tilslutning til at Norsk Rikstoto kunne innføre en modell for tapsgrenser som innebærer en tapsgrense på 20 000 kroner pr. måned, rullerende over en periode på 90 dager. All gevinst kan tillegges tapsgrensen, rullerende over en periode på 365 dager.

Etter det jeg har fått opplyst fra Lotteritilsynet er det Norsk Rikstoto selv som har valgt den modellen for innfasing av tapsgrensene som ble iverksatt fra 1. januar 2021. Norsk Rikstoto ønsket etter det jeg har fått opplyst å fase inn tapsgrensene ved at spillere som tidligere hadde hatt personlig månedlig tapsgrense på 20.000 kroner eller mer, kunne starte 2021 som om de ikke hadde tapt noe i november og desember, dvs. med en overført ubrukt tapsgrense på 40.000 kroner, og at de i tillegg kunne overføre positiv gevinstsaldo fra 2020 til 2021. Lotteritilsynet hadde ikke merknader til dette.

Så er jeg kjent med at Norsk Rikstoto i brev til Lotteritilsynet 15. januar i år ba om tilslutning til at merknadene fra komiteen måtte kunne forstås slik at brutto gevinst vunnet i 2020 kan legges til tapsgrensene, uavhengig av hva spilleren måtte ha tapt i 2020. Departementet er gjort kjent med at Lotteritilsynet besvarte denne henvendelsen i brev 19. januar 2021. Lotteritilsynet ga der uttrykk for at den innfasingsordningen Norsk Rikstoto allerede hadde gjennomført var en vid tolkning av kravet om total tapsgrense.

Jeg antar at en eventuell innfasing av tapsgrensene der brutto gevinster vunnet i 2020 skulle kunne tillegges tapsgrensen, uavhengig av hva en spiller i sum hadde tapt i 2020, ikke ville være i tråd med komitéflertallets merknad. Den ville heller ikke oppfylle intensjonen med tapsgrensene. Som et eksempel kan vi tenke oss en spiller som i 2020 spilte for 12 millioner kroner, fikk gevinster på 10 millioner kroner, og netto tapte 2 millioner kroner. Denne spilleren ville med en slik modell kunne ta med seg 10 millioner kroner inn som tillegg til tapsgrensen i 2021. Spilleren ville altså i 2021 – i tillegg til tidligere års nettotap - kunne ha et netto tap på mer enn 10 millioner kroner før tapsgrensen slår inn.

Jeg oppfatter komitéflertallets merknad, og også det som anføres i begrunnelsen for spørsmålet, slik at det må være de reglene som gjelder i det innførte tapsgrenseregimet som også må få anvendelse for gevinster vunnet før 1. januar 2021. Det innebærer at alle gevinster vunnet i 2020 i utgangspunktet teller med, men at det på hensiktsmessig måte må tas hensyn til hvilke innsatser og eventuelt netto tap som er knyttet til disse gevinstene.

Om den tapsgrensemodellen Norsk Rikstoto har innført og måten de valgte å fase denne inn på kan sies fullt å oppfylle det som følger av Stortingets flertallsmerknad avhenger, slik departementet ser det, primært av hvilken praktisk løsning man mener er riktig for håndtering av tidligere gevinster opp mot tapsgrensen. Altså om en spiller først "må spille bort" tidligere gevinster før tapsgrensen belastes, eller om man skal kunne ha tidligere gevinster "i reserve" og at spill belastes tapsgrensen først. Slik jeg forstår det har Lotteritilsynet lagt til grunn at tapsgrensen ikke belastes før gevinstsaldoen er brukt opp.

Svaret på spørsmålet som representanten Lauvås stiller, er altså ja. Den måten Norsk Rikstoto har valgt for å fase inn tapsgrensene er ifølge Lotteritilsynet i tråd med Norsk Rikstotos eget forslag. Jeg ser imidlertid at det kan være grunn til å se nærmere på praktiseringen av totalgrensen og hvordan denne best kan ivareta hensynet til ferdighetsspillerne, for eksempel med tanke på den praktiske utregningen av tapsgrensen. Jeg vil ha dialog med Norsk Rikstoto og Lotteritilsynet om dette.

Svar fra Odd Emil Ingebrigtsen · 02.02.2021

Kvotefastsettelsen skjer for ett år av gangen, på grunnlag av råd fra Havforskningsinstituttet, og man kan ikke vedta generelt at en viss kvoteøkning for ett år skal også skal gjelde for påfølgende år. Det er riktig at det ble foretatt en økning av kystselkvotene i Østfold, Vestfold og Telemark for året 2019, i forbindelse med fastsettelse av beskyttelsestiltak for kysttorsk.

Kvotefastsettelsen for 2021 er basert på det vitenskapelige rådet.

Så har jeg også oppfattet at det synes å være en generell oppfatning langs kysten om at selbestandene er større enn hva bestandstellingene anslår.

Jeg anmodet derfor Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet høsten 2020 om å gjennomføre revisjon av forvaltningsplanene for kystsel. I dette arbeidet vil det i løpet av 2021 samles inn genetiske prøver av steinkobber som grunnlag for en inndeling av bestanden i genetisk begrunnede forvaltningsenheter. Innen høsten 2021 gjennomføres også såkalte ‘viabilityanalyser’ som grunnlag for å sette mål på hvor tallrike forvaltningsenhetene av havert og steinkobbe bør være. Med denne framdriftsplanen legger Havforskningsinstituttet til grunn at reviderte forvaltningsplaner kan presenteres for Forskerutvalget i 2022. Målsettingen for arbeidet er at forslag til reviderte forvaltningsplaner kan legges fram for departementet tidlig i 2023. I løpet av 2021 skal det for øvrig telles steinkobbe i Finnmark (august) og havert i Troms og Finnmark (november-desember). Med dette vil landsdekkende tellinger være gjennomført for 2017-2021.

Dette innebærer en prosess som sikrer at kvoterådene for kystsel står seg best mulig over tid, og vil understreke prinsippet om at forvaltning av sjøpattedyr baseres på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen. Vi får også en anledning til å vurdere beskatningsgraden og forvaltningsmålene, innenfor rammen av en transparent og faglig prosess.

Avslutningsvis vil jeg være tydelig på at jeg er opptatt av selbestandens betydning for fiskebestandene, ettersom kystsel og kysttorsk virker i stor grad å konkurrere om samme mat. I forbindelse med reguleringene for 2022 vil departementet vurdere en økning av kvotene basert på den best tilgjengelige kunnskap. Dersom det skulle oppstå en særskilt situasjon som tilsier endringer i kvotene, så vil departementet vurdere tiltak forløpende.

Svar fra Linda Hofstad Helleland · 20.01.2021

Utviklingen av flere digitale tjenester og løsninger i offentlig sektor og økt bruk, betyr at god ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Dette er viktig for å opprettholde god tillit til forvaltningens IT-løsninger og de offentlige digitale tjenestene.

Arbeidet med informasjonssikkerhet må sees i et helhetlig perspektiv, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og i sammenheng med det øvrige arbeidet for samfunnssikkerhet. Det er viktig at virksomhetene i offentlig sektor (herunder kommunene) har en felles, og god, forståelse av risikobildet og de aktuelle sikkerhetsutfordringene.

Ivaretakelsen av informasjonssikkerheten i kommunene er først og fremst et ansvar som kommunene selv må ivareta. Dette følger av ansvarsprinsippet, som er utgangspunktet for alt beredskapsarbeid. Dette prinsippet innebærer at det er den enkelte kommune som selv – som selvstendig rettssubjekt – på eget initiativ og ansvar må ta alle avgjørelser knyttet til hvordan kommunen skal ivareta sin informasjonssikkerhet. Staten har ingen generell instruksjonsmyndighet overfor kommunene i denne sammenheng, og kan bare gripe styrende inn overfor kommunene med grunnlag i lov eller budsjett vedtatt av Stortinget.

Lovverket forutsetter at kommunene - som et minimum - skal ha et styringssystem for styring og kontroll av informasjonssikkerheten (jf. eForvaltningsforskriften §15). Av personvernforordningens art. 30 fremgår det også at kommunene skal ha en protokoll over behandlingsaktivitetene sine. Disse protokollene skal bl.a. si noe om hvilke opplysninger som behandles, og hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som er iverksatt for å ivareta personopplysningssikkerheten. Det stilles også konkrete nasjonale eller sektorielle krav til kommunens grunnleggende sikring av sentrale nettverk og systemer som kommunen benytter eller er en del av.

Kommunene kan ivareta informasjonssikkerheten gjennom å bygge opp intern kompetanse og gjennom kjøp av tjenester i markedet. Noen kommuner har også valgt å styrke IT-sikkerheten gjennom interkommunalt samarbeid.

De to siste årene har Digitaliseringsdirektoratet kartlagt status på arbeidet med informasjonssikkerhet både i statsforvaltningen og i fylkeskommuner og kommuner. For å følge opp funnene i staten, har Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med andre aktører, allerede styrket veiledningstilbudet og etablert en rekke nye veiledningstiltak, som også er relevante for kommunene:

• Oppdatert veiledning i internkontroll for informasjonssikkerhet

• Kompetansebeskrivelser for å tydeliggjøre og beskrive ulike roller i arbeidet med internkontroll i offentlige virksomheter

• Ny veiledning for å styrke informasjonssikkerhet i etatsstyringsdialogen. Ny veiledning i øvelser

• Ny veiledning for hvordan virksomheter kan kartlegge og styrke sikkerhetskulturen

Digitaliseringsdirektoratet jobber aktivt med å informere om veiledningstilbudet, og har tatt initiativ til en felles kampanje med KS i 2021 rettet mot informasjonssikkerhet i kommunene.

Norske kommuner behandler også store mengder personopplysninger om innbyggerne sine. Det er kommunenes ansvar å sikre at disse opplysningene blir behandlet på en trygg måte, blant annet at de ikke gjøres tilgjengelig for uvedkommende. God informasjonssikkerhet er derfor viktig for å ivareta personvernet. Datatilsynet er sentral i dette arbeidet. For å høyne kommunenes kunnskap og bevissthet om informasjonssikkerhet og personvern, samarbeider Datatilsynet med sentrale aktører som Foreningen kommunal informasjonssikkerhet (KiNS), KS, Digitaliseringsdirektoratet, Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I 2020 har Datatilsynet særlig arbeidet med problemstillinger knyttet til informasjonssikkerhet i skolen, et område som har vist seg å være utfordrende.

Til slutt kan jeg opplyse at Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og KS, har gått ut med konkrete råd og veiledning om beskyttelse mot løsepengevirus.

Svar fra Monica Mæland · 19.01.2021

Midlertidig personkontroll på indre grense er ikke et eget tiltak mot Covid-19, men muliggjør gjennomføringen av andre grenserelaterte tiltak som innreiserestriksjoner og karanteneregelverket. Derfor ble det besluttet å begrense antall mulige grensepasseringssteder på norsk indre Schengen-grense fra 2. januar i år for å lette gjennomføringen av testing på grensen av alle reisende.

Ved beslutningen om fastsetting av grenseovergangssteder for lovlig passering av grensen ble det gitt unntak for fire persongrupper som likevel skal ha adgang til å passere grensen andre steder. Dette gjelder

• Reisende som ufører varetransport (egen tillatelse fra Tolletaten)

• Reisende med samfunnskritiske funksjoner

• Samisk næringsdrivende (reindrift mv.)

• Reisende med særskilte familiære behov

Arbeidspendlene er ikke omfattet av disse kategoriene.

Nye tiltak kan bli iverksatt på kort varsel. Jeg oppfordrer derfor alle, og i særdeleshet dem som skal krysse grensen, til å følge med på den informasjonen regjeringen og forskjellige etater legger ut på sine nettsider.

At grensene mot våre nordiske naboer er stengt er et ekstraordinært tiltak som understreker hvor alvorlig regjeringen ser på faren for en forverring av pandemien. Enkelte blir sterkt berørt at dette. Et stort antall tillempninger vil kun bidra til å undergrave tiltakenes effektivitet. Vi mener at de inngripende tiltakene vi gjennomfører nå vil bidra til å få smittesituasjonen bedre under kontroll slik at vi raskere kan få samfunnet tilbake til det normale.

Svar fra Nikolai Astrup · 18.12.2020

Den foreslåtte økningen i nysalderingen i kommunenes skjønnsmidler på 700 millioner kroner, sammen med 100 millioner kroner fra departementets ubrukte skjønnsmidler, til sammen 800 millioner kroner, er fordelt i fylkesrammer til fylkesmennene. Fylkesmennene hadde en frist 11. desember til å fordele midlene til kommunene i sitt fylke, og departementet har mottatt kommunevis fordeling fra alle fylkesmennene.

Den foreslåtte økningen på 100 millioner kroner i fylkeskommunenes skjønnsramme til smittevern i videregående skole får en egen fordeling, utarbeidet av departementet.

Nysaldert budsjett ble vedtatt i Stortinget 17. desember, samtlige av disse skjønnsmidlene utbetales fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet før jul.

Svar fra Bent Høie · 21.12.2020

Norske borgere har anledning til å reise til Sverige, men for områder som er definert å ha forhøyet smitterisiko vil det være krav om 10 dagers innreisekarantene ved retur til Norge. For øyeblikket er smittesituasjonen slik i Sverige at alle områder har forhøyet smitte.

Det er ikke aktuelt å innføre egne karanteneregler kun for reiser til og fra Sverige i forbindelse med julefeiringen. Jeg har naturlig nok forståelse for at de tiltak som er iverksatt i Norge medfører at årets julefeiring blir annerledes og utfordrende for mange. Det gjelder særlig de som har familie i utlandet. Ett av de viktigste tiltakene vi har er imidlertid å forhindre importsmitte. Selv om jeg gjerne skulle ønske at det var slik, så er dessverre ikke smitterisikoen mindre selv om det er jul.

Svar fra Nikolai Astrup · 06.11.2020

Koronakrisen har store konsekvenser for norsk økonomi og rammer alle næringer og sektorer over hele landet, også kommunesektoren. Gjennom hele koronakrisen har regjeringen vært tydelige på at den skal stille opp for kommunene. Det har regjeringen gjort gjennom flere økonomiske tiltakspakker. En arbeidsgruppe med representanter for staten og kommunesektoren avga 16. oktober en delrapport om de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet. På bakgrunn av rapporten er staten og KS enige om at kommunesektoren i 2020 er kompensert for merutgifter og mindreinntekter som skyldes virusutbruddet i makro. Arbeidsgruppens rapport viste også at selv om kommunene er kompensert i makro, så er ikke kompensasjonen målrettet nok til å fange opp utgiftsvariasjoner kommunene i mellom, blant annet for å kunne følge opp TISK-strategien ved større utbrudd. Situasjonen i de enkelte kommunene varierer mye, både på grunn av smittesituasjonen og andre forhold.

Siden pandemien startet er det bevilget i alt 1,3 milliarder kroner over skjønnsmidlene. Dette inkluderer 500 millioner kroner i Prop. 142 S (2019-2020) som særskilt er rettet mot kommuner med store utbrudd. Midlene fordeles videre til kommunene av fylkesmennene. Fylkesmennene vil med sin lokalkunnskap kunne målrettet fordeling av kompensasjonen bedre til kommuner med store kostnader. Fylkesmennene har fått en frist til 1. desember med å melde inn en kommunevis fordeling av samtlige av disse midlene til departementet. Mye av midlene er ennå ufordelt, men vil bli utbetalt i løpet av året. Fristen er nettopp satt til 1. desember for at fylkesmennene skal kunne se ulike kommuner i sammenheng, og ha et helhetlig blikk på situasjonen som kommunene står i.

Fylkesmennene har fått i oppdrag å kartlegge situasjonen i kommunene i eget fylke for å identifisere hvilke kommuner som har hatt spesielt store kostnader som følge av koronakrisen. Dersom denne kartleggingen til fylkesmennene tyder på at skjønnsmidlene som er gitt så langt ikke er tilstrekkelige, vil regjeringen foreslå økte skjønnsmidler til kommuner med særskilt store økonomiske behov som følge av virusutbruddet i nysalderingen av 2020-budsjettet.

Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet i løpet av november. Regjeringen har allerede varslet at den vil foreslå å tilføre 7,3 milliarder kroner ekstra til kommunesektoren for første halvår 2021. Dette er basert på arbeidsgruppens rapport. Jeg mener at dette skal gi kommunene god forutsigbarhet, både med tanke på å opprettholde aktiviteten i 2020 og å kunne planlegge for 2021.

Svar fra Bent Høie · 06.11.2020

Siden beslutningen om å avvikle teststasjonene i Marker, Halden og Eidskog har smittetrykket økt betraktelig. Det er særlig importsmitten som øker. Helsedirektoratet har derfor besluttet å videreføre driften ved teststasjonene i Marker, Halden og Eidskog. Kommunene er informert om videreføringen 5. november.