Tor Mikkel Wara

Svar fra utviklingsministeren · 22.09.2026

Den norske stat har stilt en garanti som bidrar til å dekke risiko på kjøpere av kraft fra handelsplattformen Lyra Energy Trading. Denne garantien bidrar til at finansieringen av solkraftverket kan skje i bankmarkedet. Den norske stat garanterer opp til 50% (iht. mandat for garantiordningen) av risikoen på de første kraftkjøpere sammen med Standard Bank South Africa. Garantiprovisjonen gjenspeiler den underliggende risikoen fullt ut, i tråd med markedet og betales løpende gjennom garantiens levetid. Det er ikke gitt noen subsidier. For garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland totalt har den norske stat allerede avsatt NOK 750 millioner fra bistandsbudsjettet på konto, som utgjør 15% av garantiordningens NOK 5 milliarder. I tråd med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026 vil tapsavsetningen tilbakeføres gradvis til bistandsbudsjettet når det kommer inn garantipremier fra mottakerne.

Garantiordninger fremholdes av OECD som et av de mest effektive instrumentene for mobilisering av privat kapital. Risikoen i utviklingsland oppfattes ofte å være høyere enn det er grunnlag for ut fra historiske data, og gjennom å stille garantier muliggjør vi kommersielle investeringer som ellers ikke ville funnet sted. Formålet med denne garantien er både å sikre utbygging av ren elektrisitet og å bidra til utvikling av det sør-afrikanske kraftmarkedet.

Svar fra finansministeren · 21.08.2026

Arbeidet knyttet til finansieringsmodellen til TFFF pågår fortsatt. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med mer informasjon før et vedtak om bevilgning.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026

Klimaloven etablerer ikke rettigheter eller plikter for private, men pålegger regjeringen visse rapporteringsplikter overfor Stortinget. Det finnes også andre lover som regulerer offentlige organers plikter og virksomhet, men som ikke oppstiller rettigheter eller plikter for private. Et eksempel på en slik lov er kulturlova, som gjelder offentlige myndigheters ansvar for å fremme kulturfeltet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.07.2026

Justis- og beredskapsdepartementet har ikke oversikt over innholdet i alle lover, og jeg finner det ikke hensiktsmessig å igangsette en gjennomgang av lovverket for å identifisere lover som inneholder bestemmelser som ikke etablerer rettigheter eller plikter.

Svar fra næringsministeren · 28.05.2026

Nedenfor følger en oversikt over de fem største tildelingene innenfor lavrisikolån, risikolån, og tilskudd for perioden 2010-2025 i løpende priser:

Lavrisikolån

Bedriftsnavn Innvilget dato Innvilget beløp

MORROW BATTERIES ASA 17.12.2024 600 000 000

MORROW BATTERIES ASA 18.12.2024 500 000 000

HOLMØY HAVBRUK AS 06.03.2025 300 000 000

EIDESVIK HAVFISKE AS 30.04.2025 300 000 000

HAGLAND BULK TRANSPORT KS 25.06.2024 267 500 000

Risikolån

Bedriftsnavn Innvilget dato Innvilget beløp

MORROW BATTERIES ASA 18.12.2024 400 000 000

VIANODE AS 11.04.2025 400 000 000

MORROW INDUSTRIALIZATION CENTER AS 02.11.2022 150 000 000

IDP MONGSTAD AS 05.11.2025 150 000 000

VING NORGE AS 19.08.2020 101 837 356

Tilskudd

Bedriftsnavn Innvilget dato Innvilget beløp

VIANODE AS 14.03.2024 350 000 000

MORROW BATTERIES ASA 14.03.2024 345 000 000

CENATE AS 14.03.2024 225 000 000

SOLSTAD REDERI AS 17.12.2021 87 000 000

BEYONDER AS 14.03.2024 75 000 000

Både offentlighetsloven og lov om Innovasjon Norge gir rammer for offentliggjøring av informasjon om finansiering fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge offentliggjør informasjon om positive vedtak på sine hjemmesider, men de er også begrenset av taushetsplikten i lov om Innovasjon Norge § 27. Informasjon om utbetalt beløp og eventuelt tilbakebetalt lån er ikke offentlig informasjon og kan derfor ikke deles. Dette innebærer at oversikten ovenfor kun viser hvilke tilsagn som er gitt, og ikke hvor mye som faktisk er benyttet.

Flere av tjenestene det er innvilget finansiering fra, er ikke aktive i dag. Det gjelder:

Risikolån

Låneordning for pakkereisearrangører (Ving Norge AS): Dette var en midlertidig låneordning som ble opprettet under Covid 19-pandemien. Formålet med tjenesten var å bidra til utbetaling av lovpålagte refusjoner til kunder som følge av pakkereiselovgivningen og unngå konkurser for pakkereisearrangører. Ordningen gjaldt reiser som skulle ha vært arrangert i tidsrommet fra 14. mars til 14. juni 2020.

Tilskudd

Innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter (Vianode AS, Morrow Batteries ASA, Cenate AS, Beyonder AS): Ordningen var rettet inn mot bedrifter med større batteriprosjekter som en del av en europeisk batteriverdikjede gjennom assosiert deltakelse i IPCEI EuBatIn. Det er stilt høye krav til innovasjonshøyde, industriell skalerbarhet, ringvirkninger, gjennomføringsevne, forpliktende europeisk samarbeid og lavest mulig miljøpåvirkning. Alle tilsagn under ordningen ble tildelt i 2024.

Kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart (Solstad rederi AS): Ordningen hadde som formål å fremskynde fornyelsen av nærskipsflåten og redusere klima- og miljøutslipp gjennom overgang til mer energieffektive og klimavennlige fartøy. Ordningen var aktiv i perioden 2016-2022.

Svar fra næringsministeren · 28.05.2026

Som eier og oppdragsgiver setter departementet de overordnede rammene for Innovasjon Norges virksomhet. I tillegg gir blant annet økonomireglementet og statsstøtteregelverket sentrale retningslinjer for forvaltningen av selskapets ordninger. Departementet er imidlertid ikke involvert i saksbehandlingen av prosjektsøknader til Innovasjon Norges ordninger. Det er selskapets administrasjon og styre som har ansvar for at forvaltningen av oppdragene, herunder finansielle ordninger, skjer i tråd med formålet og innenfor gjeldende regelverk. Selskapet rapporterer til departementet både gjennom eierdialogen og gjennom oppdragsgiverdialogen.

For å besvare representantens spørsmål har jeg derfor innhentet informasjon fra Innovasjon Norge. De har svart som følger:

«Dersom bedriften som mottar lånet er en del av et konsern er hovedregelen i Innovasjon Norge at eiere (morselskap) skal garantere for underliggende konsernselskaper.

Dersom bedriften ikke inngår i et konsern, bruker Innovasjon Norge, på lik linje med kommersielle banker, ulike former for sikkerhet i tillegg til pantesikkerhetene låntaker kan tilby gjennom egne eiendeler. Hovedregelen for finansieringsbidrag fra eiere (utenfor konsern) er at bidraget skal skje i form av egenkapital. Også andre former aksepteres, som innlån fra eierne i form av ansvarlig lånekapital. Uansett form, må kapitalen eierne tilfører til låntaker være eksponert fullt ut i den virksomheten som mottar det finansielle bidraget, den må være «bundet» i virksomheten og den må ha prioritet etter Innovasjon Norges risiko-/lavrisikolån. Et lån fra Innovasjon Norge som er helgarantert av eierne vil på denne bakgrunn kunne aksepteres, forutsatt at garantistenes finansielle stilling er sterk. Det er imidlertid ikke en utbredt praksis.

Innovasjon Norge fører ikke statistikk på hvilken type sikkerhet som er gitt. Antallet saker hvor en slik fremgangsmåte er valgt kan derfor ikke angis nøyaktig.»

Svar fra næringsministeren · 15.05.2026

Som eier og oppdragsgiver setter departementet de overordnede rammene for Innovasjon Norges virksomhet. I tillegg gir blant annet økonomireglementet og statsstøtteregelverket sentrale retningslinjer for forvaltningen av selskapets ordninger. Departementet er imidlertid ikke involvert i saksbehandlingen av prosjektsøknader til Innovasjon Norges ordninger. Det er selskapets administrasjon og styre som har ansvar for at forvaltningen av oppdragene, herunder finansielle ordninger, skjer i tråd med formålet og innenfor gjeldende regelverk. Selskapet rapporterer til departementet både gjennom eierdialogen og gjennom oppdragsgiverdialogen, og melder inn ordningene til EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

For å besvare representantens spørsmål har jeg derfor innhentet informasjon fra Innovasjon Norge. De har svart som følger:

«Alle Innovasjon Norges finansieringssaker er regulert av en rekke styrende dokumenter for å sikre kvalitet og likebehandling. Viktigst av disse er den overordnede finansieringspolicyen (lenke). I tillegg til denne er det egne policydokumenter som beskriver de særskilte kriteriene for hvert enkelt virkemiddel. Alle disse policyene er tilgjengelig på Innovasjon Norges nettsider (lenke).

I desember 2024 ble Morrow gitt et lavrisikolån på 500 millioner kroner med garantistillelse fra eiere, i kombinasjon med et risikolån gjennom ordningen Grønn industrifinansiering på 400 mill. kroner og et lavrisikolån på 600 millioner kroner dersom prosjektet tok lenger tid enn eierne forventet. Selskapet har benyttet 900 millioner kroner av dette tilsagnet fra 2024, mens de siste 600 millionene ikke er utbetalt. Eierne garanterer for hoveddelen av lånene, derfor blir Innovasjon Norges tap etter alt å dømme betydelig lavere enn lånesummen kan gi inntrykk av. 500 millioner kroner av lånene er sikret med garantier fra eierne, som vurderes som solide betalere. Risikolånet på 400 millioner kroner er sikret med pant i omløps- og anleggsmidler.

For alle tre lånene ble kravene til egenkapital etterlevd og var betydelig høyere enn det som normalt kreves. Selskapet har selv stått for mesteparten av finansieringen av prosjektet og sto for egenkapital på 3,3 mrd. kroner i forkant av lånetilsagnene fra Innovasjon Norge. Størrelsen på egenkapitalbeløpet stilt til rådighet var et viktig aspekt ved Innovasjon Norges finansieringsvurdering. Risikoeksponerte lån utgjorde dermed en lav andel av samlet finansiering av prosjektet. Som referert til i media av selskapet, stilte Innovasjon Norge også krav om at selskapet måtte ha en egenkapital på minst 40 prosent i låneperioden.

Innovasjon Norge benyttet også tredjeparter til å gjennomføre grundige vurderinger av pantet som stilte som sikkerhet for Grønn industrifinansieringslånet.

Andre krav til selskapet

Ordningen Grønn industrifinansiering skal realisere ny grønn industriutvikling eller omstille eksisterende industri. Derfor er det ikke noen alderskrav i ordningen. Selskapet var også godt kapitalisert og det ble stilt krav til fortsatt god soliditet og balanse gjennom låneengasjementet. Som referert til i media av selskapet, var dette noe av kravene selskapet ikke lenger oppfylte og som resulterte i at lånet var misligholdt.

Det ble vurdert at det var tilstrekkelig innovasjonshøyde. Prosjektet skulle utvikle ny batteriteknologi, rekruttere relevant kompetanse og bygge ny produksjonslinje. Prosjektet ville også bli en av få batteriprodusenter i Europa.»

Basert på dette svaret, har jeg ingen grunn til å tro noe annet enn at Innovasjon Norge har fulgt normale prosedyrer i denne saken.

Svar fra næringsministeren · 15.05.2026

Høsten 2024 var Morrow Batteries ASA i dialog med Innovasjon Norge om lån knyttet til etableringen av batteriproduksjon i Arendal. Det var ikke formell eller uformell kontakt mellom departementet og Innovasjon Norge knyttet til Innovasjon Norges vurdering og behandling av lånetilbud til selskapet. Det vises til svar på spørsmål 15:2661 (2025-2026) og 15:2663 (2025-2026) til skriftlig besvarelse for nærmere informasjon om rammene og prosessen for behandling Innovasjon Norges lånetilsagn til Morrow Batteries ASA.

Etter lånetilsagnet var gitt, var det dialog mellom departementet og selskapet for få informasjon til Stortinget og allmenheten om lånet. Denne informasjonen la blant annet grunnlag for mine svar på skriftlige spørsmål fra Stortinget nummer 15:710 (2024-2025) og 15:723 (2024-2025).

Svar fra energiministeren · 06.05.2026

I forbindelse med Energidepartementets behandling av innstillingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ble det blant annet hentet inn oppdaterte investeringskostnader for ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Lebesby, inkludert bygging av ny transformatorstasjon i Lebesby. Departementet ba om oppdaterte anslag på investeringskostnader for to ulike systemløsninger. Statnett la fram et oppdatert kostnadsestimat 14. mai 2025. Statnett presiserte at de blant annet la til grunn noen av forutsetningene fra NVEs innstilling for kostnadsanslagene, og at det var «noe usikkerhet i kostnaden for 420 kV ledning».

For systemløsningen som innebar en full utbygging i tråd med NVEs innstilling, anslo Statnett kostnadene til 3973 mill. kroner. Det var disse kostnadsestimatene som ble lagt til grunn for tilrådingen i kgl.res. av 15. august 2025. Det ble gitt konsesjon til den løsningen Statnett søkte om, altså en ny 420 kV ledning fra Skaidi til Lebesby, med nye Lebesby transformatorstasjon som et innendørs gassisolert anlegg (GIS-stasjon), driftet på 420 kV.

Statnett har i mars og april 2026 opplyst departementet om følgende når det gjelder kostnadsøkningene fra løsningsvalg (BP1) i 2020, til investeringsbeslutning (BP2) i 2026:

• Endringer i løsninger og utvidet byggetid: ca. 1500 mill. kroner

• Prisutvikling enkeltkomponenter stasjon og ledning: ca. 2600 mill. kroner

• Finanskostnader: 1200 mill. kroner

• Forventede tillegg: 870-900 mill. kroner

• Byggherrekostnader 200 mill. kroner

• Usikkerhet 300 mill. kroner

Posten «forventede tillegg» er et erfaringsbasert skjønnsmessig påslag for å ta høyde for at faktorer som i dag er ukjente vil påvirke prosjektgjennomføringen.

Konsesjonsvurderingen er en samlet vurdering av alle fordeler, skader og ulemper ved etablering av tiltaket. Avbøtende tiltak omfatter i denne sammenheng både tiltak som Statnett selv har søkt om, og tiltak som myndighetene har pålagt Statnett i konsesjonen. Ved den endelige konsesjonsvurderingen ble det lagt til grunn at fordelene ved tiltaket, med tilpasninger og avbøtende tiltak, ville overstige tiltakets skader og ulemper.

Ved bygging av nye, store nettanlegg i Finnmark er det flere allmenne interesser som må hensyntas i konsesjonsvurderingen. I konsesjonsvedtaket er det fastsatt restriksjonsperioder i enkelte områder av hensyn til fugl, myr og reindrift. Spørsmålet om hvor mye av kostnadsøkningen som skyldes avbøtende tiltak er ikke mulig å besvare presist, fordi det ikke er realistisk å se for seg et alternativ uten avbøtende tiltak. Jeg kan opplyse om at det i det endelige konsesjonsvedtaket ikke ble pålagt ytterligere kostnadskrevende avbøtende tiltak av betydning, sammenlignet med NVEs innstilling. På enkelte punkter ble det derimot vedtatt mindre strenge og mer fleksible konsesjonsvilkår enn det NVE innstilte på.

Jeg har vært opptatt av å bidra til at gjennomføringen av anleggsarbeidet kan gjøres så effektiv som mulig. Statnett har ikke innhentet tilbud i markedet for de aktuelle nettiltakene, og kostnadsøkningene er foreløpige estimater. Oppmerksomheten må nå rettes mot å gjennomføre prosjektet så effektivt som overhodet mulig innenfor den konsesjonen som er gitt for om mulig å få kostnadene ned sammenliknet med Statnetts siste estimat.

Konsesjonsvedtaket legger opp til betydelig grad av fleksibilitet for Statnett ved gjennomføringen av anleggsarbeidet og -perioden. De totale kostnadene vil dermed avhenge av hvilke løsninger Statnett legger opp til i detaljplanen, og NVEs vurdering av detaljplanen. Statnett har foreløpig ikke sendt inn en detaljplan for prosjektet Skaidi-Lebesby til NVE for godkjenning, og hvilke løsninger Statnett legger opp til er derfor ikke kjent. Siden NVEs godkjenning av detaljplanen vil kunne påklages til Energidepartementet, går jeg ikke nærmere inn på det videre arbeidet med godkjenning av detaljplanen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 07.05.2026

Som beskrevet i Klimastatus og -plan for 2026 viser fremskrivinger med vedtatt politikk at norske utslipp totalt anslås å reduseres til om lag 38 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030, som er en reduksjon på 26 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Inkludert anslåtte effekter av planlagt politikk (inkl. endringer i budsjettforliket) er utslippene anslått til om lag 35 millioner tonn i 2030, en reduksjon på 32 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Disse tallene inkluderer kun nasjonale utslipp som inngår i det norske utslippsregnskapet. Anslagene er usikre.

Som spørsmålsstiller er inne på i sitt spørsmål skal det norske klimamålet for 2030 ikke kun oppfylles gjennom innenlandske utslippsreduksjoner.

Regjeringen ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU og arbeider ut fra at Norges 2030-mål under Parisavtalen skal bli oppfylt i samarbeid med EU. Dette betyr at når Norges oppnåelse av målet for 2030 under Parisavtalen skal vurderes, vil klimaeffekten av norsk deltakelse i EUs klimaregelverk regnes inn. Regjeringens plan tar utgangspunkt i at Norge godskrives effekten av at vi deltar i klimakvotesystemet og at vi dessuten oppfyller våre forpliktelser i EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk. Det er ikke endelig avklart hvorvidt vår deltakelse i de tre regelverkene vil være tilstrekkelig for å oppfylle Norges klimamål under Parisavtalen på 55 prosent utslippskutt i 2030. I så fall kan det bli nødvendig å ta i bruk klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 (utenfor EU/EØS) til å dekke det som måtte mangle for å oppfylle Norges klimamål for 2030 under Parisavtalen. Behandlingen av klimaloven i 2025 – som etablerte et mål for 2035 og ga føringer på oppfyllelsen av dette målet – endrer ikke på dette.

Anslag i Klimastatus og -plan for 2026 viser at Norge – når vi regner inn effekten av EU-samarbeidet – kan oppnå et kutt på om lag 52 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990-nivå, gitt usikre forutsetninger om effekten av deltakelsen i EUs kvotesystem, og gitt at Norge når forpliktelsen i innsatsfordelingen. Innsatsfordelingen omfatter utslipp fra transport (inkl. innenriks skipsfart, ekskl. luftfart), jordbruk, avfall, bygg og deler av utslippene fra industri og petroleum. Norge kan nå forpliktelsen i innsatsfordelingen gjennom innenlandske kutt eller gjennom bruk av fleksibiliteten i EUs innsatsfordeling (for eksempel kjøp av utslippsenheter fra andre land som deltar i innsatsfordelingen). Norge ligger foreløpig an til et utslippsgap under innsatsfordelingen. Etter budsjettavtalen for 2026-budsjettet ble utslippsgapet for perioden 2021-2030 anslått til å være 13,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter. For å overholde forpliktelsen i innsatsfordelingen er det behov for å jobbe langs flere spor. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forsterke klimapolitikken i Norge, med sikte på å redusere utslippsgapet under innsatsfordelingen i årene fram mot 2030. Siden det vil være svært krevende å tette utslippsgapet kun med utslippskutt i Norge, legger regjeringen opp til å arbeide for å kjøpe utslippsenheter fra EU-land og vil fortsette arbeidet for å fremskaffe utslippsreduksjoner gjennom fleksible mekanismer. Utover overføring av kvoter fra EU ETS er det usikkerhet knyttet til tilgang og pris på utslipps reduksjoner fra andre land i EU-avtalen.

Videre må Norges 2030-mål under Parisavtalen gjøres opp som budsjett som gjelder utslippene i hele perioden 2021–2030. Parisavtalen krever nemlig at land som benytter seg av internasjonalt samarbeid for å oppfylle sine klimamål under Parisavtalen, som Norge gjør, må ta hensyn til hele implementeringsperioden for punktmålene. Hvordan vi ligger an med hensyn til utslippsnivået i målåret 2030 alene er med andre ord ikke avgjørende for måloppnåelsen, det avgjørende er utslippsutviklingen over hele perioden.

Gitt usikkerheten knyttet til måloppnåelse, opplyste regjeringen i KLDs Prop 1S (2025-2026) at KLD, som et risikoreduserende tiltak, arbeider for å kjøpe klimakvoter tilsvarende opptil 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter i utslippsreduksjoner fram til 2030 utenfor EU/EØS. Behovet kan bli lavere og høyere enn dette.

Svar fra klima- og miljøministeren · 12.01.2026

Tabellen under viser utviklingen i antall arbeidsforhold i Miljødirektoratet i perioden 2017 til 2024, med oversikt per år:

Antall arbeidsforhold

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Miljødirektoratet 753 751 778 801 809 806 830 855

Note: Tabellen viser utviklingen i antall arbeidsforhold i perioden 2017 til 2024 Kilde: SSB. Arbeidsforhold inkluderer alle arbeidskontrakter i virksomheten, inkludert biarbeidsforhold.

SSB publiserer ikke tallene for 2025 før 26. februar 2026. Ifølge tall fra Miljødirektoratet var det per 30. desember 2025 894 arbeidsforhold i etaten. Dette inkluderer ikke timelønnede.

Veksten i antall arbeidsforhold i perioden 2017 til 2025 skyldes at Miljødirektoratet har fått flere oppgaver og økt ansvar innenfor blant annet disse områdene:

• EUs initiativer: EUs grønne giv, grønn skipsfart og CBAM og CO2- kompensasjonsordning

• Felles administrative funksjoner: Miljødirektoratet har overtatt fellesfunksjoner innen IT, arkiv og strategisk innkjøp

• Marin forsøpling, inkludert overføring av MARFO i 2024

• Statens naturoppsyn (SNO): nye oppsynsoppgaver, bl.a. innen rovvilt

• Skogvern

• Verdensarv

• Dreining vekk fra bruk av konsulenter til egne ansatte, særlig innen data, digitalisering, IT-sikkerhet, og redusert sårbarhet

Svar fra klima- og miljøministeren · 12.01.2026

Det har ikke vært en økning i antall ansatte som håndterer rapporteringsforpliktelser på forurensingsområdet. Rapportering har vært et vilkår i mange tillatelser etter forurensningsloven siden loven ble vedtatt i 1981. Rapporteringens innhold og form har imidlertid endret seg noe. Både Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er forurensningsmyndighet etter forurensingsloven, og stiller krav om rapportering fra virksomheter som har tillatelse. DSA har siden 2024 arbeidet med å digitalisere forvaltningen etter forurensingsloven, og rett før jul ble det lansert en ny modul for årsrapportering. I 2026 arbeider Miljødirektoratet med en ny digital plattform som vil forenkle rapporteringsarbeidet. Dette digitaliseringsarbeidet har medført noe ekstra ressursbruk i 2025.

Det har skjedd en viss økning av Miljødirektoratets ressursbruk som følge av nye rapporteringskrav i EUs klimakvoteregelverk. Dette regelverket er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. I 2023 ble det vedtatt å etablere et nytt kvotesystem for veitransport, bygninger og andre sektorer (ETS2). Det er foreløpig ikke innført kvoteplikt i dette systemet, men brenselsoperatørene som omfattes av systemet har siden 2025 måttet ha tillatelse og de må overvåke hvor mye brensel de selger og rapportere dette til Miljødirektoratet. Avfallsforbrenning (11 norske anlegg) er også kommet inn i kvotesystemet fra 1.1.2024. Foreløpig er det kun plikt til overvåking og rapportering av utslipp – ikke kvoteplikt, men inkludering av avfallsforbrenning har bidratt til økt rapportering. Maritim transport ble inkludert som ny sektor i kvotesystemet fra 1.1.2024, noe som medfører en økning i rapporteringskravene. Utvidelse av virkeområdet for det norske omsetningskravet for biodrivstoff medfører også økte rapporteringskrav.

Følgende tabell gir oversikt over utviklingen i Miljødirektoratets arbeid med rapportering fra industri og næringsliv, sammenlignet med aktivitetsnivået i 2020:

Tabell 1: Årsverk for å følge opp økt rapportering til Miljødirektoratet som følge av EUs klimakvoteregelverk og utvidelse av virkeområdet på det norske omsetningskravet for biodrivstoff.

År ETS2 Kvote-register Industri Avfalls-forbrenn-ing Luftfart Maritim transport Omsetningskrav

2020 - - 0,7

(behandling av utslipps-rapporter) - < 0,1

(behandling av utslipps-rapporter) - 1,5

2021 - - - - - - -

2022 - - 1

(tildelings-rapportering) - - - -

2023 - - 1

(tildelings-rapportering) - - - 0,5

2024 0,21

(utstede tillatelse til 36 brensels-operatører) 0,35

(etablering av drifts-kontoer, primært skipsfart) - 0,35

(utstede over-våkings-planer) 0,1

(kontroll av SAF* i utslipps-rapporter) 0,2

(kontroll av over-våkings-planer) 0,5

2025 0,4

(vurdere over-våkings-planer, gjennomgang av utslipps-rapporter, oppfølging av forbedringer i overvåkingsplaner) 0,35

(etablere drifts-konto, primært skipsfart) 1

(tildelings-rapportering for 2024 og 2025) 0,35

(oppdatering av over-våkings-planer, behandling av utslipps-rapporter og forbedringsrapporter) 0,1

(kontroll av SAF* i utslipps-rapporter, beregning av tildeling for SAF*) 1,2

(kontroll av over-våkings-planer og utslipps-rapporter) 1

* SAF (Sustainable Aviation Fuels) er en forkortelse for bærekraftig flydrivstoff

Ressursene Miljødirektoratet bruker for å håndtere rapporteringen varierer fra år til år. For eksempel beregnes tildelingen av vederlagsfrie kvoter i utgangspunktet for perioder på fem år av gangen. Arbeidet vil derfor kunne toppe seg i forbindelse med oppstart av en ny tildelingsperiode. Tilsvarende gjelder ved inkludering av nye sektorer i kvotesystemet, der det kan bli økt omfang av rapporteringen i en oppstartsfase, når alle de nye virksomhetene skal ha tillatelser, overvåkingsplaner og konto i klimakvoteregisteret. Som følge av at skipsfart er inkludert i kvotesystemet skal Miljødirektoratet for eksempel godkjenne ca. 650 overvåkingsplaner og kontrollere ca. 800 utslippsrapporter. Utslippsrapportene kontrolleres årlig, men når en overvåkingsplan er godkjent for et skip er det lite arbeid med å holde disse oppdatert.

Miljødirektoratet tar gebyrer for sine myndighetshandlinger i klimakvotesystemet inkludert, men ikke begrenset til oppgavene som er tatt med i tabellen ovenfor.

Klima- og miljødepartementet er ikke direkte involvert i rapportering fra industri og næringsliv.

Svar fra klima- og miljøministeren · 28.11.2025

Enovas utgifter til ekstern konsulentbistand kan deles inn i to kategorier: 1) utgifter knyttet til administrasjon av statsforetaket Enova SF, og 2) utgifter knyttet til Enovas forvaltning av klima- og energifondet og særskilte oppdrag. I styringsavtalen med Enova er det en føring om at Enova skal være en liten og fleksibel organisasjon.

Administrasjonskostnadene til Enova er knyttet til drift av foretaket, herunder lønn, personalkostnader, IT-tjenester og lignende. Enova benytter eksterne konsulenttjenester blant annet til drift og utvikling av IT-infrastruktur og -systemer og juridiske tjenester. Enova rapporterer i sin årsrapport på andelen konsulentbruk i statsforetaket relativt til administrasjonskostnadene. I 2024 var konsulentandelen av administrasjonskostnadene på 10,7 prosent. Tabell 1 viser en oversikt over utgifter for ekstern konsulentbistand knyttet til administrasjon av Enova SF i årene 2021 til 2025.

Tabell 1: Utgifter til konsulenttjenester knyttet til administrasjon av Enova SF, 2021-2025 (i 1000 kroner)

Formål 2021 2022 2023 2024 2025

Drift og utvikling av Enovas IT-infrastruktur og -systemer 18 033 19 058 20 580 19 708 18 912

Juridiske tjenester 585 572 1 197 370 1 535

Konsulentbistand for utviklingsprosjekt i statsforetaket 4 779 7 779 7 408 4 323 2 238

Lederutvikling 908 136 666 1 012 977

Totalt 24 306 27 545 29 850 25 414 23 662

Enova benytter også eksterne konsulenttjenester knyttet til støtteprogrammene de forvalter, som er Enovas kjerneoppdrag. Enova har også fått særskilte oppdrag fra staten i oppdragsbrev, for eksempel drift av Energimerkeordningen og særskilt oppdrag for energitiltak i husholdninger. Enova kjøper inn eksterne leveranser og tjenester for å kunne tilby et velfungerende støttetilbud til markedet og for å sørge for gjennomføringen av oppdrag og aktiviteter i henhold til avtale og oppdragsbrev.

Tabell 2 viser en oversikt over utgifter til ekstern konsulentbistand til forvaltningen av klima- og energifondet og særskilte oppdrag i årene 2021 til 2025.

Tabell 2: Utgifter til konsulenttjenester knyttet til forvaltningen av Klima- og energifondet og særskilte oppdrag, 2021-2025 (i 1000 kroner)

Formål 2021 2022 2023 2024 2025

Virkemiddelutøvelse 6 286 9 021 11 377 25 422 25 328

Herunder:

innkjøp ifm. oppdragsgjennomføring (virkemiddelutvikling, analyser, evalueringer) 4 721 8 056 10 109 24 250 24 732

Tredjepartsverifikasjon av prosjekter 1 565 965 1 268 1 172 596

Særskilte oppdrag 19 665 15 811 18 700 10 997 24 193

Herunder:

Drift og utvikling av Energimerkeordningen 18 434 14 274 17 888 9 841 7 628

Ny ordning for energieffektivisering i husholdninger - - - - 11 635

Energirapportering store selskap (NVE) - - - - 3 786

Drift og utvikling av NOBIL 1 231 1 537 810 1 156 1 144

Avtalefestede aktiviteter 14 571 21 682 30 415 33 398 23 382

Herunder:

Utvikling av digitale løsninger - 1 890 3 806 10 920 7 462

Informasjonstjenester (Enova Svarer) 13 701 17 852 25 092 19 843 15 529

Andre konsulentoppdrag ifm. avtalefestede aktiviteter 870 1 941 1 517 2 635 392

Totalt 40 522 46 515 60 492 69 817 72 904

Sett opp mot Enovas totale disponeringer fra Klima- og energifondet år for år er utgifter knyttet til konsulenttjenester svært lav. I 2024 disponerte Enova nærmere 12 milliarder kroner fra Klima- og energifondet. De samlede utgiftene til konsulenttjenester var omtrent 70 millioner kroner i 2024, som utgjør om lag 0,6 prosent av disponeringene.

Svar fra næringsministeren · 01.12.2025

Innovasjon Norge, Siva SF og Nysnø Klimainvesteringer AS er egne juridiske rettssubjekter og ikke en del av staten, og følges opp av staten som eier i tråd med statens eierpolitikk, jf. eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – statens direkte eierskap i selskaper). I eierskapsmeldingen, som fikk bred støtte i Stortinget under behandlingen, fremgår det at statens eierskap skal utøves i tråd med selskaps-lovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom staten som eier og selskapets styre og daglig ledelse. Etter selskapslovgivningen er styret og daglig ledelse ansvarlig for forvaltningen og driften av selskapet, inkludert bruk av eksterne konsulenter.

Staten som eier i selskapene, jf. eierskapsmeldingen, har enten et mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (Nysnø) eller bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (Innovasjon Norge og Siva). Videre stiller staten som eier forventninger til styrene i selskapene. Det forventes blant annet at selskapets organisering er effektiv og fremmer oppnåelse av selskapets mål. Staten som eier er opptatt av at styret jevnlig vurderer om selskapets ressurser benyttes effektivt. Styrets vurderinger av måloppnåelse og effektiv drift følges opp som en del av eierdialogen mellom eier og styret i tråd med eierpolitikken.

Det er imidlertid, etter selskapslovgivningen og statens eierpolitikk, styret og daglig ledelse som er ansvarlig for operative beslutninger rundt innretning av driften i selskapene, herunder bruk av ekstern bistand. Selskapet rapporterer iht. regnskapslovgivning på kostnader knyttet til selskapets drift, og denne informasjonen fremgår av selskapets offentlig tilgjengelige regnskap. Staten som eier mottar ikke særskilt rapportering knyttet til denne typen kostnader gjennom eierdialogen, jf. rollefordelingen.

Selskapene opplyser at de foretar jevnlige avveininger mellom konsulentbruk og egen kompetanse, og bruker innkjøpt bistand typisk til oppgaver der det ikke er kostnadseffektivt å ha all nødvendig kompetanse internt i organisasjonen, eller der det er nødvendig med spesialistkompetanse i enkelte perioder.

For Nysnø sin del er konsulentbruken i tillegg rettet mot kvalitetssikring av investerings-muligheter, og kan slik sett være verdifull for staten som eier ved at den begrenser faste kostnader, reduserer risiko og bidrar med ekspertkompetanse i avgrensede tidsperioder.

Innovasjon Norge opplyser at innleie av spesialisert IT-kompetanse har vært avgjørende for selskapet for å sikre nødvendige løft innen kritisk IT-infrastruktur. Selskapet bruker ikke konsulenter fra PR-byråer i forbindelse med myndighetskontakt eller pressearbeid i Norge.

Som det fremgår av regnskapene til Nysnø for perioden 2021–2025 har selskapets årlige andre driftskostnader økt fra om lag 9 mill. kroner i 2021 til 16 mill. kroner i 2024, i tråd med selskapets økte aktivitet og forvaltningskapital. Kostnadene forbundet med ekstern bistand fremgår ikke av det offisielle regnskapet, men ifølge selskapet utgjør disse hittil i 2025 om lag 50 pst. av andre driftskostnader. Dette inkluderer både kostnader til drift av IT og ekstern regnskapsføring, samt kostnader for bl.a. juridisk selskapsgjennomgang i forbindelse med investeringer, hvor kostnadene ofte deles med andre investorer. Sistnevnte kostnader vil være direkte knyttet til investeringsaktiviteten i virksomheten.

Tabellen nedenfor angir utgifter knyttet til Innovasjon Norges bruk av ekstern bistand i perioden. Oversikten inkluderer kostnader til IT-drift og -utvikling, innleide vikarer og øvrig innleid bistand i perioden 2021 til og med oktober 2025.

Innovasjon Norge tall i mill. kr

Kostnader til ekstern konsulentbistand 2021 2022 2023 2024 2025 (per okt) Sum totalt 2021–2 025

248,0 240,8 241,4 252,5 228,5 1 211,2

Ifølge Innovasjon Norge utgjør kostnader til IT-drift og -utvikling, samt ekstern bistand i forbindelse med organisasjonsendringer om lag 37,5 pst. av totale kostnader til ekstern bistand i perioden, mens utvikling og forvaltning av banksystem og annet saksbehandlings-system utgjør om lag 6,5 pst. Selskapet anskaffer også ekstern bistand til enkelte oppdrag som kommer fra oppdragsgiverne, og hvor selskapet ikke har tilstrekkelige eller relevante interne ressurser. Dette utgjør om lag 56 pst. av de totale kostnadene i perioden. Ifølge selskapet er en vesentlig del av disse kostnadene relatert til eksportsatsinger med begrenset varighet, og reiselivsoppdraget.

I tillegg bruker Innovasjon Norge noe ekstern konsulentbistand til reklamebyrå-tjenester, markedsundersøkelser, foto/film og teknisk produksjon av arrangementer, som utgjør mindre beløp per år.

Siva opplyser at de største konsulentkostnadene er relatert til prosjekter som krever ekspert-kompetanse innenfor en begrenset tidsperiode. Konsulentbruken fremgår i tabellen under, og har vært fallende i femårsperioden.

Siva SF tall i mill. kr

Kostnader til ekstern konsulentbistand 2021 2022 2023 2024 2025 (per okt) Sum totalt 2021–2025

15,2 13,8 13,3 12,3 5,7* 60,3

* mye av denne type kostnader faktureres mot slutten av året

Om lag 22 pst. av konsulentkostnadene i perioden er brukt til advokattjenester, mye relatert til juridisk bistand. Videre inngår kostnader til analysevirksomhet og evalueringer (15,3 pst. av kostnadene i perioden). Konsulentkostnadene omfatter også IT-tjenester (12,4 pst. av kostnadene i perioden), kommunikasjon (5 pst. av kostnadene), rekruttering (11 pst.) og regnskap (15 pst.). Selskapet har ekstern regnskapsfører, men prosess pågår for å flytte dette internt.

Svar fra klima- og miljøministeren · 07.11.2025

Hvert år tilføres Klima- og energifondet nye midler. Inntektene kommer fra bevilgninger i statsbudsjettet, et påslag på nett-tariffen og renteinntekter fra midlene som står på fondet. Enova kan også disponere midler som er overført fra tidligere år, samt tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter.

Per 1. oktober 2025 var saldoen på Klima- og energifondet 27,2 mrd. kroner. Av dette er 17,2 mrd. kroner forpliktet til vedtatte prosjekter som ikke er sluttført. 10 mrd. kroner er udisponert, det vil si at de ikke ennå er vedtatt til konkrete prosjekter. Enova har så langt i 2025 gitt tilsagn om støtte tilsvarende om lag 4,6 mrd. kroner.

Saldo for udisponerte midler i Klima- og energifondet midt i et år kan gi et misvisende bilde, da bevilgninger over statsbudsjettet tilføres fondet på starten av året og skal dekke alle vedtak (forpliktelser) i hele året. Slik sett gir saldo ved årsslutt et bedre bilde på den reelle mengden midler som er udisponert og som overføres til påfølgende år. Ved årsslutt 2024 var saldo for udisponerte midler fra Klima- og energifondet om lag 3,1 mrd. kroner.

Beholdningen i Klima- og energifondet ved årsslutt gir allikevel kun et øyeblikksbilde, og varierer avhengig av når utbetalinger til prosjekter faktisk skjer. Det at fondets struktur og vedtekter gjør det mulig å overføre tilførte midler mellom budsjettår gir Enova handlingsrom til å planlegge langsiktig og prioritere de beste prosjektene. Muligheten til å overføre midler gir prosjektene trygghet for at tidspunktet for søknad og vedtak ikke påvirker utfallet av saksbehandlingen. For teknologiprosjekter kan det gå flere år fra Enova gir tilsagn om støtte, til prosjektet er ferdigstilt og midlene faktisk utbetales fra fondet. Når Enova igangsetter nye satsinger, må de også sikre at fondet har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å kunne følge opp satsingen over tid.