Abid Raja

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2873, om saksbehandlingstid for søknader om oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid, og til tidligere justis- og beredskapsministers svar på spørsmål nr. 472 om det pågående arbeidet for å få ned saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen.

Det fremgår av begrunnelsen at spørsmålet ditt har utgangspunkt i en konkret sak. Som representanten nok kjenner til, kan jeg ikke gripe inn i enkeltsaker, med mindre saken gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven.

Det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet til Norge, i tillegg til andre ekstraordinære hendelser de senere årene, har satt utlendingsforvaltningen under et stort press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.

UDI mottar et stort antall søknader om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. De siste årene har det blitt avdekket økende bruk av falske dokumenter i søknader om oppholdstillatelse som faglært. UDI har derfor behov for å undersøke utdanningsdokumenter nærmere for å få bekreftet at de er ekte. Dette arbeidet kan være tidkrevende.

UDI har samtidig gjennom 2025 oppnådd en rekke positive resultater, og har redusert antallet restanser i flere porteføljer. Videre arbeider UDI aktivt for å få på plass flere digitaliserte og automatiserte løsninger, som på sikt vil gi gevinster.

Jeg har forståelse for at lang ventetid i denne typen saker kan skape utfordringer for dem det gjelder. Jeg har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene og prioriteringene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider i styringsdialogen vi har med UDI.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 02.06.2026

Regjeringen er opptatt av at saksbehandlingstidene for sykepenger skal ned. Nav skal ha gode rammebetingelser for å løse sine oppgaver. Derfor styrket regjeringen Nav sitt driftsbudsjett varig med 100 millioner kroner i 2025 for å møte utfordringen med lange saksbehandlingstider, og for å øke kvaliteten i saksbehandlingen.

I bakgrunnen for sitt spørsmål har representanten vist til at forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver er blitt trukket inn i lønnsoppgjøret. Som jeg har vist til i tidligere svar til Stortinget, vil jeg ikke uttale meg om pågående lønnsoppgjør. Det er partene som avtaler hvorvidt forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiveren skal tariffestes.

Under meklingen i frontfagsoppgjøret tok imidlertid Riksmekleren kontakt med regjeringen med et felles ønske fra partene knyttet til arbeid med sykepenger. Denne henvendelsen svarte jeg positivt på, og regjeringen har fulgt opp med forslag om å styrke Nav med 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for i år. Økningen skal gå til raskere behandling av sykepengesaker ved at etaten kan ansette flere saksbehandlere. Videre vil regjeringen foreslå en lovendring for Stortinget om å utvide arbeidsgiveres frist for å kreve refusjon fra tre til seks måneder, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet systemutvikling for å sørge for samtidig informasjon om vedtak om sykepenger til arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette viser at regjeringen har fulgt opp enigheten i frontfagsoppgjøret med konkrete tiltak.

Representanten har spurt om jeg vil prioritere å få på plass raskere og mer automatisert behandling av sykepenger. I dag har jeg svart på et representantforslag hvor jeg blant annet redegjør for hvilke tiltak som skal bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned. Et av tiltakene er videreutvikling av det nye fagsystemet for saksbehandling av sykepenger, slik at flere saker kan behandles automatisk. Arbeids- og velferdsetaten står i overgang til et nytt fagsystem for sykepenger. Ettersom stadig flere typer saker har blitt tatt inn i den nye løsningen, har automatiseringsgraden økt. Ved utgangen av 2023 ble 55 prosent av alle søknader om sykepenger behandlet automatisk, i 2025 hadde dette økt til 70 prosent. Om ressursene som utvikler den nye sykepengeløsningen må utvikle andre løsninger, for eksempel en løsning for forskuttering av sykepenger, vil det forsinke overgangen til det nye fagsystemet. Dette vil også være til hinder for å få på plass mer automatisert saksbehandling av sykepenger.

Representanten har vist til at store deler av den informasjonen som trengs for å behandle sykepenger digitalt, allerede finnes i offentlige systemer. Jeg viser til svar på nevnte representantforslag der jeg har redegjort for hvorfor det er nødvendig med flere opplysninger i sykepengesaker enn det arbeidsgiver rapporterer gjennom a-meldingen. For å beregne sykepenger til arbeidstakere trenger Nav en inntektsmelding fra arbeidsgiveren. Inntektsmeldingen er arbeidsgivers melding til Nav i tilknytning til en konkret fraværshendelse. Der a-meldingen er en løpende og generell rapportering, er inntektsmeldingen situasjonsspesifikk: den sendes når en arbeidstaker blir sykmeldt og inneholder opplysninger som er direkte relevante for den aktuelle saken.

For at Nav skal kunne fastsette et sykepengegrunnlag som er dekkende for arbeidstakers inntektstap, er det nødvendig med tidsnære opplysninger fra arbeidsgiver. Inntektsmeldingen i ny løsning på nav.no løser dette ved at Nav forhåndsutfyller deler av et utkast basert på importerte data fra a-meldingen. Arbeidsgiver som benytter denne løsningen, fyller ut resten av inntektsmeldingen og bekrefter eller korrigerer de forhåndsutfylte opplysningene. Arbeidsgivere som ikke benytter ny løsning, fyller ut og sender inntektsmeldingen via Altinn. Nav arbeider med å ta i bruk den nye løsningen for alle arbeidsgivere.

Meldingen inneholder opplysninger om beregnet månedsinntekt på sykmeldingstidspunktet, fraværets startdato – inkludert eventuell forutgående egenmeldingsperiode – og om arbeids-giver har forskuttert sykepenger og krever refusjon fra Nav. Et alternativ kunne vært å utvide a-meldingen til å omfatte alle opplysninger som er nødvendige for behandling av søknader om sykepenger. Det ville kreve at arbeidsgivere rapporterer disse opplysningene løpende for samtlige ansatte – uavhengig av om de faktisk blir sykmeldt, for det tilfellet at de ble sykmeldt i mer enn 16 dager. En betydelig del av rapporteringen ville dermed gjelde hypotetiske situasjoner som aldri inntreffer. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å se hvordan dette ev. skulle vært implementert på en måte som ikke medfører betydelig merarbeid og økt rapporteringsbyrde for arbeidsgiverne.

Svar fra utenriksministeren · 28.05.2026

Regjeringen har vært og er opptatt av å ivareta norske interesser i EUs arktiske politikk. Et land som ikke er medlem av EU, har selvfølgelig i utgangspunktet mindre innflytelse på EUs politikk enn et medlemsland. Men Norge og EU ser hverandre som nære partnere i nord. Vi bruker aktivt de mulighetene det gir oss til å fremme norske synspunkter og interesser, og til å styrke samarbeidet der det er i vår interesse.

For regjeringen er nordområdene Norges viktigste strategiske interesse- og satsingsområde. Norge er en ledende polarnasjon internasjonalt og den europeiske staten med størst tilstedeværelse, kunnskap om, forvaltningsansvar og situasjonsforståelse i nord. Arktis har i økende grad blitt mer strategisk viktig, og har fått større geopolitisk oppmerksomhet. Regjeringens mål er at Norge skal være en tydelig premissleverandør for europeisk politikk i nord, også utenfor EUs beslutningsrom.

Regjeringen arbeider langs flere spor for å styrke vår innflytelse vis-à-vis EUs arktiske interesser.

For det første samarbeider vi på nær alle områder med våre naboland og EU-medlemmer Danmark, Sverige og Finland. Det nordiske samarbeid har aldri vært tettere. Dette har blitt ytterligere forsterket gjennom Sveriges og Finlands NATO-medlemskap. Vi bygger også allianser og partnerskap med øvrige sentrale EU-land for å ivareta norske interesser i nord. Gjennom bilateralt samarbeid og regionale initiativ styrker vi gjennomslaget for norske perspektiver i EUs samlede tilnærming. Vi jobber tettere med sentrale europeiske land som Tyskland, Frankrike og Polen, og landene i Baltikum.

For det andre har Norge fremmet substansielle innspill til oppdateringen av EUs arktiske strategi, både fra regjeringen og fra lokale og regionale aktører. Norske kunnskapsmiljøer, næringslivsaktører, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner har også bidratt, både direkte og gjennom sine respektive europeiske samarbeids-/paraplyorganisasjoner. I forbindelse med EUs utenrikssjef Kallas’ besøk til Tromsø i februar, etablerte vi en ny Arktis-dialog under det sikkerhetspolitiske partnerskapet vi har med EU. Dette er viktige plattformer for tydelig å fremme norske interesser og kunnskap om vår egen region.

For det tredje har Norge en tett og kontinuerlig dialog med EU om norske interesser i bredt, også om arktiske spørsmål. Gjennom EØS-avtalen, politiske konsultasjoner og faglig samarbeid med EU-kommisjonen og EUs utenrikstjeneste spiller regjeringen tidlig inn norske synspunkter i prosesser som former EUs politikk. I tillegg bidrar sterke og kompetente norske fagmiljøer og næringslivsaktører aktivt inn mot EU på alle områder som er viktig for Norge.

For det fjerde bruker regjeringen Norges sterke arktiskompetanse strategisk. Norske forsknings- og forvaltningsmiljøer er sentrale i europeiske forskningsprogrammer og partnerskap. Dette sikrer at norsk erfaring og kunnskap blir en del av grunnlaget for EUs politikkutvikling i Arktis.

For det femte er regjeringen tydelig på at Arktis allerede er regulert gjennom folkeretten og eksisterende samarbeidsstrukturer. For Norge er det grunnleggende at de folkerettslige spillereglene følges i Arktis, både av arktiske og ikke-arktiske stater.

Internasjonalt samarbeid i Arktisk råd har spilt og spiller fortsatt en helt sentral rolle i å bidra til stabilitet og bærekraftig utvikling, og vil være en viktig prioritet for Norge også i tiden fremover.

Fravær fra formelle vedtaksbord betyr ikke fravær av innflytelse. Det gjør imidlertid arbeidet mer krevende. Gjennom tidlig involvering, deling av kunnskap og erfaring, og tett politisk dialog arbeider regjeringen aktivt for at norske interesser blir hørt og vektlagt i EUs arktiske politikk.

Svar fra energiministeren · 03.05.2026

Statnett har stanset ytterligere reservasjoner fra større forbruk fra Svartisen og nordover for å sikre strømforsyningen og vekst i vanlig forbruk. Mange bedrifter ønsker å etablere seg og utvikle seg i nord. Statnett har allerede reservert nettkapasitet i for en betydelig forbruksvekst i området nord for Svartisen. Dette er forbruksvekst som følge av verdiskaping og arbeidsplasser.

Statnetts beslutning innebærer også at kapasitet som frigjøres dersom prosjekter som har fått reservere kapasitet faller fra, ikke vil omfordeles til prosjekter i kapasitetskø. Når nettet er fullt, er det fullt. Det er nettet og tilgjengelig effekt fra produksjon i nettets høylasttimer som begrenser hvor mye forbruket kan øke.

Nettutbygging er store investeringer som tar tid og koster penger. Derfor er det viktig at vi bygger nok nett på riktig sted til rett tid. Jeg forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å ha framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover. Tiltak som må vurderes inkluderer nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Det er helt nødvendig at Statnett øker kapasiteten i nord.

Samtidig legger Statnett og de regionale nettselskapene i Nord-Norge nord for Svartisen til rette for en vekst på om lag 60 prosent sammenlignet med dagens maksimale forbruk i regionen på om lag 1500 MW. Beslutningen om en midlertidig stopp i reservasjoner gjelder for nye større etableringer over 5 MW. 5 MW tilsvarer forbruket til om lag 1500 -2000 husholdninger. Små og mellomstore bedrifter skal fortsatt få tilknytte seg nettet som før. Prosjekter som allerede har fått reservere kapasitet får beholde denne.

At strømforbruket i nord øker, er bra, og reflekterer økt aktivitet og verdiskaping. Men Statnetts beslutning om å midlertidig begrense nytt stort forbruk, viser også at strømnettet har vært underprioritert over lang tid. Arbeiderpartiets nordområdepolitikk ligger fast. Vi skal legge til rette for aktivitet, industri og bosetting i nord. Nettet er en forutsetning for dette, og derfor er det også en hovedprioritet for oss.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 10.04.2026

Jeg har notert meg søknaden fra Den Nationale Scene og har god dialog med teatret om rehabiliteringsprosjektet. Dette er et prosjekt som staten til nå har fullfinansiert. Det har også tidligere oppstått uforutsette kostnader i prosessen, og senest i fjor bevilget vi ytterligere 100 mill. kroner til prosjektet, slik at totalen nå er på 809,4 mill. kroner. Det er derfor overraskende at DNS allerede et halvt år senere søker om ytterligere 77 mill. kroner, og det ville være uansvarlig av meg å ikke gå nærmere inn i saken for å se på mulighetene for innsparinger eller alternative finansieringsmåter, samt å være trygg på at DNS har gjort alt de kan for å sikre at det ikke kommer ytterligere tilleggsregninger i dette prosjektet.

Jeg merker meg innspillet fra spørsmålsstilleren, Vestland fylkesting samt styret i DNS, og tar dette med i vurderingen av søknaden i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

Svar fra samferdselsministeren · 09.04.2026

Driftsstabiliteten på Sørlandsbanen er ikke god nok og det er svært uheldig at dette går ut over togpassasjerene. Utfordringene skyldes i stor grad tekniske problemer knyttet til aldrende togmateriell og vedlikeholdsetterslep. Dette har medført at leveransekvaliteten har vært vesentlig lavere enn kravene i trafikkavtalen mellom togoperatør og staten.

Det er iverksatt en rekke tiltak og driftsstabiliteten har bedret seg de siste ukene. Seks av sju togsett er nå i operativ drift, men tilbudet er sårbart for utfall på kjøretøyene da det mangler reservekapasitet. Jernbanedirektoratet opplyser om at det syvende togsettet forventes klart i løpet av april, men at materiellsituasjonen på Sørlandsbanen fremdeles er sårbar.

Jernbanedirektoratet har styrket oppfølgingen gjennom fast rapportering og regelmessige statusmøter med togoperatøren Go-Ahead, for å sikre bedre innsikt i utfordringene og kunne følge opp med nødvendige tiltak. Jernbanedirektoratet vil videreføre den tette oppfølgingen og opplyser at det også tas initiativ til samarbeid mellom togoperatører for å sikre bedre tilgang på viktige deler til togene, blant annet gjennom utveksling av deler som ikke lenger produseres.

Jeg viser ellers til mine svar på tidligere spørsmål nr. 2107, nr. 1996, nr. 1782, nr. 1457, nr. 1112, nr. 2182 og nr. 2140.

Svar fra forsvarsministeren · 07.04.2026

Regjeringen har i budsjettene for 2025 og 2026 fulgt opp den økonomiske opptrappingsplanen i forsvarsforliket. Den vedtatte langtidsplanen legger til grunn en videre opptrapping på 4,2 mrd. kroner i 2027.

Som kjent har det vært gjennomført en prosess for å videreutvikle langtidsplanen for forsvarssektoren, der det også har vært en dialog med Stortinget. Jeg viser i denne forbindelse til Prop. 68 S (2025–2026) som nylig er fremlagt for Stortinget. Regjeringen anbefaler i denne proposisjonen nødvendige justeringer og prioriteringer for å gjennomføre Forsvarsløftet, samt en nødvendig økning av forsvarsbudsjettene, innenfor en ansvarlig økonomisk totalramme.

I Prop. 68 S (2025–2026) er det foreslått en ytterliggere økning i 2027, slik at samlet opptrapping blir 6,2 mrd. kroner i 2027.

Svar fra næringsministeren · 18.03.2026

Ivaretakelse av nasjonal sikkerhet er en grunnleggende og sentral oppgave for regjeringen. Men jeg vil også understreke at dette er et felles ansvar. Kommuner, næringslivet og hver enkelt innbygger må bidra for å gjøre egen hverdag, og Norge, tryggere.

Regjeringen deler representant Rajas bekymring knyttet til uønskede investeringer i Norge. Jeg prioriterer derfor arbeidet med en lov om kontroll med utenlandske investeringer i Norge høyt. Formålet med en ny lov er å få på plass et mer helhetlig og forutsigbart rammeverk for håndteringen av denne type saker. Loven skal redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer og samtidig ivareta behovet for en mest mulig åpen norsk økonomi. En ny investeringskontrollov må balansere disse hensynene på en god måte. Ved utformingen av den nye loven sees det også hen til den internasjonale utviklingen, særlig i EU, hvor de er i ferd med å revidere sitt investeringskontrollregelverk. Prosessen i EU har tatt lengre tid enn ventet og bidrar følgelig til forsinkelser i utformingen av det norske regelverket også. Jeg tar sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av første halvår i år.

Regjeringen har tatt flere grep for å forbedre kontrollen med økonomisk aktivitet som kan utfordre nasjonale sikkerhetsinteresser og det er ikke slik at vi dag ikke kan gripe inn mot utenlandske oppkjøp i Norge. Regjeringen fører med hjemmel i sikkerhetsloven kontroll med utenlandske investeringer og oppkjøp i virksomheter av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. For virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, gjelder bestemmelser om eierskapskontroll. I tilfeller hvor bestemmelsene om eierskapskontroll ikke gjelder, men der det likevel er behov for å gripe inn, kan sikkerhetsventilen i sikkerhetsloven § 2-5 brukes. Denne bestemmelsen kan brukes «… for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.»

Ettersom stortingsrepresentanten i sin begrunnelse for spørsmålet omtaler en sak som gjelder et eiendomskjøp i Senja kommune, minner jeg om at regjeringen har styrket kontrollen med eiendommer av sikkerhetsmessig betydning gjennom endringer i sikkerhetsloven. Endringene trådte i kraft 1. juli 2023, og er et forebyggende verktøy for å sikre verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.03.2026

Kulturloven har som formål å legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte gjennom å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet i tråd med prinsippet om armlengdes avstand, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Dette følger vi opp blant annet gjennom prioritering av midler til kultur i de årlige statsbudsjettene.

Statens viktigste økonomiske virkemiddel rettet mot kulturfeltet er tilskudd til mottakere direkte på statsbudsjettet, og tilskudd som forvaltes av Kulturrådet gjennom Norsk kulturfond.

For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvem vi er og hvor i landet vi bor. Antall kroner til kultur per innbygger, eller per fylke, er ikke en målestokk regjeringen opererer med når budsjettene legges.

Et rikt og mangfoldig kulturliv må bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger og gjennom helhetlig prioriteringer mot et overordnet mål. Vi vet at kulturtilbud ofte favner langt utover eget nærområde, og befolkningens tilgang til kunst og kultur begrenses dermed heller ikke ved kommune- og fylkesgrensene.

Et eksempel på det er forholdet mellom festivaltilbudet i Oslo og Akershus – og dermed også den statlige finansieringen av det. Her er forholdet mellom Akershus og Oslo sammenlignbart med forholdet mellom Trondheim og resten av Trøndelag, og mellom Bergen og Vestland.

Representanten spør hvilke korrigerende tiltak som gjøres dersom et fylke over tid kommer systematisk svakere ut. Selv om jeg gjennom kulturbudsjettet ikke gjør prioriteringer direkte gjennom antall kroner per innbygger, kan jeg forsikre om at jeg hele tiden helt klart har oppmerksomheten rettet mot geografisk fordeling av tilskuddsmidler. I budsjettet for 2026 ble for eksempel tilskuddet til Unge Viken Teater styrket med 0,5 mill. kroner og overført til kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner. Teateret fikk i budsjettforliket også 10 mill. kroner til nye lokaler i 2026 og tilsagn om ytterligere 20 mill. kroner over kap. 322, kap. 70 Nasjonale kulturbygg.

Kulturdirektoratet har videre opplyst meg om at Kulturrådet jobber kontinuerlig med å stimulere til flere søknader fra fylker det kommer relativt få søknader fra, eller som har lav tildelingsprosent. Der hvor de mener slike ulikheter krever tiltak gjøres dette blant annet ved at rådet selv og/eller ett av rådets fagutvalg, besøker fylker med få søknader eller lav tildelingsprosent. Besøkene vil da omfatte dialogmøte med kunstnere, kulturaktører og lokale/regionale myndigheter for gjensidig informasjonsutveksling og dialog. Slik ekstrainnsats bidrar til å stimulere til flere og bedre søknader.

Svar fra forsvarsministeren · 09.03.2026

Som stortingsrepresentant Raja korrekt påpeker i sin begrunnelse for spørsmålet, vurderes status på hovedmålet om styrkestrukturens utholdenhet som ikke tilfredsstillende i Prop. 1 S (2025 – 2026). Begrensninger er beredskapslagre av ammunisjon til kampplattformer, reservedeler og andre forsyningsklasser.

Regjerningen prioriterer å styrke forsyningsberedskapen, og øke beholdningene med stridsavgjørende ammunisjon. De siste års budsjetter er styrket med særskilte midler for å sikre aktivitet og lagerbygging, og pågående satsinger vil gradvis bidra til forbedret status.

Norge er ikke det eneste landet som nå ruster opp, og det er lange leveringstider i markedet for ulike ammunisjonstyper. Regjeringen planlegger å omsette midler så tidlig som produksjonskapasiteten i markedet tillater.

Finnmarksbrigaden ble etablert 20. august 2025 som en utvidelse av tidligere Finnmark landforsvar og skal utvides og bygges opp med en lett infanteribataljon, artilleri, luftvern og støtteenheter innen sanitet, logistikk, samband og etterretning.

Behovet for å styrke forsyningsberedskapen gjelder for hele Forsvaret, også for Finnmarksbrigaden. Logistikk og understøttelseskapasitet må sees i sammenheng med utviklingen i landdomenet både i Forsvarssektoren, men også i Totalforsvaret. Hæren utvikler sin logistikk og sanitetskapasitet på et divisjonsnivå (tilsvarende), slik at den totale logistikken i de ulike brigadene ikke kan sees på isolert, men som en del av et helhetlig understøttelse- og logistikksystem.

Jeg legger til grunn at utviklingen av Finnmarksbrigaden, med tilhørende krav til logistikk og forsyningsberedskap, blir gjennomført på bakgrunn av helhetlige vurderinger i Forsvarets gjennomføringsplan.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 24.02.2026

Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og ved at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Loven har i den forbindelse regler om kartlegging og merking av eiendomsgrenser.

Jeg takker representanten Raja for at han trekker fram betydningen av at vi til enhver tid har gode ordninger for oppdatering av matrikkelen. Matrikkelen er en digital felleskomponent for offentlige og private brukere.

Ved opprettelse av en ny eiendom, skal den nye eiendommen merkes og kartlegges. Det skjer i form av en offisiell oppmålingsforretning. Det er også krav om oppmålingsforretning ved endringer av eksisterende grenser. I tillegg kan det holdes oppmålingsforretning for å klarlegge uklare eiendomsgrenser. I forbindelse med saker for jordskifteretten, er det jordskifteretten som står for merking og oppmåling av de berørte grensene.

Krav om fagkyndig oppmåling av eiendomsgrenser ble først innført for hele landet i 1980. Ettersom det i hovedsak bare er krav om oppmåling når det dannes nye grenser, er det derfor fortsatt mange eiendomsgrenser som mangler pålitelig kartlegging. For å bedre framdriften ble det tatt inn en bestemmelse (§ 7) i matrikkelloven som krever at alle grenser rundt en eiendom skal være oppmålt før det kan tinglyses hjemmelsoverganger på eiendommen. Dersom en eiendom som skal selges, mangler en eller flere oppmålte grenser, må disse grensene derfor som hovedregel klarlegges før eiendommen kan omsettes. Unntak gjelder blant annet ved arv og skifte og for svært store eiendommer. Et liknende krav var gjeldende i byene og enkelte tettsteder fram til 1980. Bestemmelsen (§ 7) ble ikke satt i kraft sammen med de øvrige bestemmelsene da matrikkelloven ble satt i kraft i 2010.

Spørsmålet om ikrafttredelse ble tatt opp i 2017 i forbindelse med behandlingen av Prop. 148 L (2016–2017). Departementet viste på den ene siden til at en innføring av § 7 er det eneste realistiske tiltaket for å få en relativt komplett eiendomsdel i matrikkelen. På den andre siden forutsetter en innføring at det foreligger tilstrekkelig oppmålingskapasitet slik at eiendomsomsetningen ikke påføres uholdbare transaksjonsomkostninger. Departementet pekte på muligheten for en gradvis innføring med utgangspunkt i kommuner med godt utbygd matrikkel og god oppmålingskapasitet. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av proposisjonen å innføre krav om autoriserte eiendomslandmålere. Autorisasjonsordningen ble gradvis innført med en overgangsperiode som gjaldt fram til 31. desember 2025. Departementet valgte å prioritere arbeidet med denne ordningen framfor en iverksetting av § 7.

For eldre grenser der det ikke tidligere har vært gjennomført noen oppmålingsforretning, kan partene sette opp en «stedfestingsavtale» seg imellom som dokumenterer hvor grensen går. Kommunen kan ta inn en referanse i matrikkelen til avtalen, jf. matrikkelloven § 19. Nærmere regler for ordningen framgår av matrikkelforskriften § 44. Det er blant annet et vilkår at avtalen ikke kan gjelde grenseendringer. Det er ikke noe krav om at avtalen skal være basert på fagkyndig oppmåling, men bruk av fagkyndig oppmåling åpner for å føre oppmålingsdataene fra avtalen inn i matrikkelkartet.

I utgangspunktet bør alle slike avtaler kunne få en referanse i matrikkelen, men kommunen kan avslå dersom avtalen er av en slik art at det vil være i strid med formålet med matrikkelen å ta inn en referanse til avtalen. Kommunenes organisasjon, KS, publiserte sommeren 2025 en utfyllende veileder om ordningen (fotnote1).

Departementet utreder for tiden bedre ordninger for sikker registrering, lagring og deling av opplysninger om fast eiendom, jf. Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Iverksetting av matrikkelloven § 7 er ett av tiltakene som blir vurdert i den sammenhengen. Bedre praktiske ordninger for å kunne hente inn opplysninger om stedfestingsavtaler etter matrikkelloven § 19, vil også bli vurdert.

--------------------------------------------

Fotnote 1.

https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/felleslosninger/verktoykasse-plan--og-byggesak/slik-registrerer-du-avtalte-grenser-og-rettigheter-i-eiendomsregisteret/

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.02.2026

Staten refunderer årlig over fem milliarder kroner for stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fastlege. Ordningen er tillitsbasert, og det underbygger at vi har tillit til helsepersonellet som bruker ordningen. Generelt er det derfor viktig at kontrollen med bruk av takstene fungerer på en god og hensiktsmessig måte.

Helfo og Helsedirektoratet har ansvaret for å forvalte ordningen og skal bidra til god etterlevelse av refusjonsregelverket, slik at folketrygdens midler forvaltes riktig. Målrettet informasjon til helseaktører om vesentlig avvikende refusjonsprofil eller forskrivningspraksis er en viktig del av dette. Tap av refusjonsrett til Helfo er et inngripende tiltak for den det gjelder, og slike vedtak fattes kun i de mer alvorlige tilfellene som Helfo avdekker.

Helfo har ikke et uttalt mål om at flere fastleger skal tape refusjonsrett og bli anmeldt. Helsedirektoratet hadde imidlertid tidligere et krav i Mål- og disponeringsbrevet til Helfo om at Helfo skulle antallsfeste alvorlig virkemiddelbruk. Dette er ikke videreført i Mål- og disponeringsbrevet til Helfo for 2026.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.02.2026

Representanten viser til at Akershus over tid skal ha hatt svakere uttelling i statlige kulturordninger enn landet for øvrig, både gjennom ordninger forvaltet av Kulturrådet og over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjetter.

Når det gjelder ordninger som forvaltes av Kulturrådet, så har Kulturdirektoratet informert meg om at andelen tildelinger til Viken/Akershus fra Norsk kulturfond i forhold til antall søknader fra fylket i perioden 2020–2025, har variert fra 44 pst. til 27 pst. Fylkets andel av tildelinger og tildelt sum ligger litt under landsgjennomsnittet. Men med unntak av 2023, har antall tildelinger og tildelingsprosenten for Viken og Akershus vært jevnt stigende i perioden. Økningen i antall tildelinger har skjedd selv om antall søknader har gått opp og ned.

Når det gjelder kompetansesentre for dans økte vi tilskuddet til 10 av 13 kompetansesentre for dans i statsbudsjettet for 2026, og ytterligere to fikk et ekstra tilskudd fra restmidlene i 2025. Økningene har vært begrunnet med et behov for å gjøre infrastrukturen for dans over hele landet robust.

Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge fikk en økning på totalt 3,8 mill. kroner i årene 2021–2022, og er det kompetansesenteret for dans som får nest høyest tilskudd av alle.

Denne gangen gikk midler til andre sentre og aktører som vi oppfattet hadde mer prekære behov, men Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge kan være trygge på at vi ser og anerkjenner deres aktivitet.

Den landsomfattende strukturen av kultur- og kunstinstitusjoner som finansieres direkte over kulturbudsjettet har utviklet seg over tid. Det samme gjelder ansvars- og oppgavefordelingen på kulturområdet mellom statlig, regionalt og lokalt nivå.

Tradisjonelt har distriktspolitiske hensyn og ønsket om en utjevning av kulturtilbudet stått sentralt i kulturpolitikken. I tillegg til målet om høy kunstnerisk kvalitet, har det vært et mål å sikre levende kulturliv, kulturarv og deltakelse i hele landet. Dette har ført til forskjeller i nivået på statlig tilskudd til kulturformål i de ulike fylkene som er historisk begrunnet. Ettersom det er få større kulturinstitusjoner med statlig finansiering i Akershus fylke – samtidig som fylket har flest innbyggere – blir dermed uttellingen per innbygger svakere.

Nærheten til Oslo har nok medført at færre kulturinstitusjoner har blitt lokalisert i Akershus, men også i Vestfold og Østfold, enn i øvrige fylker. I tillegg viser søknader til Kulturrådet at det er stor utveksling av kunstnere, kulturaktører og publikum mellom Akershus og Oslo. Prosjekter og virksomheter som får tilskudd fra Kulturrådet i begge fylker, har også ofte nedslagsfelt i begge fylker.

For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet uavhengig av hvem vi er og hvor vi bor. Dette oppnår vi blant annet gjennom geografisk fordeling av tildelingene over år, både gjennom tilskuddene som tildeles over departementets budsjetter, men også gjennom tilskuddene fra Norsk kulturfond og andre fond.