Marit Arnstad

Svar fra klima- og miljøministeren · 16.06.2025

Som del av EUs klimapakke «Klar for 55», er det gjennom forordning (EU) 2023/955 vedtatt å etablere et sosialt klimafond (Social Climate Fund (SCF)). Fondet har til hensikt å bidra til utjevning av eventuelle negative fordelingsmessige effekter som følge av opprettelsen av det nye kvotehandelssystemet for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2), for sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere ved finansiering av tiltak, virkemidler og investeringer for redusert energibehov, økt bruk av kollektivtransport og økt andel av null- og lavutslippskjøretøy.

Fondets størrelse for utbetalinger i perioden fra 1. januar 2026 til 31. desember 2032 er planlagt til 65 mrd. euro som i all hovedsak skal finansieres av kvotesalg generert i kvotehandelssystemet ETS2. Landenes bidrag til finansieringen av Det sosiale klimafondet er proporsjonalt til landenes andel av kvoter i ETS2. Norges andel av kvoter er anslått å ligge på om lag 0,9 prosent.

En del av landenes bidrag til Det sosiale klimafondet stammer fra det «vanlige» kvotesystemet (EU ETS), men mesteparten kommer fra ETS2. Kvotene som auksjoneres til inntekt for fondet settes av sentralt før man beregner hvor mange kvoter hvert land skal få auksjonere til inntekt for statskassen.

Fordi Det sosiale klimafondet har et tak på total størrelse, styres ikke landenes bidrag til fondet av prisen på kvotene. Det er derfor ikke lagt til grunn noen kvotepris når Kommisjonen har regnet ut anslag på bidrag til fondet. Hvert land skal bidra med inntekt til fondet tilsvarende deres andel av kvoter under ETS2, altså har hvert land ansvar for en viss andel av de 65 milliarder euroene. Beløpet ligger dermed fast, og det er mengden kvoter som justeres. Det vil si at dersom kvoteprisen er høy, vil antallet kvoter som auksjoneres til inntekt for fondet være lavere. Tilsvarende vil antallet kvoter som auksjoneres til inntekt for fondet være høyt dersom kvoteprisen er lav.

Ifølge beregninger fra Kommisjonen vil den norske andelen av kvotene som auksjoneres til fordel for Det sosiale klimafondet være verdt om lag 485 millioner 2020-euro over perioden 2025-2032. Hvor mange kvoter som kreves for å dekke denne summen, avhenger av prisen på kvotene, men den anslåtte summen på det norske bidraget til fondet endres ikke.

Svar fra klima- og miljøministeren · 13.06.2025

Som del av EUs klimapakke «Klar for 55», er det gjennom forordning (EU) 2023/955 vedtatt å etablere et sosialt klimafond (Social Climate Fund (SCF)). Fondet har til hensikt å bidra til utjevning av eventuelle negative fordelingsmessige effekter som følge av opprettelsen av det nye kvotehandelssystemet for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2), for sårbare husholdninger, småskalaforetak og transportbrukere ved finansiering av tiltak, virkemidler og investeringer for redusert energibehov, økt bruk av kollektivtransport og økt andel av null- og lavutslippskjøretøy.

Fondets størrelse for utbetalinger i perioden fra 1. januar 2026 til 31. desember 2032 er planlagt til 65 mrd. euro som i all hovedsak skal finansieres av kvotesalg generert i kvotehandelssystemet ETS2.

Kvotene som auksjoneres til inntekt for Det sosiale klimafondet settes av sentralt før man beregner hvor mange kvoter hvert land skal få auksjonere til inntekt for statskassen.

Ifølge beregninger fra Kommisjonen vil den norske andelen av kvotene som auksjoneres til fordel for Det sosiale klimafondet være verdt om lag 485 millioner 2020-euro over perioden 2025-2032. Andelen kvoter Norge vil sitte igjen med etter at det er satt av kvoter til fondet, er anslått å tilsvare om lag 0,9 prosent av de resterende kvotene på EU-nivå. Fordelingsnøkkelen for hvor mange kvoter et land får til auksjonering fastsettes ut fra rapporterte utslipp i det nasjonale utslippsregnskapet i referanseperioden 2016–2018.

For 2027 er det totale antallet kvoter under ETS2 om lag 1,04 mrd. kvoter inkludert kvotene til Det sosiale klimafondet. Det samme året skal det, før det fordeles kvoter mellom landene, settes av kvoter verdt rundt 10,9 milliarder euro til Det sosiale klimafondet. Norges andel av kvoter for 2027 anslås å være om lag 0,9 prosent av kvotene som da er igjen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.03.2025

Norge deltar gjennom klimasamarbeidet med EU i EUs skog- og arealbruksregelverk (LULUCF-forordningen) for perioden 2021-2025 og 2026-2030. Målet for perioden 2021– 2025 er å balansere bokførte utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbruk (nettonull-forpliktelsen). For perioden 2021-2025 ligger Norge an til et stort underskudd til nettonull-forpliktelsen på ca. 36,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Underskuddet kan reduseres til ca. 18,6 mill. tonn dersom Norge får tilgang til en gratis kompensasjonsmekanisme i regelverket. Dette forutsetter at EU totalt sett når målet om netto-null-utslipp. Skogregelverket er innrettet på en måte som har slått svært uheldig ut for mange store europeiske skogland, på måter som ikke var intensjonen da dette regelverket ble laget. Dette mener vi EU-kommisjonen nå må finne løsninger på i samarbeid med landene. Norge prioriterer høyt å utarbeide forslag til løsninger sammen med andre land og ta dette opp med Kommisjonen.

For perioden 2026-2030 har EU vedtatt et oppdatert regelverk. Norge har begynt prosessen fram mot innlemmelse av det oppdaterte regelverket i EØS-avtalen. Vi har bedt EFTA-sekretariatet utforme et utkast til EØS-komitébeslutning, som kan brukes som utgangspunkt for forhandlinger med Kommisjonen. Det er imidlertid ikke tatt endelig stilling til om Norge skal delta i det oppdaterte regelverket. Dersom Norge velger å delta i det oppdaterte regelverket, og det benyttes samme metode for å beregne Norges forpliktelse som for EUs medlemsland, viser svært usikre beregninger at Norge kan få et underskudd til forpliktelsen i 2026–2030 på 1,4 millioner tonn. Selv om fremskrivingene viser et lite underskudd, tyder altså beregningene på at det oppdaterte regelverket vil slå bedre ut for Norges del sammenlignet med det gamle regelverket. Vi samarbeider tett med skogrike land i EU som er i samme situasjon som Norge i første forpliktelsesperiode, for å finne en løsning som kan fungere for alle. Eksempler på skogrike land i EU som har lignende problemer som Norge, er blant annet Sverige, Finland og Frankrike. Det er for tidlig å si om en slik politisk løsning vil føre frem, og i så fall hva utfallet kan bli. I Klimastatus og -plan for 2025 presenterer regjeringen forslag til tiltak og virkemidler for å kutte utslipp og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren. Det er ikke mulig å tallfeste effekten av regjeringens plan for skog- og arealbrukssektoren. For 2024 og 2025 er det ventet at planen vil ha begrenset påvirkning på utslipp og opptak fra sektoren. En mulig løsning er derfor å kjøpe skogkreditter og/eller utslippsenheter fra andre land, i henhold til regelverkets muligheter for kjøp av fleksibilitet. Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 1343 fra samme representant, som går nærmere inn på dette.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.03.2025

Norge ligger an til et underskudd i henhold til forpliktelsen vår under EUs skog- og arealbruksregelverk. De siste analysene antyder at underskuddet for femårsperioden 2021-2025 kan bli på vel 36 mill. tonn. Dette er usikre anslag og vil med all sannsynlighet endre seg.

Regjeringen har iverksatt politikk for å øke opptaket og kutte utslipp i sektoren, men gapet er på en størrelse som ikke lar seg tette med nasjonale tiltak. En mulig løsning er derfor å kjøpe skogkreditter og/eller utslippsenheter fra andre land, i henhold til regelverkets muligheter for bruk av fleksible mekanismer.

I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen fått fullmakt til å inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner. Tilgangen til kjøp av utslippsenheter og skogkreditter avgjøres av EU-landenes evne til å redusere utslippene under innsatsfordelingen og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren.

Det er en stor usikkerhet om den samlede tilgangen til å kjøpe utslippsenheter og skogkreditter, og prisen er også usikker. Det har ikke vært gjennomført kjøp i inneværende periode og det finnes derfor ingen prisreferanser i markedet.

Usikre beregninger indikerer at EU ligger an til å overoppfylle sin samlede netto-nullforpliktelse i perioden 2021-2025. Dette vil i så tilfelle gi et samlet overskudd av skogkreditter. Oppfyllelse av forpliktelsen vil også utløse kompensasjonsmekanismen for forvaltet skog som vil redusere det samlede kjøpsbehovet. Det kan antas at dette vil drive ned kostnadene for å anskaffe skogkreditter, fordi det samlede etterspørselen etter slike kreditter i så fall vil bli lavere. Norge arbeider også for tilpasninger i regelverket. Om vi når frem med denne argumentasjonen, kan dette også dempe behovet for kjøp av kreditter. Det er likevel vanskelig å gjøre anslag av den finansielle kostnaden på anskaffelse av de nødvendige skogkredittene for å sikre oppfyllelse av den norske forpliktelsen.