Ida Lindtveit Røse

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 25.06.2026

Utvelgelseskriterier for blodgivere skal bidra til at det er trygt både å gi og motta blod, og skal hindre overføring av smitte. Blodmottakerens sikkerhet skal være det viktigste.

Helsedirektoratet opplyser at revidert versjon av veileder til blodforskriften planlegges publisert i løpet av høsten 2026. Det vil bli blant annet bli noen endringer i kriteriene for blodgiving for personer som har hatt lengre opphold i Afrika sør for Sahara. Slikt opphold vil ikke lenger føre til permanent utelukkelse, men krav om tappepause samt testing. Kravene til testing og varighet av tappepause vil avhenge av oppholdets varighet, og av hvorvidt det er giveren selv eller seksualpartner som har oppholdt seg i Afrika. For potensielle givere fra Sør- og Mellom-Amerika vil anbefalingene knyttet til risiko for Chagas' sykdom videreføres. Blodbankene vil fortsatt, som i dag, kunne velge å teste potensielle givere for Chagas', for deretter å kunne akseptere dem som blodgivere. Malaria forekommer også i land i Afrika og Amerika. For givere som har hatt malaria eller oppholdt seg i land der malaria forekommer vil det fortsatt, som i dag, være mulig for blodbankene å teste potensielle givere for deretter å kunne akseptere dem som blodgivere.

Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. Jeg har bedt de regionale helseforetakene om å legge fram en felles plan for innføring av NAT (nukleinsyretesting) i blodbankene innen 1. november 2026, blant annet for å styrke blodberedskapen og bidra til harmonisert smittetesting i EU/EØS. Slik testing vil kunne styrke tilgangen på blod ved å redusere vindusperioden for påvisning av smittsomme sykdommer, og bidra til økt trygghet for mottakerne av blodprodukter.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.05.2026

Departementet arbeider med å vurdere direktoratets forslag om alkoholmerking og hvordan det ev. kan lov- og forskriftsfestes, og det gjenstår fortsatt noe arbeid. Alkoholmerking er et av flere prioriterte og ressurskrevende regelverksarbeider som det jobbes med i departementet innen alkoholområdet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 06.05.2026

I regjeringens tobakksstrategi har vi satt som mål at bruk av tobakks- og nikotinprodukter skal være under fem prosent i alle alders- og utdanningsgrupper, at alle som er født i 2010 eller senere skal være tobakks- og nikotinfrie og at tilgangen til tobakks- og nikotinprodukter skal reduseres vesentlig. Vi vurderer og innfører ulike tiltak for å nå disse målene.

Som representanten viser til, er det allerede innført en minimumsgrense for sigaretter, snus og rulletobakk. Dette for å gjøre produktene mindre attraktive og tilgjengelige for unge. Det er foreløpig ikke satt eller foreslått noen øvre grense for hvor mye pakningene kan inneholde.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 17.04.2026

Stortinget avga anmodningsvedtak 147 (2023–2024) 12. desember 2023. I Innst. 112 S (2023–2024) ble det i begrunnelsen for forslaget vist til at det må legges bedre til rette for at man kan være pårørende samtidig som man er aktiv i arbeidslivet, og til at omsorgsbyrden kan utgjøre en trussel både mot kvinners helse i form av økt belastning, og deres økonomiske situasjon ved at omsorgsarbeidet presser dem ut av arbeidslivet.

AID og HOD satte i fellesskap i gang et utredningsarbeid for å følge opp vedtaket. Vi gjennomgikk permisjonsregelverket for pårørende til voksne, og utredet behovet for endringer i dette. Vi vurderte ulike mulige endringer, samt fordeler og ulemper ved disse mulighetene. I denne prosessen så vi også på foreliggende forskning om pårørende og deres tilknytning til arbeidslivet. Arbeidet konkluderte med at forskningen ikke gir grunnlag for å si at pårørende får økonomiske problemer eller faller ut av arbeidslivet som følge av omfattende pårørendeinnsats. Regjeringen anbefalte derfor i Prop. 1 S (2025-2026) at anmodningsvedtaket skulle oppheves.

Regjeringen mener det er viktig at så mange som mulig av de som er i arbeidsfør alder faktisk er i arbeid og gjør det de har kompetanse til. Det er bra for samfunnet og for den enkelte. Dette innebærer også at yrkesaktive skal ha mulighet til å ha en god balanse mellom arbeid og fritid, herunder omsorgsoppgaver.

Jeg har merket meg at Stortinget ikke ønsket å oppheve vedtaket, og vurderer nå, i samråd med helse- og omsorgsministeren, hvordan vi skal arbeide videre med dette spørsmålet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningene er gjennomført og regjeringen har tatt stilling til videre oppfølging.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.04.2026

Jeg har stor forståelse for den krevende situasjonen pasienter med langtkommen myelomatose kan stå i, og for pårørendes og fagmiljøenes engasjement i saken.

Carvykti er vurdert av Beslutningsforum for nye metoder til behandling av pasienter med myelomatose som har forsøkt annen behandling. Dette er alvorlig syke pasienter som i klinisk praksis behandles med en rekke ulike kombinasjoner av metoder.

Metodevurderingen viser at Carvykti kan gi pasientene lengre progresjonsfri overlevelse, og i gjennomsnitt om lag to ekstra gode leveår sammenliknet med tidligere standardbehandling. Samtidig har de regionale helseforetakene vurdert at den prisen som er tilbudt for behandlingen, ikke står i forhold til den dokumenterte nytten, sett i lys av prioriteringskriteriene Stortinget har fastsatt.

Dersom metoden skulle vært innført til maksimalpris, ville kostnadene for spesialisthelsetjenesten vært anslått til mellom 200 og 700 millioner kroner årlig, avhengig av hvor stort pasientgruppen blir. På denne bakgrunn besluttet Beslutningsforum i mars 2026 at behandlingen ikke innføres nå. Samtidig er Sykehusinnkjøp HF bedt om å gjenoppta prisforhandlingene med leverandøren, med mål om å komme frem til en løsning som oppfyller prinsippene for prioritering, slik at behandlingen kan tilbys norske pasienter.

Når det gjelder sammenligning med andre europeiske land, viser oversikten i Myeloma Patients Europe sitt Medicines Access Portal at Carvykti per i dag er innført i 9 av 53 land som inngår i oversikten. Datagrunnlaget er beheftet med en viss usikkerhet og kan ha tidsforsinkelser eller nasjonale variasjoner i faktisk tilgang, men gir likevel en indikasjon på at bruken av metoden foreløpig ikke er utbredt i Europa. Ifølge samme oversikt er behandlingen blant annet ikke innført i flere store europeiske land, som Storbritannia, Frankrike, Italia, Nederland og Finland. Dette illustrerer at også andre land står overfor tilsvarende prioriteringsutfordringer knyttet til dokumentert nytte og ressursbruk, selv om enkelte nordiske land har kommet til andre beslutninger. Beslutningene i systemet Nye metoder bygger på Stortingets føringer om å vurdere nye metoder opp mot de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. At Norge i noen tilfeller fatter andre beslutninger enn våre naboland, kan blant annet skyldes forskjeller i prisforhandlinger, avtalevilkår og hvordan prioriteringer samlet sett slår ut innenfor nasjonale rammer.

Når det gjelder involvering av fagekspertise, er klinisk kompetanse allerede en viktig del av arbeidet i Nye metoder. Klinikere bidrar blant annet i metodevurderingene og gjennom faglige innspill fra de regionale helseforetakene. Regjeringen har i tillegg tatt initiativ til å innføre klinikerrepresentasjonen i Beslutningsforum, nettopp for å sikre at beslutningene er best mulig faglig forankret og reflekterer klinisk erfaring i møte med rask medisinsk utvikling.

Regjeringen vil fortsatt arbeide for at pasienter i Norge skal få tilgang til nye og effektive behandlinger så raskt som mulig, samtidig som prioriteringene er åpne, kunnskapsbaserte og i tråd med de rammene Stortinget har fastsatt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.04.2026

La det først være klart at jeg ønsker kunnskapsbaserte beslutninger, og at debatten skal være basert på fakta.

Representanten spør om det bør gjøres en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen, og viser til Ivar S. Kristiansens uttalelser i Dagens Medisin 9. april 2026. Kristiansen mener en slik analyse vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag, men peker samtidig på at en slik analyse «vil måtte bli både kostbar og tidkrevende».

Helse Midt-Norge RHF viser til en rekke forhold ved Helseplattformen som gjør det utfordrende med en samfunnsøkonomisk analyse. De peker på blant annet metodiske utfordringer knyttet til valg av mål for analysen og at det kan være mer relevant med andre typer faktabaserte evalueringer. Det kan for eksempel være analyser av kostnadsutvikling innen IT og i tjenesten, målrettede analyser av konkrete delgevinster eller risikoområder, eller en forskningsbasert evaluering av arbeidet med å bedre brukervennlighet i løsningen.

Når det gjelder metodiske utfordringer, så peker Helse Midt-Norge RHF på at Helseplattformen er preget av endringer i funksjonalitet og bruksmønstre som kan komplisere en samfunnsøkonomisk analyse. Videre arbeider de fortsatt med forbedring av brukervennligheten og effektiviteten, og å bre løsningen til flere aktører. I tillegg spenner Helseplattformen over en rekke målområder som pasientbehandling, pasientsikkerhet, samhandling, effektivitet, kvalitet og fremtidig digital modenhet. Uten tydelige effektmål som det er enighet om på tvers av sykehus og kommuner, vil en slik analyse ikke kunne gi en klar anbefaling.

En samfunnsøkonomisk analyse vil kreve betydelig datainnsamling, klinisk medvirkning og analytisk kapasitet. I en situasjon med høy belastning i tjenestene, der innsatsen bør brukes til å forbedre og videreutvikle løsningen, kan en slik analyse ha lavere nytte enn mer målrettede evalueringer rettet mot eksempelvis drift og evaluering av arbeidet med å forbedre brukervennlighet og effektivitet i løsningen.

I desember 2025 mottok jeg en analyse av fordeler og ulemper for brukere av Helseplattformen. Analysen var oppfølging av vedtak i Stortinget, og er et faktabasert grunnlag som belyser økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske konsekvenser for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter. Analysen konkluderer med at kvaliteten og pasientsikkerheten er tilbake på nivå før innføringen og at løsningen har gitt positive effekter for samhandlingen i Midt-Norge, men at brukervennligheten ikke er god nok. Det er ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse i dette arbeidet.

Denne regjerningen er opptatt av å gjøre det beste ut av innføringen av Helseplattformen. Nå går det bedre i Helse Midt-Norge og 2025 har vært et vendepunkt for driften. Ventetidene går ned, aktiviteten øker og produktiviteten er høyere enn tidligere år. Driftsresultatet i regionen er forbedret med over 1 milliard fra 2024 til 2025. Regionen er i full gang med å forbedre brukervennligheten i løsningen Helse Midt-Norge RHF har tildelt Sintef oppgaven med å evaluere programmet for brukervennlighet som vil pågå til midten av 2027, og lenger ved behov. Så langt viser rapporten fra SINTEF at program for brukervennlighet arbeider metodisk riktig, og kan dokumentere tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder.

Jeg forventer at Helse Midt-Norge jobber systematisk med kostnader og gevinster av Helseplattformen, og at løsningen forbedres med utgangpunkt i et faktabasert grunnlag som er målrettet til behovene og risikoområdene i regionene.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 14.04.2026

Kjønnslemlestelse er vold i nære relasjoner, det er uakseptabelt og straffbart etter norsk lov. Det er et alvorlig overgrep og brudd på barns og kvinners rettigheter. Norsk lov forbyr kjønnslemlestelse, både i Norge og i utlandet. I tilfeller der forbudet brytes, kan både den som utfører inngrepet og den som bestiller inngrepet eller medvirker til det straffes. Samtidig er det viktig å presisere at det ikke er ulovlig å være omskåret. De som trenger helsehjelp etter omskjæring skal ha et trygt og helhetlig tilbud. Derfor har jeg bedt Helsedirektoratet vurdere muligheten til å videreutvikle behandlingstilbudet til jenter og kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse.

Som representanten påpeker har vi dessverre ikke sikre tall på hvor mange som rammes. Den best tilgjengelige kunnskapen om omfanget er basert på en vitenskapelig studie gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fra 2014. Basert på statistikk om innvandrerbefolkningen og omfangstall fra opprinnelsesland ble det gjort en statistisk estimering av antallet jenter som kunne være rammet. Studien estimerte dette antallet til 17 300.

NKVTS arbeider nå med oppdaterte beregninger som vil foreligge i 2026. Vi vil da få et bedre kunnskapsgrunnlag slik representanten etterlyser.

Kvinnelig omskjæring er fortsatt en tradisjonell praksis i mange områder. Forskning tyder på at andelen jenter som blir utsatt for overgrepet går ned i de fleste land. Studier og kliniske data tyder også på at praksisen forlates i stor grad etter innvandring til Norge, men at tilfeller av omskjæring i hjemlandet etter innvandring forekommer. Derfor tar vi tar på alvor og deler fagmiljøer og organisasjoners bekymring for at jenter og kvinner kan bli utsatt for kjønnslemlestelse.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.03.2026

Den nye tilskuddsordningen er utformet slik at den skal være søkbar for både landsdekkende og lokale organisasjoner, og det stilles formelt sett de samme kravene til alle søkerne. Det er likevel viktig å fremheve at både i vurdering av søknad og rapport så legger Helsedirektoratet til grunn organisasjonens størrelse og profesjonalitetsnivå, og direktoratet er godt kjent med at søkergruppen er mangfoldig, og tar hensyn til det i søknadsbehandlingen. Samtidig er det viktig at det bes om relevant informasjon fra alle søkerne for å sikre at vi får en mest mulig rettferdig fordeling av tilskuddsmidlene, og at de kan gå til mest og best mulig aktivitet for målgruppen.

Søknadsskjema er utarbeidet på en slik måte at det skal hjelpe søkerne til å svare ut kriteriene som Helsedirektoratet vurderer, jf. regelverket for ordningen. Skjemaet inneholder også hjelpetekster, og Helsedirektoratet har i tillegg spilt inn en video med informasjon om tilskuddsordningen.

Grensen for revisjon gjelder for alle tilskuddsordningene i Helsedirektoratet. Søknadsfristen er 27. mars, og det er allerede kommet mange søknader fra mindre og/eller lokale organisasjoner har et søknadsbeløp som er langt lavere enn 200 000 kroner. For øvrig kan søkere legge inn kostnadene knyttet til revisjon i sitt budsjett og kan dermed bli dekket av tilskuddet.

Dette er første året med denne nye ordningen, og departementet har bedt om at Helsedirektoratet gjennomfører en ekstern gjennomgang av ordningens treffsikkerhet og innhenter erfaringer med regelverket, søknadsskjema og rapportering. Direktoratet planlegger allerede at regelverket skal revideres før neste utlysning for 2027, og vil sende det på høring i løpet av sommeren 2026. Vi tar med oss tilbakemeldinger om både utforming og innhold til neste års utlysning.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.03.2026

Jeg viser til debatten i Stortinget om det aktuelle anmodningsvedtaket, og til mitt brev sendt til helse- og omsorgskomiteen før voteringen i saken. Her orienterte jeg om de potensielle konsekvensene av å annullere rehabiliteringsanskaffelsene i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Brevet kan leses her:

Annullering av rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt- Norge - regjeringen.no

Regjeringen vurderer nå nærmere hvordan vi skal følge opp Stortingets vedtak.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Midt-Norge RHF om en orientering om hvordan de følger opp sine avtaleparter inntil videre. De har gitt følgende tilbakemelding:

Helse Midt-Norge RHF er underlagt lov om offentlige anskaffelser. Helseforetaket kan ikke uten videre videreføre utgåtte kontrakter med en samlet verdi langt over terskelverdien for krav om kunngjøring og åpne anbudskonkurranser i loven. Helse Midt-Norge RHF avventer per 13. mars 2026 avklaringer fra vår eier Helse- og omsorgsdepartementet. I påvente av avklaring er både karensperioden for adgang til å klage, samt leverandørenes vedståelsesfrist utsatt.

Etter Stortingets vedtak av 10. februar 2026 inviterte Helse Midt-Norge RHF alle avtaleleverandører og deltakere i anbudskonkurransen for tverrfaglig spesialisert rehabilitering til et informasjonsmøte. I møtet stilte blant andre administrerende direktør og fagdirektør fra Helse Midt-Nore RHF. Det ble opplyst om vedtaket og om at vi avventet avklaring og oppdrag fra eier.

Dagens avtaler er forlengelser og disse utgår 31.7.2026. Tilbud om 3 måneders forlengelse av avtalene ble sendt ut 26. februar og alle leverandørene aksepterte tilbudet innen fristen. Det gjennomføres nå møter i forbindelse med nye ytelsesavtaler. Helse Midt-Norge RHF forlenger også avtaler RHFet har gjennom Helse Sør-Øst RHF sine avtaler i Helse Sør-Øst.

Styret i Helse Midt-Norge RHF ble informert gjennom sak 025-2025 Status for anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester i Midt-Norge.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 20.02.2026

I ventetidsløftarbeidet har målet vært å redusere ventetidene til påbegynt helsehjelp markant. Det har vi lykkes med. Samtidig har det hele veien vært tydelig kommunisert at dette ikke må gå utover ventetidene for pasienter videre i forløpet. Vi følger derfor med på flere indikatorer for å undersøke at dette ikke skjer. Siste tilgjengelige tall fra Folkehelseinstituttet viser at ventetidene til videre utredning og behandling, og tallet på pasientavtaler som ikke er overholdte, har gått ned.

Jeg mener imidlertid at det er for mange som venter lenge på videre utredning og behandling, herunder på operasjoner. Derfor varslet jeg i Helsetalen i januar i år at jeg vil fastsette et konkret mål for ventetid fra henvisning til videre utredning og behandling.

Regjeringen vil også gjøre det enklere å velge behandlingssted mellom offentlige sykehus og ideelle og private sykehus som har avtale med det offentlige. Ventetidene kan variere mye fra sted til sted, og det er viktig at innbyggerne våre har en reell mulighet til å velge det sykehuset det går raskest ved, dersom de ønsker det.

Representanten spør konkret om situasjonen i Helse Bergen HF. Det er derfor bedt om innspill fra Helse Vest RHF. Helse Vest RHF har på sin side fått en redegjørelse fra Helse Bergen HF som gjengis i sin helhet:

«Helse Bergen følger gjeldende lover og regelverk knyttet til hvordan sykehus i Norge skal håndtere inntaket av pasienter ved å vurdere alle henvisninger som kommer inn. De pasientene som vurderes å ha rett til helsehjelp får en frist iht. prioriteringsveilederen, og blir registrert på en venteliste. Når pasienten tas inn til første kontakt for enten utredning eller behandling i helseforetaket blir ventetiden avsluttet. Etter dette er det forsvarlighetsprinsippet som gjelder alle ytterligere kontakter knyttet til undersøkelser, vurderinger og behandlinger i alle aktive pasientforløp.

Fristen til start helsehjelp settes på bakgrunn av henvisningen fra fastlege, tilsynslege eller annet helsepersonell med henvisningsrett. Denne henvisningen vil i mange tilfeller ikke gi nok informasjon til at den som vurderer henvisningen innen de 10 virkedagene som loven bestemmer, vil kunne vite sikkert hvilken behandling pasienten trenger, og hvor lenge det er forsvarlig å vente på denne. Det er derfor av vesentlig betydning at pasienten ikke må vente lenge på å få en første time i spesialisthelsetjenesten. Da starter utredning og vurderinger av hvor lenge det er forsvarlig at den enkelte pasient kan vente på en eventuell operasjon.

I tråd med Ventetidsløftet reduserte Helse Bergen antallet pasienter som ventet på start helsehjelp (det vil si første kontakt) med i overkant av 5 000 pasienter fra 31.05.2024 og fram til 31.05.2025. Ventetidene til start helsehjelp for hele sykehuset gikk i samme periode ned med 6 dager. Ventetid til start helsehjelp var 31.01.2026 på 60 dager i somatikken, og vi arbeider fortsatt med å innfri det regionale målet om en ventetid på under 50 dager i gjennomsnitt for pasienter som får startet sin helsehjelp.

Et eksempel på et pasientforløp kan være en pasient som er henvist med slitasjegikt i hoften. Fristen for oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten vil settes i henhold til prioriteringsveilederens anvisning. Når pasienten kommer til den første konsultasjon vil legen vurdere om må gjøres en nærmere utredning av årsak til plagene, om hvilke behandlingsalternativer som finnes og om det er grunnlag for operasjon. Deretter vurderer legen når pasienten i henhold til forsvarlighetsprinsippet bør opereres, og angir en veiledende intern frist for dette. Pasienten blir så satt opp på en intern venteliste for operasjon. Selv om en pasient har fått en intern veiledende frist, kan det i noen tilfeller være andre pasienter som er kommet til etterpå med en høyere alvorlighetsgrad. Sistnevnte pasient må i et slikt tilfelle prioriteres foran pasienten som står på ventelisten. Dette må vi gjøre for å sikre at alle pasienter som har behov for slike operasjoner får forsvarlig helsehjelp.

Helse Bergen har som mange andre helseforetak i landet ikke hatt automatisk oversikt over disse interne ventelistene for operasjonspasienter. Den enkelte kliniske enhet har hatt oversikt over hvilke pasienter som venter på hvilke operasjoner og hvor lenge de har ventet, men helseforetaket har ikke på en enkel måte kunnet hente dette ut automatisk. Fra og med 1. september 2025 innførte derfor Helse Bergen nye registreringsrutiner og en ny rapport, som enkelt gir oversikt over hvor mange pasienter som venter på en operasjon, hvilke operasjon de venter på og hvor lenge de har ventet. Det er denne rapporten som nå viser at i underkant av 11 000 pasienter venter på en operasjon. 2 000 av disse har ventet over et år, og 4 av 10 har ventet over den veiledende fristen kirurgen har satt.

Til informasjon opererer vi hvert år om lag 24 000 pasienter fra de interne ventelistene. I tillegg gjennomfører vi ca. 8500 operasjoner som øyeblikkelig hjelp og enklere operasjoner på våre poliklinikker.

Selv om vi de siste årene har økt antall planlagte operasjoner med 5% hvert år har vi dessverre fortsatt mange som venter lenge på noen operasjoner. Det at vi nå har en bedre oversikt over de som venter internt i sykehuset, gjør at vi har bedre muligheter for å sette i verk tiltak for å redusere ventetiden.

I Helse Bergen jobber vi nå med en plan for å redusere ventetid til operasjon. Dette har vært et mål fra foretaket i lengre tid, og er også i tråd med de føringer som er gitt i styringsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene om å rette oppmerksomheten mot å redusere ventetidene i de pågående pasientforløpene.

Konklusjon

Helse Bergen HF har et stort antall pasienter som venter på operasjon, og vi jobber med tiltak for å øke operasjonskapasiteten ytterligere, slik at de som har behov for operasjon får gjennomført dette innenfor akseptabel ventetid. Helseforetaket har imidlertid ingen indikasjon på at praksisen knyttet til registrering av ventetider ikke er i tråd med de lover og regelverk som gjelder for spesialisthelsetjenesten i Norge. Det medfører derfor ikke riktighet at foretaket reduserer ventetidene og forhindrer fristbrudd ved å flytte pasienter fra offentlige lister med rettigheter til en intern uoversiktlig venteliste. De nye registreringsrutinene og den nye rapporten over ventende til operasjon har derimot gitt helseforetaket bedre innsikt og kontroll over antallet pasienter som er i et pågående forløp og venter på operasjon.»

Helse Vest har gitt følgende overordnede vurdering:

«Helse Vest RHF vurderer at besvarelsen fra Helse Bergen HF svarer ut forespørselen fra stortingsrepresentanten på en svært god måte. Det er grunnleggende for spesialisthelsetjenesten at helsehjelpen som gis skal være forsvarlig og at prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet skal følges.

Helse Vest RHF har gjennom arbeidet med Ventetidsløftet hatt stor oppmerksomhet på at pasientene i regionen skal få gode pasientforløp og indikatorer på dette, som andel pasienter med passert planlagt tid, andel pasienter med fristbrudd, andel pasienter med god intensitet på behandlingen i psykisk helsevern og ventetid til viktige tjenester og operasjoner har vist forbedringer gjennom det siste halvannet året. Som det beskrives over må dette sees i sammenheng med ventetid til start helsehjelp.

Helse Vest RHF har vurdert at det er ytterligere behov for oppmerksomhet på ventetid til operasjon og har arbeidet strukturert med dette, spesielt de siste 6-9 måneder. Som et ledd i dette arbeidet har det vært behov for å endre arbeidsprosesser for operasjonsplanlegging slik at all operasjonsplanlegging kan skje strukturert i det samme operasjonsplanleggingssystemet Orbit. Helse Bergen HF har arbeidet godt med dette og har nå god oversikt og et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å redusere ventetid til operasjon og å styre best mulig etter prioriteringskriteriene. Dette er imidlertid et svært krevende arbeid og vil ta noe tid. Styret i Helse Vest RHF har ønsket at ventetid til operasjon (styremøte september 2025) reduseres til 2019 nivå innen 2027 og Helse Vest RHF har gitt dette i oppdrag til helseforetakene i regionen i styringsdokumentet for 2026. Helse Vest RHF følger dette arbeidet tett gjennom arbeidet med Ventetidsløftet.»

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.02.2026

For kunne besvare representantens spørsmål har Helse- og omsorgsdepartementet henvendt seg til Folkehelseinstituttet (FHI), som har ansvar for Abortregisteret. Abortregisteret inneholder opplysninger om alle krav om provosert abort i Norge, både selvbestemte og nemndbehandlete aborter.

Vi har mottatt følgende informasjon fra FHI:

«Abortregisterets tall for 2025 er under kvalitetssikring, og vil publiseres 12. mai 2026. Det vil først da være mulig å presentere tall på antall aborter per svangerskapslengde før og etter at den nye abortloven trådte i kraft.»

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.02.2026

Formålet med digitalt helsekort for gravide er å gi både den gravide og involvert helsepersonell digitale informasjonstjenester som støtter et helhetlig og sammenhengende forløp gjennom svangerskap og fødsel. Det digitale helsekortet for gravide skal erstatte dagens papirbaserte helsekort ved at den samme informasjonen gjøres digitalt tilgjengelig.

Norsk helsenett SF har utviklet en første versjon som i hovedsak tilsvarer innholdet i dagens papirhelsekort. Utprøving av helsekortet startet opp i mai 2025 med deltakelse fra fastleger, helsestasjoner og sykehus som følger opp gravide. Helsestasjoner og fastleger har fått utviklet støtte for digitalt helsekort i sine journalløsninger, og sykehusene er i gang med utvikling med sine leverandører. I utviklingen er det viktig å ta hensyn til at sensitive data og pasientsikkerheten ivaretas på en god måte. Helsekortet er et viktig arbeidsverktøy for helsepersonell, og må være brukervennlig og fungere godt i deres arbeidshverdag.

Fra 2026 har kommunene og deres fastleger og jordmortjenester mulighet til å ta i bruk og prøve ut løsningen med digitalt helsekort for gravide. Utbredelse vil foregå i regi av helsevirksomhetene i tett samarbeid med journalleverandørene, Norsk helsenett SF, KS og Helsedirektoratet. Jeg har gitt i oppdrag til de regionale helseforetakene å starte utprøving og innføring av digitalt helsekort for gravide innen utgangen av 2026. Målet er at løsningen er tatt i bruk i hele landet i 2027.