Per-Willy Amundsen

Spørsmålet

Hvilke kriterier legger departementet til grunn ved vurdering av åremålsforlengelse for direktører i underliggende etater, og hvordan vektes forvaltningsmessig vandel – herunder håndtering av offentlige utredninger, oppfølging av personalsaker, egne reiseregninger og faktagrunnlaget statsråden benytter når opplysningsplikten overfor Stortinget skal oppfylles – i en slik vurdering?

Begrunnelse

Spørsmålet stilles på bakgrunn av en samlet situasjon ved HRS som reiser prinsipielle spørsmål om hvilke krav som stilles til ledelse av sentrale beredskapsetater.

Direktøren har hatt svært begrenset tilstedeværelse ved etatens hovedkontor i Bodø, dette stikk i strid med Stortingets vedtak. Reiseregninger er erkjent feilført, og direktøren har selv bekreftet at beløp må tilbakebetales. Ansatte i HRS har gått til offentligheten med kritikk av ledelsen. Det er formidlet varsel fra legetjenesten ved redningshelikoptrene om rollekonflikter, feilprioriteringer og manglende inkludering av fagekspertise. Det er reist spørsmål ved etatens etterlevelse av offentlighetsloven og ved praksis for offentliggjøring av medarbeiderundersøkelser med vesentlig negative funn.

Parallelt har etaten utarbeidet en offentlig utredning om redningstjenestens rolle i krise og krig som står i strid med Stortingets gjentatte vedtak om flerbrukskonseptet for redningshelikoptrene og om totalforsvaret. Regjeringen har sett seg nødt til å gripe inn for å avklare prosedyrer mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Statsråden har erkjent svakheter ved utredningens forankring, herunder at den ikke har vært gjenstand for alminnelig høring. Påstander om involvering av sentrale samarbeidspartnere er nedjustert etter at de berørte fagmiljøene offentlig avviste å ha vært involvert slik HRS hevdet. Det er også reist spørsmål ved kildegrunnlaget for sentrale påstander i utredningen.

Tilliten til etatsdirektøren er svekket fra flere hold samtidig: fra egne ansatte, fra Forsvarets fagmiljøer, og gjennom at regjeringen har måttet overstyre etatens egen faglige konklusjon.

Statsråden har ikke offentlig redegjort for hvordan denne samlede situasjonen vurderes opp mot spørsmålet om åremålsforlengelse. Stortinget har behov for å få belyst hvilke kriterier som ligger til grunn, og hvordan forvaltningsmessig vandel veies når den samme person er gjenstand for varsler, har ansvar for en utredning hvor utredningsinstruksen ikke er fulgt, og hvor opplysninger gitt Stortinget i ettertid har måttet justeres. Dersom opplysningene som tidligere er gitt Stortinget viser seg å ha vært villedende, vil det reise spørsmål om forholdet til Grunnloven § 82 og regjeringens opplysningsplikt.

Spørsmålet

Kan forsvarsministeren garantere at kontrakten for vedlikeholdet av Seahawk får en lik varighet som kontrakten for vedlikehold av F35 på Rygge, altså på 15 år, og hvis ikke, hvorfor gjøres det forskjell på Rygge og Bardufoss?

Begrunnelse

Seks Seahawk-helikoptre ankommer Bardufoss før sommeren i 2027, og det er kjent at fem selskaper er interesserte i å levere vedlikeholdstjenester på helikoptertypen.

Helikoptrene overtar oppgavene NH90 hadde for Kystvakten med hensyn til suverenitetshevdelse, kontroll på havområde, samt søk og redning.

Det er imidlertid ikke kjent hvor lang en kontrakt for vedlikeholdet av de seks Seahawk-helikoptrene vil være. På Rygge har vedlikeholdsselskapet KAMS blitt tildelt en kontrakt på 15 år. Dette sikrer forutsigbarhet for Luftforsvaret med hensyn til vedlikehold, men det skaper også forutsigbarhet for selskapet som har investert over en halv milliard kroner i fasiliteter på Rygge.

Avisen Nye Troms skriver om at KAMS er villige til å investere stort og tungt på Bardufoss dersom de skulle ende opp med å bli tildelt kontrakt på vedlikehold av Seahawk. Det forutsetter imidlertid at kontrakten er langvarig. KAMS er en av de fem selskapene som kjemper om kontrakten på Seahawk-vedlikeholdet.

Se omtale om saken i Nye Troms her:

https://www.nyetroms.no/ankommer-norge-for-sommeren-i-2027/s/5-163-154706

https://www.nyetroms.no/kams-ser-lyst-pa-fremtiden-pa-bardufoss-onsker-a-investere-og-utvikle-i-stor-skala/s/5-163-155343

https://www.nyetroms.no/fem-selskaper-kjemper-om-a-vinne-seahawk-kontrakten/s/5-163-155362

Spørsmålet

Mener statsråden at opplysningsplikten etter Grunnloven § 82 fortsatt er oppfylt i forbindelse med utredningen «Redningstjenestens rolle i krise og krig», og vil statsråden vurdere å korrigere eller supplere opplysningene som er gitt til Stortinget?

Begrunnelse

Justisministerens svar 6. mai 2026 til representanten Bentzen om Forsvarets involvering i utredningen «Redningstjenestens rolle i krise og krig» er i ettertid blitt utfordret av flere kilder i Forsvaret. Samtidig har Hovedredningssentralen (HRS) offentlig nedtonet sine tidligere beskrivelser av Forsvarets rolle i arbeidet etter at statsrådens svar ble gitt til Stortinget. Dette kan ha betydning for faktagrunnlaget svaret bygget på.

Statsråden svarer blant annet stortingsrepresentant Bentzen at: «Utredningen har ikke vært på offisiell høring i Forsvaret, men HRS har opplyst at utredningsarbeidet er gjennomført i dialog med relevante aktører, herunder Forsvaret. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), ved juridisk fagmiljø, ble tidlig involvert og har bidratt med faglige innspill knyttet til krigens folkerett og relevante rettslige rammer. Videre har Forsvarets høgskole, herunder fagmiljø innen krigens folkerett, vært benyttet som en sentral fagressurs i arbeidet».

I AN 11. mai 2026 har Hanne H. Bragstad på vegne av administrerende direktør Jon Halvorsen i HRS, kraftig moderert direktoratets tidligere beskrivelser av rolle de ga Forsvaret, nå som blant annet: «Utredningen har ikke vært på offisiell høring i Forsvaret. Dialogen med blant annet Forsvarets operative hovedkvarter og Forsvarets høgskole har bidratt til å identifisere relevant kildemateriale og til å nyansere problemstillinger der rettsgrunnlaget ikke gir entydige svar og åpner for ulike tolkninger».

At informasjonsgrunnlaget virksomhetsleder har lagt frem for statsråden i ettertid motbevises av andre institusjonelle kilder, for så også å nedjusteres av HRS selv, reiser et selvstendig spørsmål om hvilken vekt dette skal tillegges i den utnevnelsesvurderingen som ligger til statsrådens bord. Det parlamentariske ansvaret for at Stortinget mottar korrekte opplysninger tilhører imidlertid alltid statsråden, uavhengig av hvor i forvaltningskjeden de uriktige opplysningene har oppstått, jf. Grunnloven § 82 og fast konstitusjonell praksis.

Spørsmålet

Vil justis- og beredskapsministeren redegjøre for hvorfor arbeidet med ny driftsavtale for redningshelikoptertjenesten har stått stille i over ett år, hva som er det konkrete hinderet for signering, og hva hun vil gjøre for å løse den fastlåste situasjonen og gjenopprette den tapte tilliten mellom HRS-ledelsen og Forsvaret?

Begrunnelse

330 skvadron er Luftforsvarets eldste avdeling og en fullt integrert militær kapasitet som skal inngå i det militære forsvaret av Norge i krise og krig. Forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik bekreftet dette i sitt svar av 7. mai 2026 (Dok. nr. 15:2592, 2025–2026), og presiserte at prinsippet om militær flerbruk ikke svekker, begrenser eller underordner kapasitetens militære rolle, tilgjengelighet eller prioritering.

Mot denne bakgrunnen er det alvorlig at sjefen for Hovedredningssentralen (HRS), Jon Halvorsen, i utredningen «Redningstjenestens rolle i krise og krig» hevder at redningstjenesten er «en sivil funksjon som ikke kan utføre oppgaver med militært formål uten å miste sin beskyttelse etter krigens folkerett», og at den derfor «må avstå fra oppgaver som kan oppfattes som militære».

De samme faglige premissene som bærer utredningen, danner også grunnlaget for HRS' arbeid med å få Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet til å signere en ny driftsavtale for redningshelikoptertjenesten. En driftsavtale bygget på disse premissene og egne folkerettslige tolkninger, vil i praksis innebære en overføring av kontroll og definisjonsmakt over kapasiteten fra Forsvaret til HRS.

Det er kjent for spørsmålsstiller at arbeidet med denne driftsavtalen har stått fullstendig stille i over ett år fordi partene nekter å signere. At en avtale som regulerer ansvarsforholdet mellom sivile og militære aktører for en kritisk beredskapskapasitet har ligget uløst over så lang tid, er i seg selv en alvorlig styringssvikt som departementet ikke kan fraskrive seg ansvaret for.

Til dette kommer at tilliten mellom HRS-ledelsen og Forsvaret, etter det spørsmålsstiller erfarer, er i det nærmeste brutt sammen. Dette er en situasjon som har utviklet seg de siste par årene, forverret seg gradvis over tid, og som nå er på et nivå der det reelt sett svekker evnen til strategisk styring.

Statsråden har overordnet fagansvar for HRS og et særlig ansvar for at redningstjenesten fungerer i tråd med Stortingets vilje. Det er uklart for spørsmålsstiller hva hun konkret har foretatt seg for å løse den fastlåste avtaleprosessen, håndtere tillitsbruddet mellom HRS og Forsvaret, og påse at HRS-ledelsens faglige posisjoner ikke undergraver totalforsvarets forutsetninger.

Spørsmålet

Vil justis- og beredskapsministeren instruere PST om å gir forskere innsyn i historisk arkivmateriale som PST har om venstreekstreme fremmedkrigere som reiste til de palestinske områdene for å få opplæring i terror hos palestinske grupper, og kan hun gi en kort orientering om trusselen fra islamistiske og/eller venstreekstreme grupper har tiltatt i Norge den senere tiden?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at viktige forskningsmiljøer, som eksempelvis UiOs Senter for ekstremismeforskning (C-REX), ikke gis innsyn i historisk arkivmateriale som PST har om venstreekstreme fremmedkrigere som reiste til Palestina for å få opplæring i terror hos palestinske grupper som PFLP o.a.

Denne historiske bakgrunnen er viktig for å bygge kunnskap som setter oss bedre i stand til å forebygge og bekjempe voldelig ekstremisme, men også for å forstå hva som skjer i Midtøsten i dag. Herunder også forholdet mellom Norge og Israel/Palestina.

Det rapporteres dessverre om at PST generelt har et arrogant syn på forskning, og avviser alle spørsmål om innsyn.

Spørsmålet

Vil statsrådene bekrefte at 330 skvadron er en militær kapasitet i Luftforsvaret som skal inngå som en fullt integrert del av det militære forsvaret av Norge i krise og krig, og vil han videre bekrefte at prinsippet om militær flerbruk innebærer at kapasiteten kan benyttes til sivile formål i fredstid, uten at dette svekker, begrenser eller underordner kapasitetens militære rolle, tilgjengelighet eller prioritering ved behov?

Begrunnelse

330 skvadron er en integrert del av Luftforsvaret og en militær kapasitet, organisert, bemannet og opererer innenfor Forsvarets struktur.

Skvadronen markerte nylig sitt 85-årsjubileum og er Luftforsvarets eldste avdeling. Skvadronen har en lang tradisjon som militær kapasitet i fred, krise og krig. Samtidig utfører skvadronen viktige og ressurskrevende oppgaver innen den nasjonale redningstjenesten i fredstid, dette på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Stortinget har over tid lagt til grunn at slike kapasiteter skal inngå i totalforsvaret. Dette bygger på prinsippet om militær flerbruk, der militære ressurser brukes effektivt i fred, samtidig som de opprettholder sin rolle og tilgjengelighet som fullt integrerte militære kapasiteter i krise og krig.

Det kan synes som om det i offentlig debatt og i praktiseringen av redningstjenesten har utviklet en forståelse som ikke fullt ut reflekterer disse forutsetningene. Det fremstår som uklart hvorfor det i begrenset grad er tatt initiativ til å klargjøre dette fra ansvarlig hold. Etter spørsmålsstillers syn bør det forventes at ledende aktører i redningstjenesten bidrar til at praksis er i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner.

Spørsmålet

Mener næringsministeren at søknadsprosessen RMT AS opplever hos Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er representativ for regjeringens næringspolitikk, og vil hun instruere DMF om å få fortgang i saksbehandlingen, avvise reinbeitedistriktet og sørge for å gjenopprette næringsvirksomheten i steinbruddet i Straumfjorden?

Begrunnelse

Bedriften RMT AS søkte i 2023 om driftskonsesjon for et steinbrudd i Straumfjorden i Nordreisa kommune. Her har det vært drevet uttak av stein siden 1970-tallet. Tidligere driftsansvarlig har operert med godkjent konsesjon på det samme området. Arealet ble formelt regulert til formålet i 2009.

Ny konsesjonssøknad fra RMT AS behandles nå av Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Denne søknaden ble levert i mai 2023, og har som forventet (av spørsmålsstiller) igangsatt de sedvanlige byråkratiske prosesser som gjerne rammer bedrifter som forsøker å skape næringsvirksomhet og arbeidsplasser i distriktene.

Initielt forlangte DMF en oppdatert driftsplan for området, denne ble laget av Arktisk Geotek AS og godkjent. Deretter sendte DMF driftsplanen ut på høring til antatte interessenter, herunder blant annet reinbeitedistrikt 35. Da startet virkelig problemene.

Reinbeitedistriktet fremsetter da det som fremstår som en rekke feilaktige påstander, som kun er egnet til å stoppe hele konsesjonsprosessen. Samtidig kreves det urimelige avbøtende tiltak utenfor området for RMTs regning, som vanskelig kan sees å være relevant for saken.

Allerede i reguleringsprosessen fikk alle berørte parter anledning å uttale seg, herunder også reinbeitedistrikt 35. Da fremkom det ingen innvendinger til reguleringsplanen fra reinbeitedistriktet. Heller ikke fra noen andre.

RMT AS har gjentatte ganger pekt på at deres interesser og handlingsrom er innenfor regulert område. Reguleringsplan, driftsplan og leiekontrakt med grunneier regulerer dette. Utenfor regulert område har bedriften ingen rettigheter. Likevel kreves det tiltak utenfor regulert område, lenge etter at reguleringsplanen er godkjent.

Etter spørsmålsstillers syn fremstår saksbehandlingen hos DMF som langtrukket, lite konstruktiv og lite målrettet. Bedriften opplever det samme som mange bedrifter i tilsvarende situasjon i nord gjerne gjør: at de blir en «kasteball» mellom direktoratet og reinbeitedistriktet.

Direktoratet for mineralforvaltning har så langt brukt tre år på å behandle konsesjonssøknaden. RMT AS har så langt brukt flere hundre tusen kroner på prosessen. I mellomtiden er det ingen næringsvirksomhet i området.

Spørsmålet

Kan forsvarsministeren klargjøre hvorfor Forsvarsmateriell (FMA) utlyser viktige rammeavtaler i hele EØS-området, når det åpenbart ikke er påkrevd etter EØS-avtalen?

Begrunnelse

Det vises til forsvarsministerens svar i dokument nr. 15:2061 (2025-2026).

Det fremstår fremdeles uklart, ubegrunnet og unødvendig hvorfor FMA utlyser viktige rammeavtaler i hele EØS-området, da EØS-avtalen åpner for unntak som kan begrunnes med å beskytte nasjonal sikkerhet, forsyningssikkerhet og forsvarsinteresser. Dette er vilkår som bør kunne anvendes i en anbudskonkurranse om å anskaffe fisk og fiskeprodukter til Forsvaret.

Spørsmålsstiller har stor forståelse for at det er et omfattende, ressurskrevende og tidskrevende arbeid å gjenoppbygge Forsvaret. Da fremstår det ytterligere uforståelig at FMA velger å bruke tid på unødvendige prosesser, som å utlyse og gjennomføre en omfattende anbudskonkurranse om å anskaffe fisk og fiskeprodukter i hele EØS. Både fordi Forsvaret åpenbart trenger korte forsyningslinjer i kriser eller krig, men også fordi Norges fremste produsenter av fisk ligger i umiddelbar nærhet til Forsvarets kjerneområde.

Videre styrker det ikke fornuften bak en slik rammeavtale, i hele EØS-området, at det samtidig skal kombineres med lokale avtaler. Det gjør at hele prosessen fremstår formålsløs.

Etter spørsmålsstillers syn fremstår dette som nok et eksempel på unødvendige prosesser i forsvarsbyråkratiet som forsinker opprustningen av Forsvaret.

Spørsmålet

Kan klima- og miljøministeren redegjøre for hvordan departementet vil sikre at aktører som ennå ikke er autorisert som besøkssenter, eller som tidligere har fått avslag, får reell mulighet til å gi innspill i arbeidet med ny besøkssenterstrategi og forskriftsendringer, slik at viktige perspektiver fra distriktene og nordområdene ikke faller bort?

Begrunnelse

Miljødirektoratet har nylig oversendt sine innspill til ny besøkssenterstrategi. I arbeidet har det vært nedsatt en ressursgruppe bestående av ledere fra allerede autoriserte sentre, mens sentre som ikke er autorisert, eller som tidligere har fått avslag, ikke har fått mulighet til å bidra med innspill.

Flere uautoriserte aktører, blant dem Reisa villakssenter, uttrykker bekymring for at viktige perspektiver ikke blir ivaretatt i denne prosessen. Dette gjelder særlig hensyn til distriktene, hvor lange avstander og lav befolkningstetthet gjør lokale kunnskaps- og formidlingsarenaer ekstra viktige. Det pekes også på risikoen for at bredden av naturtyper og naturverdier i nord, inkludert arktiske og subarktiske økosystemer, ikke blir tilstrekkelig reflektert.

Det uttrykkes også bekymring for at retningen i arbeidet peker mot økt standardisering, der sentrene i større grad blir like hverandre. Dette kan svekke lokal egenart og faglig dybde, og dermed både redusere verdien av ordningen for publikum og gi svakere grunnlag for reiseliv og lokal utvikling.

Det er også usikkerhet knyttet til når og hvordan det vil være mulig å gi innspill. Dersom første reelle mulighet kommer ved høring av ny forskrift, vil handlingsrommet være betydelig begrenset.

Det er derfor viktig at prosessen sikrer åpenhet og bred involvering før forskriftsforslag utarbeides, slik at distrikts- og nordområdeperspektiver, mangfoldet av naturtyper, og særlige behov knyttet til villaksforvaltning i nord blir ivaretatt på en god måte.

Spørsmålet

Kan forsvarsministeren redegjøre for hvordan han mener Luftforsvaret skal kunne løse sine oppdrag i 2026 når den løpende driften er betydelig underfinansiert, samtidig som det pålegges nye oppgaver og kostnader uten fullfinansiering, samt mener han at det gir et korrekt bilde av forsvarssatsingen når det i kommunikasjon framheves nominell vekst og langsiktige materiellinvesteringer, mens det reelle driftsbudsjettet fortsatt svekkes år for år?

Begrunnelse

Luftforsvaret må balansere ut en underfinansiering på mange hundre millioner kroner i 2026. Driftsbudsjettet har økt nominelt de senere årene, men ikke nevneverdig reelt.

Samtidig er det bygget opp en helt ny base på Evenes med systemer som krever stor understøttelse og mellom 500 til 600 ansatte. Blant annet er også F-35 dyrere i drift enn det som tidligere er lagt til grunn. Det er ikke rom for å spare inn disse summene på justeringer i dagens drift. Øvingskuttene er alt tatt, og det vil kreve kutt i antall lokasjoner, antall vernepliktige og flysystemer for å komme i balanse.

Det er vanskelig å se at dette vil være politisk akseptabelt.

Spørsmålet

Kan forsvarsministeren redegjøre for fornuften bak at Forsvarsmateriell (FMA) har utlyst en anbudskonkurranse om å anskaffe fisk og fiskeprodukter til Forsvaret i form av en fireårig rammeavtale i hele EU-området, i stedet for å benytte lokale leverandører?

Begrunnelse

Forsvarets kjerneområde befinner seg som kjent i Troms. Dette er også kjent som et kjerneområde for produksjon av fisk. Det fremstår da noe eiendommelig at FMA går ut med en bred anbudsprosess som inkluderer hele EU-området, som i prinsippet kan gjøre Forsvaret avhengig av å importere fisk fra eksempelvis Spania.

Antakelsen er at rasjonale for denne brede utlysningen, er at EØS-avtalen krever det. Noe som i så fall fremstår ubegrunnet, all den tid EØS-avtalen åpner for unntak som kan begrunnes med å beskytte nasjonal sikkerhet, forsyningssikkerhet og forsvarsinteresser.

Spørsmålet

Kan finansministeren gi et tidsanslag for fremdrift for arbeidet som er igangsatt med å finne en løsning på problemene knyttet til avgiftsforholdene for virksomheten til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), når det leveres flydrivstoff til sivile flyselskaper i ervervsmessig virksomhet på Harstad/Narvik lufthavn Evenes?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller viser til finansministerens svar i dokument nr. 15:1498 (2025-2026). I svaret opplyser finansministeren til at han «vil se nærmere på denne problemstillingen».

Videre fremkommer det i kommunikasjon mellom Skattedirektoratet og private aktører med virksomhet på Harstad/Narvik lufthavn Evenes, at Skattedirektoratet er orientert om at det «jobbes [...] med å finne en løsning på problemene». Skattedirektoratet avventer dette arbeidet.

Spørsmålet

Mener statsråden at statlig praksis der statsforvalteren og Landbruksdirektoratet overstyrer kommunale vedtak om boligbygging – slik at en 27‑åring i Balsfjord nektes å bygge på en eiendom som tidligere ble godkjent for fradeling og boligformål – er forenlig med politiske mål om bosetting i distriktene, og hvordan vil statsråden sikre at kommuner faktisk får myndighet til å legge til rette for at unge kan bygge og bo der de kommer fra?

Begrunnelse

Det vises til sak omtalt i Nordlys:

https://www.nordlys.no/kommunens-anke-avvist-kenneth-far-ikke-bygge-pa-heimgarden/s/5-163-129871

I mange konkrete saker fremstår det nå som byråkratiet, og da særlig statsforvalter, opptrer som et hinder for levende bygder og spredt bosetting. Dette skjer gjennom uforståelige regler som effektivt stopper boligbygging, i strid med beslutninger som er forankret i lokaldemokratiet.

Spørsmålsstiller har tatt opp tilsvarende konkrete saker med statsråden tidligere. Det etterlyses at kommunal- og distriktsdepartementet viser handlekraft, og på egnet måte instruerer underliggende etater om å korrigere det som fremstår som en direkte distriktsfiendtlig politikk.

Spørsmålet

Vil statsråden instruere Statnett om å omgjøre avslag på Forsvarets søknad om økt strømkapasitet ved Ramsund orlogsstasjon, som åpenbart er i strid med Stortingets vilje, samt prioritere utbygging av økt kapasitet til området?

Begrunnelse

Stortinget vedtok enstemmig 26. mai 2025 følgende, etter forslag fra FrP:

Vedtak 605

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett. Dersom dette ikke er mulig med dagens lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

E24 avslørte 20. februar 2026 at Statnett sier nei til å øke strømkapasiteten til Ramsund orlogsstasjon i Troms. Dette skal bli basen for Norges nye ubåter, som skal leveres fra 2029. Hele saken kan leses her: https://e24.no/energi-og-klima/i/RjrAO2/stroemkrise-for-norges-nye-ubaatbase

Statnetts vedtak strider klart mot et enstemmig vedtak i Stortinget. Det er totalt uforsvarlig dersom man skal ivareta nasjonens forsvarsevne. Spørsmålsstiller ber statsråden derfor klargjøre hva han vil gjøre for å omgjøre Statnetts beslutning. Videre bes avklart hvordan han vil sørge for at nødvendig strømkapasitet bygges ut raskt, herunder også vurderer å stoppe symbolske «grønne» elektrifiseringsprosjekt i regionen.

Spørsmålet

Er finansministeren enig i at FLOs levering av drivstoff til sivil luftfart utgjør «virksomhet med omsetning av merverdiavgiftspliktige varer» som etter statsrådens eget svar skal omfattes av merverdiavgiftsloven, og vil statsråden i så fall ta initiativ til at FLO registreres i Merverdiavgiftsregisteret for denne aktiviteten, slik at fritaket i § 6-22 kan anvendes og nøytralitetsprinsippet gjenopprettes?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller viser til finansministerens svar i dokument nr. 15:1266 (2025-2026).

Finansministeren svarer at han «ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere hvordan Forsvarets omsetning av drivstoff skal behandles etter merverdiavgiftsloven eller om det er behov for regelverksendringer.»

Samtidig fastslår finansministeren at «det offentlige – herunder Forsvaret – omfattes av merverdiavgiftsloven dersom det driver virksomhet med omsetning av merverdiavgiftspliktige varer og eller tjenester», og at «det er et mål at merverdiavgiftssystemet skal virke nøytralt.»

For å gi finansministeren det nødvendige informasjonsgrunnlaget, opplyses følgende:

Faktum:

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) leverer flydrivstoff til sivile flyselskaper i ervervsmessig virksomhet på Harstad/Narvik lufthavn Evenes. FLO kjøper drivstoff pålagt 25 % merverdiavgift, men har ikke fradragsrett. Denne kostnaden videreføres til sivile mellomledd (som Sky Fuel Lofoten AS) og videre til flyselskaper. På rene sivile flyplasser er tilsvarende leveranser fritatt for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 6-22. Fritaket får ikke virkning på Evenes fordi FLO ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Sivile flyoperatører belastes dermed 25 % mva på drivstoff på Evenes, mens de betaler 0 % på andre flyplasser for identisk tjeneste.

Rettslig vurdering:

FLOs levering av drivstoff til sivil luftfart er ikke en del av Forsvarets kjerneoppgaver. Det er omsetning av merverdiavgiftspliktige varer til næringsdrivende aktører. Leveransen skulle vært fritatt etter § 6-22, men fritaket får ikke virkning. Dette skaper konkurransevridning i strid med nøytralitetsprinsippet. Ordningen kan også være i strid med EØS-avtalen (mva-direktivet art. 148 bokstav f).