Vedtatt i Stortinget uke 23: 8 saker fra Transport- og kommunikasjonskomiteen med flere (del 6 av 6)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 23. Denne delen dekker Transport- og kommunikasjonskomiteen, Utdannings- og forskningskomiteen.

Transport- og kommunikasjonskomiteen

Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av direktiv 2014/94/EU». Behandlet av Transport- og kommunikasjonskomiteen, med Bård Hoksrud som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 71 LS (2025-2026), Innst. 350 L (2025-2026), Lovvedtak 56 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har samtykket til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av direktiv 2014/94/EU. (For: 66, Mot: 34 — Vedtatt. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Prop. 71 LS (2025–2026) sendes tilbake til regjeringen.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet — For: 34, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om prisinformasjon ved ladestasjoner på lik linje med prisinformasjon som oppgis for bensin og diesel.» (forslag nr. 2 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 12, Mot: 89 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av direktiv 2014/94/EU

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av direktiv 2014/94/EU». Behandlet av Transport- og kommunikasjonskomiteen, med Bård Hoksrud som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 71 LS (2025-2026), Innst. 349 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag til ny lov om inftrastruktur for alternativt drivstoff. Loven gjennomfører Europaparlamentets- og rådsforordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff i norsk rett (AFIR). I tillegg er det vedtatt nasjonale bestemmelser for å sikre en effektiv gjennomføring av kravene i forordningen og en nasjonal bestemmelse som gir hjemmel til å fastsette nasjonale tilleggsbestemmelser om krav til betalingsløsninger. (For: 67, Mot: 34 — Vedtatt.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Utdannings- og forskningskomiteen

Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Utdannings- og forskningskomiteen, med Line Marlene Haugen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 79 L (2025-2026), Innst. 356 L (2025-2026), Lovvedtak 67 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i opplæringslova og barnehageloven. Endringene gjelder blant annet adgang til å dele personopplysninger ved skolebytte og utvidelse av unntaket fra kravet om at private barnehager må være selvstendige rettssubjekter. (Vedtatt uten elektronisk votering. 10 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Opplæringslova § 14-4 fjerde ledd skal lyde: I område med låg busetnad og store avstandar kan fylkeskommunen tilby vidaregåande trinn 1 og vidaregåande trinn 2 på yrkesfaglege utdanningsprogram som kombinerer fjernundervisning, jamlege fysiske samlingar og praksis i ei godkjend lærebedrift. I slike tilfelle kan elevane få fjernundervisning andre stader enn på skolen, så framt fjernundervisninga blir mottatt i eigna lokale. Dei andre krava for bruk av fjernundervisning i denne paragrafen gjeld framleis.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Opplæringslova § 25-1 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 10-2 og 10-8.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Privatskoleova § 7-9 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 5A-2 og 5A-8.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen, i dialog med ideelle barnehager, utrede hvordan lovverket kan tilpasses ytterligere for å tilrettelegge for ideell barnehagedrift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 25, Mot: 76 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at private skoler godkjent etter privatskoleloven får hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret om elevers foresatte og foreldreansvar, når dette er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet og personvern, på lik linje med offentlige skoler.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet — For: 28, Mot: 71 — Forkastet)
• «I Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endring: § 2-3 a nytt andre ledd skal lyde: Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist i stor grad liknar på undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skule, når det gjeld …» (forslag nr. 8 på vegne av FrP, SV, Sp, R og KrF fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti — For: 50, Mot: 51 — Forkastet)
• «I Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. I lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring: § 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde: Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist i stor grad liknar på undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skule, når …» (forslag nr. 9 på vegne av FrP, SV, Sp, R og KrF fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti — For: 50, Mot: 51 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Utdannings- og forskningskomiteen, med Lill Harriet Sandaune som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 42 L (2025-2026), Innst. 372 L (2025-2026), Lovvedtak 72 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt en endring i privatskolelova om at private skoler som søker om godkjenning på grunnlag av livssyn skal ha en tilknytning til det aktuelle livssynet. (For: 53, Mot: 48 — Vedtatt. 6 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen utrede mulighet for å trekke tilbake godkjenning for elevplasser ved private skoler som ikke er tatt i bruk.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 16, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres endinger i aktuelt regelverk, slik at privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme norm for lærertetthet som offentlige skoler.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 16, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å gjeninnføre godkjenningsgrunnlagene «vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram» og «særskilt profil» i privatskoleloven.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 43, Mot: 58 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede endringer i privatskolelova, herunder at det kan stilles krav til at privatskoler har inngått gyldig tariffavtale.» (forslag nr. 2 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 48, Mot: 51 — Forkastet)
• «Prop. 42 L - om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) - vedtas ikke.» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
• «I I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot skal § 2-1 tredje ledd lyde: For å få godkjenning på grunnlag av livssyn etter andre ledd bokstav a skal skolen ha ei tilknyting til livssynet det blir søkt om godkjenning på grunnlag av. Nåværende § 2-1 tredje til syvende ledd blir fjerde til nytt åttende ledd. II Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.» (forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — avgjort i alternativ votering)

4 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Utdannings- og forskningskomiteen, med Monica Molvær som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 58 L (2025-2026), Innst. 312 L (2025-2026), Lovvedtak 51 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i universitets- og høyskoleloven om blant annet egenbetaling for tredjelandsstudenter og dekning av advokatutgifter i studentsaker. (Vedtatt uten elektronisk votering. 4 delvoteringer.)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om ei treårig lærarutdanning som bidrag til fleire kvalifiserte læararar i norske klasserom

Representantforslag fremmet av Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian. Behandlet av Utdannings- og forskningskomiteen, med Monica Molvær som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:218 S (2025-2026), Innst. 314 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandla eit representantframlegg frå Senterpartiet om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar. Forslaget vart ikkje vedteke. (For: 85, Mot: 15 — Vedtatt. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa etablere eit studietilbod med treårig lærarutdanning i samarbeid med kommunesektoren og universitet- og høgskulesektoren.» (forslag nr. 4 fra Senterpartiet, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa leggje til rette for at ei treårig lærarutdanning blir tilbydd desentralisert og fleksibelt, slik at vaksne med erfaring frå skule og lokalsamfunn i heile landet kan ta utdanninga ved sida av arbeid.» (forslag nr. 5 fra Senterpartiet, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa sørgje for at ei treårig lærarutdanning kan byggjast på ved hjelp av ei modulbasert ordning fram til mastergrad.» (forslag nr. 6 fra Senterpartiet, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide ordningen med praktisk-pedagogisk utdanning med flere plasser for å bøte på lærermangelen og for å ha en «rask» vei inn i læreryrket for de med allerede opparbeidet fagkompetanse.» (forslag nr. 2 fra Senterpartiet, Rødt, Venstre — For: 17, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å supplere masterkravet til praktisk-pedagogisk utdanning med et alternativt krav om to års praksis.» (forslag nr. 3 fra Senterpartiet, Rødt, Venstre — For: 17, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en forkortet og mer fleksibel modell for praktisk-pedagogisk utdanning.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt — For: 43, Mot: 57 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager

Representantforslag fremmet av Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland. Behandlet av Utdannings- og forskningskomiteen, med Sunniva Holmås Eidsvoll som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:263 S (2025-2026), Innst. 299 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Venstre om en rekke tiltak for å gi et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 83, Mot: 9. 6 delvoteringer.) Merk at de 83 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det blir flere barnehagelærere med mastergrad i norske barnehager.» (forslag nr. 6 fra Venstre — For: 2, Mot: 98 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide ordningen for sletting av studielån for grunnskolelærere for trinn 1–7 til også å gjelde for nyutdannede barnehagelærere.» (forslag nr. 5 fra Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen iverksette en ny handlingsplan for å øke andelen menn i barnehagen.» (forslag nr. 7 fra Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at finansieringen av IA-bransjeprogram for barnehager blir styrket, slik at flere barnehager kan delta i program for å redusere sykefraværet.» (forslag nr. 8 fra Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å sikre en forutsigbar og langsiktig styrking av grunnbemanningen i norske barnehager.» (forslag nr. 4 fra Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 11, Mot: 90 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at utvalget som utreder framtidas studiestøtte, vurderer om gjeldsslette for barnehagelærere kan bidra til bedre rekruttering til barnehagelæreryrket.» (forslag nr. 2 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme med flere tiltak for å styrke bemanningen i barnehagesektoren.» (forslag nr. 3 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere karriereveier og muligheter til spesialisering innad i barnehagesektoren.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre — For: 50, Mot: 51 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å løse realfagskrisen

Representantforslag fremmet av Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde. Behandlet av Utdannings- og forskningskomiteen, med Guri Melby som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:239 S (2025-2026), Innst. 354 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre med en rekke tiltak for å løse realfagskrisen. Stortinget vedtok blant annet å be regjeringen i arbeidet med en strategi for realfag og teknologi å legge særlig vekt på en styrket satsing på praktisk, variert og relevant læring i realfag gjennom hele utdanningsløpet. Videre vedtok Stortinget å be regjeringen om å legge til rette for å styrke arenaer og tilbud som øker elever interesse for realfag. Stortinget vedtok også å be regjeringen utrede om og hvordan Newton-konseptet med Newton-rom kan oppskaleres slik at flere kommuner får tilgang til tilbudet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget vedtok videre å be regjeringen videreutvikle og styrke satsingen på alternative opptaksveier til STEM-fag (naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk) i høyere utdanning, herunder yrkesfaglig vei (Y-veien). (For: 54, Mot: 47 — Vedtatt. 20 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen utrede en innføring av en plikt til å tilby intensivopplæring i regning i overgangene mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.» (forslag nr. 25 fra Kristelig Folkeparti — For: 4, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en økning av timetallet i naturfag i grunnskolen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 24 fra Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 6, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven for å tydeliggjøre at bruk av fleksibel nivådeling i kortere perioder er nødvendig for å gi elever tilrettelagt opplæring.» (forslag nr. 23 fra Høyre — For: 14, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres tilgjengelige digitale ressurser og støttemateriell for foresatte som vil hjelpe barna sine i matematikk.» (forslag nr. 22 fra Høyre — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre læreplanene i matematikk og naturfag slik at det er tydeligere kunnskapsmål om hva elevene skal lære på hvert trinn, og en logisk progresjon i fagene for å sikre at elever bygger kunnskap steg for steg.» (forslag nr. 20 fra Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 18, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å endre eksamen i matematikk, slik at en større del av eksamen gjennomføres uten bruk av hjelpemidler.» (forslag nr. 21 fra Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 18, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes talentsenter i realfag på hvert vitensenter i Norge, og utvide antall plasser.» (forslag nr. 13 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen definere tydelige og målbare forventinger til de nasjonale sentrene for å sikre at de bidrar til å styrke elevenes læringsutbytte, resultater på nasjonale og internasjonale kartlegginger og rekruttering til realfag.» (forslag nr. 14 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen nedsette en realfagskommisjon som blant annet skal gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matematikkundervisningen.» (forslag nr. 15 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kognitiv psykologisk forskning og nevrovitenskap i større grad kan løftes i norsk skole, i læreplanene og i lærerutdanningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 16 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innføre egne karriereveier for lærere innen realfag, for eksempel gjeninnføre en lærerspesialistordning.» (forslag nr. 17 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler for å rekruttere flere studenter til å bli og jobbe som realfagslærere, herunder gjeldsletteordning.» (forslag nr. 18 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 25, Mot: 76 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en egen finansieringspott som fylkeskommuner og videregående skoler kan få støtte fra dersom de står i fare for å ikke tilby avanserte realfag på grunn av for få elevsøkere.» (forslag nr. 19 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 25, Mot: 76 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gi grunnleggende regneferdigheter innenfor de matematiske kunnskapsområdene en tydeligere og mer sentral plass i læreplanene i matematikk.» (forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at personlig økonomi får en tydeligere og mer forpliktende plass i grunnskolen og videregående opplæring.» (forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre eksamen i matematikk, slik at den i større grad måler elevenes kompetanse og ferdigheter i faget og i mindre grad påvirkes av ferdigheter på andre områder.» (forslag nr. 10 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringsloven som tydeliggjør og utvider skolens handlingsrom til å bruke nivådeling som pedagogisk virkemiddel, basert på elevenes behov og tillit til lærernes og skoleledelsens profesjonelle vurderinger.» (forslag nr. 11 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere og tydeligere karriereveier for lærere innen realfag, som gir økt faglig fordypning, ansvar og utviklingsmuligheter, og som er forankret i skolens behov og profesjonsfellesskap.» (forslag nr. 12 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan elever med høyt læringspotensial i realfag kan gis bedre muligheter til å forsere innenfor det ordinære opplæringsløpet, herunder hvilke juridiske og organisatoriske rammer som må til, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet, Venstre — For: 31, Mot: 70 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme nye, målrettede tiltak for å øke rekrutteringen til realfagslærerutdanningene og sikre at flere blir værende i yrket.» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti — For: 38, Mot: 63 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen finne egnede måter å finansiere små klasser på i fylker hvor elevgrunnlaget er lite, samt se på løsninger for nettundervisning.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 38, Mot: 62 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innføre intensivopplæring i regning i overgangene mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 43, Mot: 58 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere om antall realfagspoeng på videregående skole bør økes, i lys av de fallende søkertallene til de tyngste realfagene.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 43, Mot: 58 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal realfagsstrategi for å løfte elevenes ferdigheter og rekruttering til realfag i hele utdanningsløpet og i høyere utdannings- og forskningssektoren.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre — For: 44, Mot: 56 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen beholde statlige kartleggingsprøver i regning i 1., 2. og 3. klasse slik at elever som sliter, kan få oppfylt sin rett til intensiv undervisning.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre — For: 44, Mot: 56 — Forkastet)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 23.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 23/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer