Vedtatt i Stortinget uke 23: 12 saker fra Næringskomiteen med flere (del 5 av 6)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 23. Denne delen dekker Næringskomiteen, Transport- og kommunikasjonskomiteen.

Næringskomiteen

Representantforslag om besøksbidrag som et fast beløp

Representantforslag fremmet av Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius. Behandlet av Næringskomiteen, med Bengt Rune Strifeldt som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:269 L (2025-2026), Innst. 433 L (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet representantforslag fra representanter fra Kristelig Folkeparti om å endre loven om besøksbidrag slik at avgiften skal beregnes som et fast beløp i stedet for en prosentvis sats. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 68, Mot: 32. 3 delvoteringer.) Merk at de 68 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om besøksbidrag.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet — For: 27, Mot: 72 — Forkastet)
• «Vedtak til lov om endringer i besøksbidragsloven I I lov 20. juni 2025 nr. 104 om besøksbidrag gjøres følgende endring: § 2-3 skal lyde: § 2-3 Beregningsgrunnlag Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et fast kronebeløp per person per overnattingsdøgn. Departementet fastsetter beløpet i forskrift . II Loven trer i kraft når besøksbidragsloven trer i kraft.» (forslag nr. 2 fra Kristelig Folkeparti — For: 33, Mot: 67 — Forkastet)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift

Representantforslag fremmet av Geir Pollestad. Behandlet av Næringskomiteen, med Erlend Larsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:195 S (2025-2026), Innst. 427 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet to representantforslag fra hhv. Senterpartiet og Fremskrittspartiet om gjødsel og gjødselbrukforskriften. Stortinget vedtok å be regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å utsette innføringen av nye grenseverdier for gjødsling med ett år, dersom et effektivt system for blaansegjødsling ikke er på plass. Stortinget vedtok også at regjeringen bl. a. må legge til rette for at nytt gjødselregelverk ikke går på bekostning av avlingsnivå og areal i økologisk produksjon, at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt og at det sikres en enhetlig nasjonal praksis for håndheving av ny gjødelforskrift. (For: 66, Mot: 34 — Vedtatt. 9 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette ikrafttredelsen av de nedjusterte fosforgrensene i § 20 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. med inntil to år, og sikre at en praktisk, kvalitetssikret og gjennomførbar modell for fosforbalanse etter § 20 første ledd bokstav a) foreligger senest ett år før de nedjusterte grensene trer i kraft. Der faglige anbefalinger for god agronomi tilsier det, kan balansegjødsling skje i et forhold inntil 1:1,2 mellom tilført og uttatt fosfor, slik at jordas P-AL-verdier kan utvikle seg i en agronomisk forsvarlig retning.» (forslag nr. 6 fra Kristelig Folkeparti — For: 38, Mot: 62 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa sørgja for at bøndene er i stand til å innfri dei skjerpa krava til fosforgrenser i gjødselbrukforskrifta utan at det går ut over matproduksjonen og sjølvforsyninga i Noreg, gjennom investeringsstøtte og andre verkemiddel. Ordningane må koma på plass raskt slik at det ikkje fører til ei vesentleg utsetjing av dei skjerpa krava.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 18, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen etablere en midlertidig ordning for dispensasjon ved forsinkelse i utbygging av gjødsellager.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 og i 2027 legge fram en statusrapporter om innføringen av den nye gjødselforskriften som beskriver utfordringer, regionale forskjeller, behov for ytterligere justeringer og framdriften i utviklingen av verktøy for balansegjødsling.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften utover 3,5 kg fosfor per dekar før konsekvensene for lagerkapasitet, avlinger, kostnader i verdikjeden og norsk matberedskap er beregnet og dokumentert.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet — For: 35, Mot: 66 — Forkastet)

4 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om mer norsk mat

Representantforslag fremmet av Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Siv Sætran. Behandlet av Næringskomiteen, med Tor André Johnsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:193 S (2025-2026), Innst. 345 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om mer innkjøp av norsk mat i forsvaret, offentlig forvaltning og på norsk sokkel, samt innføring av merkevareordning for mat servert i restauranter og i serveringsbransjen. Stortinget vedtok å be regjeringen om å sikre at handlingsrommet i anskaffelsesloven utnyttes maksimalt til å øke andelen norsk mat i det offentlige, at Forsvaret i større grad blant annet inngår avtaler med lokale produsenter, og at regjeringen raskt starter arbeid med sikte på innføring av regler om opprinnelsesinformasjon for kjøtt og fisk på serveringssteder i Norge. (For: 58, Mot: 43 — Vedtatt. 5 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa utvikla ei merkeordning som viser at maten er produsert ved bruk av norske innsatsfaktorar.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa gjera tiltak for at offentlege innkjøp av norsk mat prioriterer mat produsert på norske ressursar, lokalmat og økologisk mat.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minst 80 pst. av maten som kjøpes inn til Forsvaret, skal være norskprodusert.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 24, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å sette mål for økt andel norskprodusert og økologisk mat i innkjøp i øvrige deler av offentlig forvaltning og sørge for at innkjøpere får nødvendig veiledning og nødvendige verktøy for å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 24, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til bransjeavtaler med relevante aktører på norsk sokkel, med mål om å øke andelen norsk mat.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 24, Mot: 77 — Forkastet)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om strengere straff for dyrekriminalitet

Representantforslag fremmet av Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm. Behandlet av Næringskomiteen, med Geir Pollestad som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:184 S (2025-2026), Innst. 378 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et reprsentantforslag fra Miljøpartiet de Grønne om strengere straff for dyrekriminalitet. Stortinget vedtok å be regjeringen igangsette den varslede utredningen om endret strafferamme for grove brudd på dyrevelferdsloven innen utgangen av 2026, og i den forbindelse gjøre en helhetlig vurdering av straffebestemmelsene i dyrevelferdsloven. (Vedtatt uten elektronisk votering. 2 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år.» (forslag fra Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 40, Mot: 60 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om styrking av Norges matberedskap

Representantforslag fremmet av Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian. Behandlet av Næringskomiteen, med Erlend Larsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:266 S (2025-2026), Innst. 392 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om styrking av matberedskapen i Norge. Stortinget vedtok å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan det kan etableres beredskapslagre med kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon etter den finske modellen i Norge. Stortinget vedtok videre å be regjeringen utarbeide avtaler med dagligvarekjedene, kommunene og Forsvaret om hvordan man kan etablere beredskapslagre for mat i hele Norge. (For: 57, Mot: 43 — Vedtatt. 6 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa setja i gang eit pilotprosjekt med beredskapsbruk i eit nordnorsk fylke. Beredskapsbruka skal ha fritak for botnfrådraget i produksjonstilskotet.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen 2030.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 20, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik at landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller andre ekstraordinære situasjoner.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 24, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede insentiver eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden for mat, slik at sårbarheten ved dagens sentraliserte strukturer reduseres.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 24, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa gjennomføra ein heilskapleg nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for matsikkerheit og matforsyning i Noreg.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 26, Mot: 74 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt om i landet.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)

3 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å realisere Fensfeltet og mer mineralnæring i Norge

Representantforslag fremmet av Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen. Behandlet av Næringskomiteen, med Tobias Hangaard Linge som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:186 S (2025-2026), Innst. 376 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet representantforslag fra hhv. Senterpartiet, MDG og Høyre om mineralnæring i Norge. Stortinget vedtok å be regjeringen utrede og fremme forslag om hvordan staten kan bidra ytterligere i utvikling av mineralprosjekter, bl.a. vurdere opprettelse av et statlig mineralselskap eller mineralfond. I tillegg vedtok Stortinget å be regjeringen gjennomføre en kartlegging og gjennomgang av verdikjeden for kritiske mineraler i Norge for å identifisere mulige tiltak for å få flere og mer bærekraftige mineralprosjekter i Norge. Stortinget vedtok også å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan Norges skal bidra til å oppfylle målene i EUs forordning om kritiske råmaterialer. Stortinget vedtok videre å be regjeringen sikre at bl.a. forskriftene til mineralloven gir nødvendige verktøy for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser samt i løpet av 2026 sende på høring varslede forskriftene om nasjonal sikkerhet i mineralloven. (For: 53, Mot: 48 — Vedtatt. 12 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utviklingen av Fensfeltet benyttes som et pilotprosjekt for praktisk utprøving av arealnøytralitet i store industriprosjekter av nasjonal betydning, herunder ved å vurdere løsninger på tvers av kommunegrenser for å redusere samlede natur- og arealkonsekvenser.» (forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen opprette et statlig mineralselskap som, i tett samarbeid med private aktører, skal utvikle, forvalte og sikre nasjonal kontroll over strategisk viktige mineralressurser.» (forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede kapitaltilgangen for mineralprosjekter i Norge, herunder vurdere hvordan instrumenter i virkemiddelapparatet som Eksfin og Siva kan støtte opp under utviklingen av en kommersiell mineralnæring som del av norsk industrisatsing.» (forslag nr. 17 fra Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 20, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gi Prosess21 et oppdrag om å undersøke potensialet for kommersielt uttak av kritiske og strategiske råmaterialer fra avgangsmasser og industriavfall med utgangspunkt i sidestrømsdatabasen over slike råmaterialer.» (forslag nr. 16 fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen bygge videre på etablerte kompetansemiljøer, og etablere et nasjonalt senter for både mineralutvinning og sirkulære mineralverdikjeder. Senteret skal bidra til å utvikle lønnsomme markeder og verdikjeder for gjenvinning av mineraler fra industriavfall, sidestrømmer og andre sekundære råstoff.» (forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre rask innlemmelse og implementering av EUs Critical Raw Materials Act i EØS-avtalen og i norsk rett innen 2026, for å styrke mineralsamarbeidet med Europa, forbedre rammevilkårene for sirkulærøkonomi og gi norske mineralprosjekter bedre tilgang til status som europeisk strategisk prosjekt.» (forslag nr. 14 fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 25, Mot: 76 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan fremme resirkulering av kritiske råmaterialer fra blant annet EE-avfall og farlig avfall (f.eks. katodeavfall fra aluminiumsindustri). Utredningen bør sees i sammenheng med Prosess21 samt vurdere mulige synergier mellom resirkulering og utvinning av jomfruelige materialer.» (forslag nr. 13 fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 35, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gi utviklingen av Fensfeltet status som nasjonalt prioritert prosjekt, og sikre rask fremdrift i nødvendige tillatelser og avklaringer.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre rask fremdrift for en statlig reguleringsplan for Fensfeltet, grunnet dens store strategiske og sikkerhetspolitiske betydning.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen arbeide for EU-midler for finansiering og utvikling av norske mineralprosjekter.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen overfor EU og i bilaterale relasjoner støtte Rare Earths Norway sin søknad om å bli strategisk europeisk prosjekt i EU.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen overfor EU og ledende industrinasjoner i Europa arbeide for å etablere en felles innkjøpsordning og garantert minstepris for sjeldne jordarter.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen forbedre incentivene for vertskommuner som åpner for næringsvirksomhet basert på naturressurser, slik som mineralvirksomhet.» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen anvende hurtigspor for utvikling av Fensfeltet og komme tilbake til Stortinget dersom eventuelle innsigelser forsinker prosessen og kan løses gjennom lovendringer eller annen forankring i Stortinget for raskere behandling.» (forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en felles norsk-svensk mulighetsstudie for felles verdikjeder for sjeldne jordarter fra Fensfeltet og forekomsten utenfor Kiruna i Sverige, slik som initiativet REEtec for separasjon av jordarter på Herøya er et eksempel på.» (forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at thorium kan utvinnes som et biprodukt fra Fensfeltet og bidra til å styrke en norsk verdikjede for radiofarmaka, herunder for neste generasjons kreftbehandling, hvor Norge har kompetansefortrinn.» (forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å redusere saksbehandlingstiden og forenkle konsesjonsprosesser for mineralprosjekter, slik at lønnsomme prosjekter kan realiseres raskere.» (forslag nr. 10 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tidsfrister og forenklinger i konsesjons- og planprosesser for mineralprosjekter, med sikte på vesentlig kortere saksbehandlingstid.» (forslag nr. 11 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre stabile og konkurransedyktige rammevilkår for mineralnæringen, herunder gjennomgang og reduksjon av skatter og avgifter som svekker investeringsevnen.» (forslag nr. 12 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at forskriftene til mineralloven og annet relevant regelverk gir nødvendige verktøy for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser, herunder god kontroll med eierskap ved forvaltningen av tillatelser for kritiske mineraler.» (forslag nr. 20 på vegne av A, H og Sp fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet — vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 sende på høring de varslede forskriftene om nasjonal sikkerhet i mineralloven.» (forslag nr. 21 på vegne av A, H og Sp fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet — vedtatt)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket

Representantforslag fremmet av Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin. Behandlet av Næringskomiteen, med Geir Jørgensen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:262 S (2025-2026), Innst. 411 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet de Grønne om å ta vare på gjenværende naturskog og å styrke miljøhensyn i skogbruket. Forslaget ble ikke vedtatt. (For: 18, Mot: 82 — Forkastet. 2 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Dokument 8:262 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye og Marius Langballe Dalin om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket – vedtas ikke.» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog inntil det er avklart om området skal vernes permanent.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen ta i bruk en verneform for å beskytte arealer med naturskog mot flatehogst, bygging av nye skogsveier og annen utbygging på permanent basis, som et supplement til den tradisjonelle og strengere verneformen naturreservat.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en revisjon av lover og forskrifter for å oppnå et mer bærekraftig skogbruk, som blant annet må innebære melde- eller søknadsplikt for hogst, strengere krav til uavhengig naturkartlegging samt forbud mot hogst i hekketiden. Standarden for hvordan skogene i Norge skal forvaltes og drives bærekraftig, må inngå i en offentlig forskrift.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen gjennomgå lover og forskrifter og legge fram forslag som gir kommunene større handlingsrom til å sikre naturverdier i skogene etter plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen snarest tydeliggjøre i landbruksveiforskriften at bygging av landbruksveier krever konsekvensutredning og godkjent reguleringsplan, i henhold til plan- og bygningsloven § 12-1.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen gjennomgå subsidiene til skogbruket med sikte på å fase ut ordninger som svekker naturtilstanden i skogene, til fordel for ordninger som premierer bærekraftige driftsformer som lukket hogst og lengre omløpstid.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ordningen med frivillig skogvern kan sikre bedre forutsigbarhet og kontinuitet og jevnt høyt tempo i arbeidet med å innfri stortingsvedtaket om at 10 pst. av skogen skal vernes. Dette må gjøres slik at et representativt utvalg av naturverdiene vernes.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt — avgjort i alternativ votering)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) og samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA)». Behandlet av Næringskomiteen, med Ingrid Fiskaa som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 87 LS (2025-2026), Innst. 340 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har gitt samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte), samt inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). (For: 53, Mot: 48 — Vedtatt. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «I medhold av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål: Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte), samt inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA)? Innst. 340 S (2025-2026) og Innst. 341 L (2025-2026) sendes tilbake til komiteen i påvente av Høyesteretts betenkning.» (forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Prop. 87 LS (2025–2026), samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA), behandles etter Grunnloven § 115.» (forslag nr. 1 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor de øvrige EFTA-statene og Europakommisjonen for å reåpne forhandlingene om en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen overfor norske foretak til nasjonale myndigheter.» (forslag nr. 2 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt — For: 44, Mot: 57 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR av 16. september 2025

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Næringskomiteen, med Ingrid Fiskaa som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 46 S (2025-2026), Innst. 406 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har gitt samtykke til å ratifisere frihandelsavtale mellom EFTA-statene og MERCOSUR, som er et frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Avtalen ble signert i Rio de Janeiro 16. september 2025. Målet med avtalen er å stimulere til økt samhandler og økonomisk samarbeid, og samtidig utvikle handelsforholdet mellom partene på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. (For: 85, Mot: 15 — Vedtatt. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa gjennomføra ei uavhengig konsekvensutgreiing av handelsavtalen med MERCOSUR-landa, for å sikra eit tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag om avtalen sine konsekvensar for miljø, klima og menneskerettar.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa oppretta eit sivilsamfunnsforum for systematisk oppfølging av Noreg sine forpliktingar i handelsavtalen mellom EFTA og MERCOSUR og tilhøyrande dialog mellom norske styresmakter og representantar frå sivilsamfunnet.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa sikra at handelsavtalar Noreg deltar i, inneheld juridisk bindande reglar om berekraft, på lik linje med andre reglar i avtalane.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina av 8. april 2025

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Næringskomiteen, med Trond Giske som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 47 S (2025-2026), Innst. 407 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har gitt samtykke til å ratifisere frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Ukraina, som ble undertegnet 8. april 2025 i Kyiv. Hovedmålet må avtalen er å stimulere til økt samhandl og økonomisk samarbeid mellom partene, samtidig som det også er et mål å utvikle handelsforholdet mellom partene på en måte som bidrar til en bærekraftig utvikling. (For: 90, Mot: 10 — Vedtatt.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til ratifikasjon av økonomisk partnerskapsavtale av 23. juni 2025 mellom EFTA-statene og Malaysia

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Næringskomiteen, med Trond Giske som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 48 S (2025-2026), Innst. 409 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har gitt samtykke til å ratifisere frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Malaysia, som ble undertegnet i Tromsø 23. juni 2025. Målet med avtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid, og å utvikle handelsforholdet mellom partene på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Transport- og kommunikasjonskomiteen

Finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes-Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Transport- og kommunikasjonskomiteen, med Jone Blikra som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 85 S (2025-2026), Innst. 363 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet en proposisjon fra regjeringen om finansiering av vegprosjektet fv. 17 Ørnes-Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke- Stortinget sluttet seg til (delvis) bompengefinansiering av prosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Nordland fylke. Videre samtykket Stortinget til at Bompengeselskap Nord får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av prosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Nordland fylke. Vilkårene for finansieringen fremgår av Prop. 85 S (2025-2026). Stortinget samtykket også til at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med Bompengeselskap Nord om (del)finansiering av prosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Nordland fylke. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor de vilkårene Prop. 85 S (2025–2026) fastsetter. (For: 72, Mot: 29 — Vedtatt. 2 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om statlig finansiering for veiprosjektet fv. 17 Ørnes–Glomfjord i Meløy kommune i Nordland fylke tilsvarende bompengeandelen som følger av Prop. 85 S (2025–2026).» (forslag fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 23.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 23/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer