Vedtatt i Stortinget uke 23: 12 saker fra Finanskomiteen med flere (del 2 av 6)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 23. Denne delen dekker Finanskomiteen, Helse- og omsorgskomiteen, Justiskomiteen.

Finanskomiteen

Representantforslag om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksen

Representantforslag fremmet av Siv Sætran og Erling Sande. Behandlet av Finanskomiteen, med Martin Virkesdal Jonsterhaug som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:211 S (2025-2026), Innst. 264 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksen. Stortinget vedtok å be regjeringen, i tråd med utredningsinstruksen, vurdere om redusert byråkrati og enkle regler bør inngå som selvstendige hensyn i instruksen, hvor dan vurderingene av økonomiske og administrative konsekvenser kan forbedres, særlig konsekvenser for mindre bedrifter, og hvordan berørte næringer og andre relevante interessenter kan involveres tidlig i utredningsarbeid. (For: 52, Mot: 47 — Vedtatt. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen endre instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) av 19. februar 2016 nr. 184 og tilhørende veileder, slik at det stilles krav til at forvaltningen i sitt utredningsarbeid vurderer klima- og naturkonsekvenser av relevante tiltak og virkemidler.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) av 19. februar 2016 nr. 184, slik at forvaltningen i sitt utredningsarbeid skal vurdere redusert byråkrati og enkle regler som selvstendige hensyn.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 34, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjøre endringer slik at utredningsinstruksen sikrer en bedre vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser, herunder særskilte vurderinger for små og mellomstore bedrifter.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 34, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innarbeide krav i utredningsinstruksen om at berørte næringer og andre relevante interessenter skal involveres tidlig i utredningsarbeidet.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 34, Mot: 66 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme

Representantforslag fremmet av Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard og Une Bastholm. Behandlet av Finanskomiteen, med Henrik Asheim som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:163 S (2025-2026), Innst. 261 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å stanse subsidiene til petroleumsselskapenes utgifter knyttet til markedsføring og lobbyisme. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 85, Mot: 16. 5 delvoteringer.) Merk at de 85 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen foreslå at medlemskontingenter til bransje- og interesseorganisasjoner som driver politisk påvirkning, ikke skal være fradragsberettiget i petroleumsskatten.» (forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fjerne fradragsretten i petroleumsskatten for utgifter knyttet til omdømmebygging, markedsføring, medlemskap i interesseorganisasjoner og lobbyisme.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som tydeliggjør at kun kostnader som er direkte knyttet til utvinningsaktivitet på norsk sokkel, skal være fradragsberettiget i særskattegrunnlaget.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen foreslå å avskjære fradragsrett for utgifter knyttet til kampanjer, eventer eller andre tiltak som har til hovedformål å påvirke samfunnsdebatten eller myndighetsutforming.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede et krav om at selskaper som omfattes av petroleumsskatten, må spesifisere kostnader knyttet til markedsføring, påvirkning og medlemskap i interesseorganisasjoner i sin rapportering til skattemyndighetene.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen foreslå strengere avgrensninger for hvilke kostnader fra konserninterne tjenester og fellesfunksjoner som kan allokeres til sokkelbeskattet virksomhet.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Statens pensjonsfond 2026

Melding fra regjeringen. Behandlet av Finanskomiteen, med Tom Staahle som saksordfører. Saksdokumentene: Meld. St. 7 (2025-2026), Innst. 418 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland ("oljefondet"), som forvaltes av Norges Bank Investment Management, og Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet. Stortinget vedtok å vedlegge meldingen protokollen, som betyr at Stortinget kan komme tilbake til enkeltelementer over tid. (Vedtatt uten elektronisk votering. 13 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen utrede om Statens fond i Tromsø kan gis adgang til å avsette en begrenset andel av fondskapitalen til investeringer i digitale aktiva, med formål om kompetanseoppbygging og erfaringshøsting, og legge frem en slik vurdering for Stortinget.» (forslag nr. 52 fra Venstre — For: 2, Mot: 99 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag.» (forslag nr. 51 fra Kristelig Folkeparti — For: 4, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank om ikke å investere i nye obligasjoner utstedt av selskaper som planlegger eller gjennomfører utbygging av ny fossil energi i strid med Parisavtalens mål.» (forslag nr. 48 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen etablere et permanent, representativt folkepanel som kan gi årlige innspill til Stortinget om overordnede etiske og strategiske problemstillinger knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.» (forslag nr. 49 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gradvis reduksjon i amerikanske investeringer fra SPU for å ta ned politisk og økonomisk risiko.» (forslag nr. 50 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen.» (forslag nr. 32 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete framoverskuende delmål for SPUs porteføljes samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse målene.» (forslag nr. 33 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klimarisiko kan integreres i referanseindeksen til SPU.» (forslag nr. 34 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks.» (forslag nr. 35 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en orientering om hvordan en referanseindeks for SPU som er i tråd med Parisavtalens mål, kan utvikles i neste fondsmelding.» (forslag nr. 36 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og skal trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk.» (forslag nr. 37 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med etablering av en klimajustert referanseindeks for oljefondet.» (forslag nr. 38 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank til å gjennomgå implementeringen av forventningsdokumentet om klimaendringer, slik at NBIM i større grad stemmer i tråd med NBIMs klimaforventninger.» (forslag nr. 39 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre de geografiske justeringsfaktorene for pensjonsfondets referanseindeks på en måte som reduserer fondets økonomiske avhengighet av USA.» (forslag nr. 40 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at risiko knyttet til høy konsentrasjon og verdsettelse i det amerikanske aksjemarkedet prioriteres i risikomålingen og -styringen av SPU.» (forslag nr. 41 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen om å inkludere risiko knyttet til de samfunnsmessige konsekvensene av teknologier for kunstig intelligens i SPUs mandat.» (forslag nr. 42 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM senker terskelen for å stemme for klimaforslag på generalforsamlinger som er i tråd med Parisavtalen og fondets egne klimaforventninger og -målsettinger.» (forslag nr. 43 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM årlig rapporterer detaljert om sine risikobaserte nedsalg knyttet til klima- og naturrisiko, inkludert hvilke sektorer og bærekraftstema som har vært avgjørende for beslutningene.» (forslag nr. 44 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at de lyder: (2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer, enten: a) får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull, c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.» (forslag nr. 45 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at selskaper som planlegger nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, blir utelukket fra SPUs investeringsunivers.» (forslag nr. 46 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen presisere i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland at fondets investeringer ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder forpliktelsen om å ikke medvirke til folkerettsstridig okkupasjon.» (forslag nr. 47 fra Rødt — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen øke investeringsrammen for Statens fond i Tromsø (SFT) fra 15 til 30 mrd. kroner fra senest 1. januar 2027.» (forslag nr. 30 fra Senterpartiet — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen om at egenkapitalbevis fases inn i referanseindeksen til Statens pensjonsfond Norge (SPN) fra 1. januar 2027.» (forslag nr. 31 fra Senterpartiet — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre terskelen for kullinvesteringer i SPU slik at terskelen for kullandel i produksjon og inntekter senkes fra 30 pst. til 5 pst.» (forslag nr. 28 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utvide ansvarlighetskriteriene for Statens pensjonsfond utlands investeringer i statsgjeld, slik at de også omfatter investeringer gjort gjennom finansielle mellomledd, og sikrer at investeringene ikke bidrar til å opprettholde uholdbare og sosialt skadelige gjeldsnivåer.» (forslag nr. 29 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at en vesentlig større andel av oljefondet investeres i fornybar energi og klimavennlig infrastruktur, med sikte på at minst 5 pst. av fondet investeres i slike aktiviteter innen 2030.» (forslag nr. 27 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen senke terskelen for Etikkrådets anvendelse av retningslinjer for observasjon og utelukkelse for selskaper som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlig for salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.» (forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet om salg av våpen slik at det lyder «salg av våpen til stater som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett».» (forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen revidere retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.» (forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen revidere forutsetningene for bruk av kriteriet for utelukkelse fra SPU ved salg av våpen til stater som systematisk bryter humanitærretten, slik at også overføring via tredjepart omfattes.» (forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen klargjøre at selskaper som ikke utviser skjerpede aktsomhetsvurderinger når de opererer i konfliktområder, bør utelukkes fra SPU.» (forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at OECD og FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv skal gjelde for anbefalinger om utelukkelse fra SPU.» (forslag nr. 21 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen klargjøre at terskelen for utelukkelse av selskaper fra SPU som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlig for salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, skal være i samsvar med FN og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.» (forslag nr. 22 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen påse at Statens lederlønnssystem, herunder retningslinjer for lønnstak, også innføres i alle statseide selskaper hvor staten er eneste eier.» (forslag nr. 23 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU blir utformet slik at det eksplisitt fremgår at systematisk motarbeidelse av fagorganisering og kollektive forhandlinger er å anse som grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.» (forslag nr. 24 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i selskaper som selger våpen til Israel, og i selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.» (forslag nr. 25 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i israelske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i israelsk valuta, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Israel eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Israel.» (forslag nr. 26 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at Norges Bank rapporterer jevnlig og på egnet vis om Statens pensjonsfond utlands indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, herunder gjennom investeringer i selskaper som holder slike eiendeler på sine balanser.» (forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 16, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til revidering av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU, slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.» (forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet for å unngå investeringer som medfører avskoging, slik at Statens pensjonsfond utland oppnår målet om en avskogingsfri portefølje.» (forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere naturrisiko i mandatet for Statens pensjonsfond utland på en mer forpliktende og likestilt måte som klimarisiko.» (forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av Statens pensjonsfond utlands portefølje etter våpenkriteriet.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen instruere NBIM til å gjennomgå implementeringen av retningslinjene slik at NBIM i større grad stemmer i tråd med NBIMs egne klimaforventninger.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen supplere utvalget som arbeider med nye etiske retningslinjer for SPU, med medlemmer med ekspertise på UNGP og folkerett.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen reetablere Etikkrådets myndighet til å gi Norges Bank anbefalinger om observasjon og utelukkelser av selskaper som medvirker til menneskerettighets- og folkerettsbrudd.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen endre mandatene for SPU og SPN slik at det uttrykkelig åpnes for uttrekk av selskaper når investeringene kan medvirke til folkerettsbrudd.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at begrunnelsen for utelukkelse av selskaper fra SPU fattet i henhold til tidligere retningslinjer offentliggjøres.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU er i tråd med internasjonale standarder for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, herunder OECDs retningslinjer og UNGP.» (forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.» (forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Parisavtalen og Naturavtalen.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU forbyr investeringer i masseødeleggelsesvåpen.» (forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland slik at det i større grad åpnes for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, herunder i utvalgte fremvoksende markeder.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Helse- og omsorgskomiteen

Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Mona Nilsen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 50 L (2025-2026), Innst. 339 L (2025-2026), Lovvedtak 64 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Formålsparagrafen i brukerromsloven er endret slik at flere personer med alvorlige rusmiddelproblemer vil kunne få tilgang til brukerrom. Lovendringene gjør det også enklere for kommunene å etablere brukerromsordninger ved at det kan gjøres unntak fra kravene til brukerromslokaler som er fastsatt i loven. Færre absolutte krav kan bidra til at flere kommuner etablerer brukerrom, eventuelt med differensierte tilbud til ulike målgrupper. I tillegg åpnes det opp for at kommunene kan inngå avtaler om drift med ideelle organisasjoner. (Vedtatt uten elektronisk votering. 9 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika skal § 1 andre ledd første punktum lyde: Brukerromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for inntak av narkotika og motivere for mest mulig skånsomt inntak .» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 35, Mot: 65 — Forkastet)
• «I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester skal § 5-6 tredje punktum lyde: § 3-1 femte ledd gjelder tilsvarende.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 43, Mot: 56 — Forkastet)

3 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Stig Atle Abrahamsen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 53 L (2025-2026), Innst. 344 L (2025-2026), Lovvedtak 65 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer en presisering av retten til å ha med en selvvalgt støtteperson når det ytes helse- og omsorgstjenester. Pasienter og brukere har rett til å ha andre personer tilstede ved undersøkelse og behandling. Lovendringene innebærer ingen nye plikter utover allerede etablert praksis og lovfester gjeldende rett. Det er også gitt en unntaksbestemmelse for denne retten dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester. (Vedtatt uten elektronisk votering. 2 delvoteringer.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860)

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 167/2024, 180/2024, 181/2024 og 172/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene». Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Kjersti Toppe som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 77 LS (2025-2026), Innst. 347 L (2025-2026), Lovvedtak 66 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har gjort vedtak om samtykke av EØS-komiteens beslutning nr. 167/2024, 180/2024, 181/2024 og 172/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene. Forordningene gjelder styrket samarbeid i Europa ved alvorlig grensekryssende helsetrusler. Stortinget har i den forbindelse også gjort vedtak om endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr. (For: 86, Mot: 15 — Vedtatt. 3 delvoteringer.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg

Representantforslag. Full sakstittel: «Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg». Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Truls Vasvik som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:192 S (2025-2026), Innst. 327 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om å gjennomføre en ekstern evaluering av sykehusplaner og sykehusbygging i Norge. Stortinget vedtok å be regjeringen evaluere prosessen for nye sykehusbygg for å sikre transparens og bedre legge til rette for demokratisk etterprøvbarhet. Stortinget vedtok videre å be regjeringen høste erfaring fra nylig ferdigstilte sykehus for å sikre at det bygges gode offentlige sykehus med plass til både ansatte og pasienter, der beredskapshensyn og ansattes rolle ivaretas. (For: 62, Mot: 38 — Vedtatt. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa sørgje for ei ekstern evaluering av nye sjukehusbygg som er ferdigstilte dei siste ti åra, og like eins av sjukehusbygg som er under planlegging, for å lære av feil og sikre gode sjukehusbygg i framtida. Evalueringa må skje med deltaking frå organisasjonane til tilsette og pasientar, og gjennomgangen må vurdere sjukehusbygg i eit beredskapsperspektiv. Evalueringa må inkludere avgjerdsprosessar og involvering av tilsette i dei ulike fasane av sjukehusutbygging og gå gjennom helseføretaka sine modellar for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberekning. …» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti — For: 37, Mot: 61 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen evaluere Sykehusbygg HFs rolle, ansvar og funksjon, sikre transparens og bedre legge til rette for demokratisk etterprøvbarhet.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen evaluere prosessen for nye sykehusbygg for å sikre transparens og bedre legge til rette for demokratisk etterprøvbarhet.» (forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 53, Mot: 48 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen høste erfaring fra nylig ferdigstilte sykehus for å sikre at det bygges gode offentlige sykehus med plass til både ansatte og pasienter, der beredskapshensyn og ansattes rolle ivaretas.» (forslag nr. 2 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 53, Mot: 48 — Vedtatt)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF

Representantforslag fremmet av Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Seher Aydar som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:203 S (2025-2026), Innst. 326 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet de Grønne om å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for Finnmarkssykehuset. Forslaget ble ikke vedtatt. (avgjort i innstillingsvoteringen uten elektronisk votering. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa straks gi føringar til alle helseføretak om at ein ikkje kan ha ei toppleiarstilling i eit offentleg sjukehus og samtidig sitte i leiinga og med eigarposisjon i eit konsulentselskap kor det offentlege sjukehuset er ein betydeleg kunde.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa sikre at det blir gjennomført ein uavhengig og ekstern gjennomgang av Finnmarkssykehuset HFs varslingsrutinar og -handtering, leiingskultur, arbeidsmiljø og styrings- og kontrollsystem for å sikre eit trygt arbeidsmiljø og tillit til varslingssystemet i framtida, og informere Stortinget på eigna måte.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 48, Mot: 53 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å sikre pauserom for sykehusansatte

Representantforslag fremmet av Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Kathy Lie som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:199 S (2025-2026), Innst. 324 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Rødt om å sikre pauserom for sykehusansatte. Stortinget vedtok å be regjeringen: - gjennomføre tiltak for å bedre arbeidsmiljøet på sykehusene og at det legges til rette for tilfredsstillende arbeidsrom og pauserom. - sørge for at det etableres standarder for økte arealer i pauserom og arbeids- og rapportrom i avdelingene når sykehus bygges og renoveres. - sørge for reelle medvirkningsprosesser i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av byggeprosjekter i helseforetakene. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 167/2024, 180/2024, 181/2024 og 172/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 167/2024, 180/2024, 181/2024 og 172/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene». Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Kjersti Toppe som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 77 LS (2025-2026), Innst. 346 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr for å styrke europeisk samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa. Endringene skal sikre at myndighetene får bedre og mer direkte tilgang til informasjon om forsyningssituasjonen for legemidler og medisinsk utstyr ved folkehelsekriser og større hendelser. For legemidler innebærer dette at grossister, distributører, apotek og innehavere av markedsføringstillatelser kan pålegges å rapportere opplysninger om legemidler til myndighetene. Ved en folkehelsekrise eller en større hendelse som kan utgjøre en alvorlig risiko for folkehelsen i forbindelse med legemidler i flere enn én medlemsstat, kan Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) pålegge aktørene å gjøre bestemte opplysninger tilgjengelige for byrået. (Vedtatt uten elektronisk votering. 2 delvoteringer.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Justiskomiteen

Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere)

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere) og samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket)». Behandlet av Justiskomiteen, med Farukh Qureshi som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 73 LS (2025-2026), Innst. 370 L (2025-2026), Lovvedtak 60 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven. Endringene gjelder blant annet regler om screening av tredjelandsborgere. Endringene er en oppfølging av at Stortinget har samtykket til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen. Forordningen er en videreutvikling av Schengen-regelverket. (For: 86, Mot: 10 — Vedtatt. 2 delvoteringer.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Justiskomiteen, med Jon Engen-Helgheim som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 81 L (2025-2026), Innst. 348 L (2025-2026), Lovvedtak 63 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i politiloven om generell bevæpning av politiet. Endringen erstatter hjemmelen for Politidirektoratet til å beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste, med en bestemmelse om at politiet i alminnelighet skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. (For: 83, Mot: 17 — Vedtatt. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen ved endring i politiloven § 6 femte ledd om bevæpning av politiet sørge for at denne gjøres tidsbegrenset med en varighet på tre år, og at lovendringen evalueres fortløpende. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget senest innen tre år med forslag til hvordan evalueringen skal følges opp.» (forslag fra Miljøpartiet De Grønne — For: 13, Mot: 86 — Forkastet)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 23.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 23/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer