Kjersti Toppe

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 23.06.2026

Ved Stortingets behandling av Dokument 8:30 (2025-2026) om en ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering ble det gjort i alt seks vedtak om rehabilitering. Jeg ser vedtakene i en helhetlig sammenheng som omfatter alle deler av fagområdet rehabilitering. Et av vedtakene er at regjeringen skal legge fram en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet.

Oppfølgingen av vedtakene er et omfattende arbeid, hvor regjeringen vil gi utredningsoppdrag til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet. For å få best mulig kvalitet på utredningene, må institusjonene som får oppdragene involvere fagpersoner, forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner.

Behovet for rehabiliteringstjenester vil trolig øke i årene framover. En raskt aldrende befolkning og et mål om fortsatt spredt bosetting, samtidig med økt spesialisering av helsetjenestene og knapphet på helsepersonell, vil forsterke behovet for å sikre rehabiliteringstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak vil legge et viktig grunnlag for å sikre gode tjenester i årene som kommer. Jeg tar sikte på å legge fram regjeringens planer og forslag for Stortinget i 2027.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.06.2026

Helse Sør-Øst RHF har innhentet informasjon fra Vestre Viken HF, som har gitt en oversikt

over antall meldinger i avvikssystemet Synergi gjeldende for akuttmottaket ved Drammen sykehus fra innflyttingen 5. oktober 2025 til 9. juni d.å. Oversikten er som følger:

Helse Sør-Øst RHF viser til at Vestre Viken HF og Drammen sykehus ønsker at de ansatte skal oppleve lav terskel for å melde avvik eller spille inn forbedringsforslag. En god og aktiv meldekultur med et høyt antall meldinger er derfor en viktig del av arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Det er et mål at alle ansatte skal bli hørt og være trygge på at det blir tatt på alvor når de velger å skrive et avvik. Helseforetaket understreker at avvikssystemet er innrettet for å forbedre systemer, prosesser og håndtering – ikke «straffe» eller «peke finger».

Det vises videre til at antall avvikssaker i seg selv sier lite, og at det ikke kan trekkes konklusjoner om antallet er lavt, høyt eller som forventet. Antall avvikssaker følges over tid, og vil variere avhengig av mange ulike forhold. Samtidig er det kjent at flytting av akuttmottak er et særlig risikoområde ved flytteprosesser, og ledelsen ved Vestre Viken HF har forventet en økning i antall meldinger i etterkant av flyttingen høsten 2025. Det opplyses fra helseforetaket at alle avvikene blir behandlet av ledelsen i akuttmottaket og ev. videresendt til involverte avdelinger. Avvikene gjennomgås i tillegg av klinikkledelsen, og et uttrekk av sakene diskuteres i klinikkens pasientsikkerhetsutvalg.

Når det gjelder de arealmessige utfordringene så skyldes det i hovedsak at det i akuttmottaket er lagt opp til en annen type driftsform med endret pasientflyt, enn det som bygget i sin tid var planlagt for. I tråd med sentrale føringer utredes og ferdigbehandles pasientene nå i større grad i akuttmottaket, slik at innleggelse kan unngås. Dette gir økt belastning i akuttmottaket bl.a. knyttet til arealbruk, men gir en mer hensiktsmessig ressursbruk i sykehuset totalt sett.

Helseforetaket opplyser at det som en fase 1 er gjort omrokkeringer som øker antall nye behandlingsplasser i akuttmottaket fra 22 til 26. Samtidig opplyses det at dette ikke er tilstrekkelig for å løse de mer grunnleggende arealutfordringer man har i akuttmottaket. Prosjektet starter derfor en fase 2, med mål om en langsiktig optimal driftsløsning. Det opplyses at de bygningsmessige endringene som vil bli skissert og anbefalt for fase 2 av prosjektet, vil bli risikovurdert før endelig beslutning.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 15.06.2026

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2933 om budsjettsituasjonen ved den regionale avdelingen for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus (RASP). Departementet har hentet inn ytterligere informasjon fra Helse-Sør Øst RHF for å besvare spørsmålet. Helse Sør-Øst RHF har innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF:

«Det planlegges for en reduksjon med 17,98 av totalt 124,5 årsverk ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser. Bemanningsreduksjonen gjennomføres gjennom en endring av behandlingstilbudet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Endringen gjøres for å kunne tilby et bærekraftig og mer fleksibelt behandlingstilbud for denne pasientgruppen, samtidig som faglig forsvarlighet, tilgjengelighet og kapasitet opprettholdes og ressursene brukes bedre.

Hjemmesykehus er ikke en generell erstatning for døgnbehandling i sykehus, men en faglig begrunnet form for døgnbehandling for pasienter der et slikt alternativ er forsvarlig og hensiktsmessig. For enkelte pasienter kan slik behandling gi bedre oppfølging i hverdagen og økt involvering av familie og nærmiljø, mens pasienter med behov for kontinuerlig oppfølging fortsatt vil få døgnbehandling i sykehus. Oslo universitetssykehus HF vil følge opp med evalueringer av endringene.»

Jeg har forståelse for at innsparingen kan skape bekymringer. Samtidig vil det å legge til rette for tjenestetilbud som hjemmesykehus og intensiv ambulant behandling, være en faglig ønsket del av utviklingen og noe vi vil følge med på.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.06.2026

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 2214 til skriftlig besvarelse om midler brukt på å redusere ventetider gjennom kjøp av tjenester fra private aktører. I omtalen av Helse Sør-Øst RHF fremgår det at den samlede økningen i den økonomiske rammen for nye avtaler og utvidelser av avtaler med private leverandører innen psykisk helsevern og somatikk utgjør om lag 135 mill. kroner.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.06.2026

Jeg viser til spørsmål om hvilke umiddelbare grep som vil bli tatt for å sørge for at utdanningen av ultralydjordmødre ved NTNU opprettholdes. Alle helseregioner har behov for jordmødre med ultralydkompetanse for å kunne gi gode og trygge helsetjenester over hele landet. I 2025 fikk de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i oppdrag å utrede en varig løsning for å videreføre dette utdanningstilbudet.

Jeg har fått opplyst fra Helse Midt-Norge RHF at utdanningen i ultralyd for jordmødre ikke skal avvikles, men videreføres som et samlet nasjonalt tilbud i regi av St. Olavs hospital og Senter for fostermedisin. Jeg har videre fått opplyst at helseregionene og St. Olavs hospital nå tar grep for å sikre at det spisskompetente fagmiljøet som er bygget opp over flere år, kan videreføres og bidra inn i den nye modellen.

Som representanten Toppe er også jeg opptatt av at kvinner i hele landet skal ha tilgang til et trygt, faglig godt og likeverdig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det forutsetter god og tilstrekkelig utdanning av jordmødre med ultralydkompetanse

Slik jeg er orientert, er beslutningen om å flytte utdanningen resultat av flere års dialog mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU om kostnadsnivået. Det siste året har det vært gjennomført flere møter for å vurdere om kostnadene kunne reduseres, enten innenfor et rent NTNU-tilbud eller gjennom samarbeid med St. Olavs hospital. Dette har ikke latt seg gjøre. Avtalen med NTNU videreføres ut 2026. Deretter er det lagt opp til at utdanningen videreføres i et virksomhetsinternt utdanningsløp. Helseregionene mener at en videreføring i regi av St. Olavs hospital gir mulighet til å bygge videre på kompetansen ved NTNU og ved Senter for fostermedisin. Jeg har fått opplyst at det er en tydelig forventning om at et nytt utdanningskull skal starte opp på ettervinteren 2027, og at St. Olavs hospital vil ha behov for å rekruttere relevant kompetanse i oppbyggingen av tilbudet. Helseregionene går nå i gang med å utvikle nasjonale læringsmål, læringsaktiviteter, krav til veiledning og praksis, samt finansieringsmodell og dimensjonering. Endelig innretning av tilbudet skal også forelegges Helsedirektoratet for faglige innspill.

Jeg har samtidig forståelse for at situasjonen oppleves krevende, og at det er viktig med forutsigbarhet for både ansatte og fagmiljø. Jeg vil derfor undersøke saken nærmere. Det innebærer at jeg vil gå i dialog med forsknings- og høyere utdanningsministeren med formål å finne en bærekraftig og robust løsning for utdanningstilbudet, samtidig som kvaliteten i utdanningen ivaretas.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 19.05.2026

Norge skal være et foregangsland for gode pasientforløp innen kreft. Pasienter i Norge skal ha tilgang til trygge, virkningsfulle og kostnadseffektive behandlingsmetoder. Samtidig skal innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten baseres på grundige vurderinger av nytte, ressursbruk og alvorlighet, i tråd med prioriteringskriteriene som Stortinget har sluttet seg til.

Til dette konkrete spørsmålet om Oncotype DX har departementet innhentet innspill fra Helse Sør-Øst RHF.

Molekylær genprofilanalyse (Oncotype DX) ble innført i august 2024 som en hjelp til å forutsi nytten av kjemoterapi hos pasienter med østrogenreseptor positiv (ER+), human epidermal vekstfaktor-reseptor 2 negativ (HER2-) i tidlig stadium invasiv brystkreft, som er postmenopausale og lymfeknutepositive.

Når det gjelder pasienter som er (ER+), (HER2-) lymfeknutenegative i tidlig stadium av invasiv brystkreft, er det allerede en innført en genprofileringstest kalt Prosigna. Denne testen brukes i denne pasientgruppen til samme formål. Prosigna (ID2017_073), som er utviklet av forskere i Norge og USA, ble innført allerede i 2019.

Prosigna-testen har vært gjenstand for kvalitetssikring gjennom en vitenskapelig studie, og den er innført som en rutinemessig test i klinisk praksis i Norge for den aktuelle pasientgruppen. Det er derfor ikke slik at den aktuelle pasientgruppen ikke har tilbud om molekylær genprofil-analyse.

Grunnen til at Beslutningsforum i 2024 valgte ikke å innføre Oncotype DX til gruppen som allerede hadde tilbud om Prosignatest, var at det ikke var dokumentert merverdi av Oncotype DX, gitt prisen leverandøren tilbød. Beslutningsforum har her lagt til grunn prioriteringskriteriene Stortinget har sluttet seg til.

Leverandøren av testen Oncotype DX ga i mars 2026 et nytt og forbedret pristilbud. Dette tilbudet har til hensikt å svare på punktet i beslutningen fra 2024 der det står «Pasienter som er (ER+), (HER2-) lymfeknutenegative med tidlig stadium av invasiv brystkreft har allerede en tilgjengelig test til samme formål og det er ikke dokumentert merverdi av Oncotype DX».

Det er de regionale helseforetakene som gjennom Nye metoder vurderer og beslutter hvilke behandlinger som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Stortingets beslutning. Systemet åpner for ny vurdering dersom det foreligger ny informasjon eller oppdatert kunnskap. Jeg er kjent med at saken kommer til ny behandling i Beslutningsforum sitt møte 18. mai 2026.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.05.2026

Jeg er enig med Den norske Legeforening og Kreftforeningen i at et rundskriv ikke kan innskrenke lovfestede rettigheter. Min oppfatning er at det gjør heller ikke Rundskriv I-3/2025 om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Rundskriv som utarbeides av Helse- og omsorgsdepartementet gir uttrykk for departementets forståelse av de spørsmål rundskrivet behandler, i lys av og innenfor rammen av eventuelle lover og forskrifter som regulerer de aktuelle spørsmålene. I tråd med dette gir departementet i rundskrivet om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten en nærmere omtale av retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 og spesialisthelsetjenestens plikt til å sørge for forsvarlige spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Formålet med rundskrivet er å gi veiledning om innholdet i pasienters rettskrav på nødvendig

helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og bidra til å avklare forholdet mellom pasientens rettskrav på forsvarlig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og beslutninger i systemet for Nye metoder. Formålet er videre å avklare enkelte problemstillinger knyttet til Nasjonalt organ for rådgiving ved alvorlig livsforkortende sykdom – Ekspertpanelet. Det var nettopp tilbakemeldinger til departementet om at de rettslige rammene knyttet til disse spørsmålene fremsto som uklare, som førte til at departementet igangsatte arbeidet med rundskrivet. Et viktig mål med rundskrivet har vært å klargjøre de rettslige rammene, for å gi helsepersonell som skal håndtere vanskelige spørsmål knyttet til retten til nødvendig helsehjelp i sin løpende behandling av pasienter enhetlig og god veiledning som kan bidra til geografisk og institusjonell likebehandling av pasientene.

Det fremgår av rundskrivet at retten til nødvendig helsehjelp skal tolkes slik at den gir rett til helsehjelp som oppfyller en forsvarlig minstestandard og at vurderingen av hva som er forsvarlig helsehjelp for den enkelte, skal bygge på en individuell medisinskfaglig vurdering av pasientens behov. Blant annet på side 13 fremgår følgende:

«Det er en forutsetning for å oppfylle pasientens rett til nødvendig helsehjelp at beslutningene som tas i pasientforløpet er individuelle og forsvarlige. Dette innebærer at behandlende helsepersonell må foreta en individuell og konkret vurdering av pasientens helsetilstand og tilby helsehjelp som er tilpasset den enkeltes behov.» (Mine understrekninger)

Det fremgår videre at Nye metoder vanligvis vil plassere seg i området fra god praksis og oppover, og at pasienter i den norske spesialisthelsetjenesten derfor i utgangspunktet tilbys helsehjelp godt over forsvarlighetsgrensen. I lys av dette fremgår det også av rundskrivet at departementet antar at det kun i enkelte unntakstilfeller vil kunne oppstå en situasjon der det ikke finnes helsehjelp tilgjengelig i den offentlige spesialisthelsetjenesten som oppfyller pasientens rettskrav på forsvarlig helsehjelp.

Jeg mener derfor at rundskrivet ut ifra dette og resten av sitt veiledende innhold ikke står i motstrid til Stortingets forutsetning om en reell individuell rett til vurdering uavhengig av beslutninger i Nye metoder, slik denne ble fastslått i Innst. 93 L (2019–2020). Jeg leser heller ikke rundskrivet slik at det innsnevrer pasienters lovfestede rettigheter og ser derfor ikke grunn til å revidere dette. Jeg registrerer at Legeforeningen og Kreftforeningen ikke er enig i disse vurderingene. I denne sammenheng vil jeg fremheve at enhver pasient eller pasientens representant har rett til å klage til statsforvalteren dersom de mener at retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten eller retten til individuell vurdering ikke er oppfylt. Det fremkommer også klart av rundskrivet.

Ellers viser jeg til at regjeringen har oppnevnt Pasient- og brukerrettighetslovutvalget, og at utvalget står fritt til å gi uttrykk for sitt syn på de spørsmål rundskrivet behandler når det legger frem sin utredning.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 04.05.2026

I anledning spørsmålet er det tatt kontakt med Helse Sør-Øst RHF som har innhentet informasjon fra Sørlandet sykehus HF for å kunne opplyse om den aktuelle situasjonen ved Flekkefjord sykehus.

Sørlandet Sykehus har et befolkningsmessig opptaksområde på 311 000 som er fordelt på tre sykehus, og helseforetaket opplyser at det satses på alle de tre sykehusene. Sørlandet sykehus Flekkefjord har over noe tid opplevd bemanningsutfordringer.

Samtidig har de det siste året lykkes med å besette ledige stillinger innen ortopedi og gynekologi, som legger til rette for en økning i operasjonsaktiviteten ved sykehuset. Det er også utdannet akutt- og mottaksmedisinere som skal ivareta både generalist- og breddekompetansen og akuttkompetansen i akuttmottaket i Flekkefjord. En robust bemanning er en forutsetning for kirurgisk virksomhet i Flekkefjord og det krever som hovedregel tilstedeværelse av to kirurger på dagtid.

Sørlandet sykehus HF hadde en utlysning etter overleger i generell kirurgi i november 2025. Dette resulterte i syv søkere, hvorav én trakk søknaden etter søknadsfristens utløp. Noen av de aktuelle kandidatene ble vurdert å tilfredsstille de etterspurte kvalifikasjonene. Etter en nærmere prosess gjensto én kandidat som oppfylte etterspurte kvalifikasjoner og det ble gjennomført intervju. Denne kandidaten har valgt å takke nei til tilbud om ansettelse.

Sørlandet sykehus HF konstaterer på nevnte bakgrunn at rekrutteringssituasjonen innen generell kirurgi fortsatt er utfordrende. Samtidig vil rekrutteringsarbeidet fortsette. Foreløpig planlegges det for fornyet stillingsutlysning. Og i et mer langsiktig perspektiv ser de at arbeid med rekruttering, utdanning og fastholdelse av leger i spesialisering, blir stadig viktigere.

Jeg viser også til at situasjonen ved Sørlandet sykehus Flekkefjord ble tatt opp som særskilt sak i foretaksmøte med Helse Sør-Øst RHF den 17. desember 2025. Også her ble det vist til at Sørlandet sykehus Flekkefjord over noe tid har opplevd utfordringer med å rekruttere nødvendig kompetanse innenfor enkelte fagområder. I det aktuelle foretaksmøtet ble det uttrykt at det er ønskelig å videreutvikle Sørlandet sykehus Flekkefjord med målsetting om å gjenåpne det kirurgiske tilbudet når det foreligger et forsvarlig faglig grunnlag for det. Foretaksmøtet vedtok blant annet å be Helse Sør-Øst RHF om å sørge for at det pågående arbeidet ved Sørlandet sykehus Flekkefjord, blir videreført og forsterket.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 07.05.2026

For å svare på spørsmålet har vi innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene.

Helse Sør Øst RHF viser til tabellen nedenfor som er oppdatert med tall for 2025 og 2026 og viser utviklingen i DPS-plasser fra og med 2017. Tallene viser en vedvarende svak nedgang i plasser i perioden. Regionen opplyser at dette må sees i sammenheng med at flere helseforetak/sykehus i denne perioden har hatt et større behov for å øke døgnplasser på sykehusnivå.

Helse Sør-Øst RHF opplyser videre at regionen de siste årene også har økt kjøp av private døgnplasser. Mange av disse døgnplassene har et tilsvarende omsorgsnivå og tilbud som DPS. Totalt har døgnkapasiteten i psykisk helsevern i Helse Sør-Øst blitt styrket i 2026, og planlagt kapasitet i 2026 er per i dag 1505 døgnplasser på sykehus/helseforetak og 269 private døgnplasser, vs. 1500 døgnplasser på sykehus/helseforetak og 260 private døgnplasser i 2025.

Utvikling av døgnplasser ved DPS fra 2017 til 2026 i Helse Sør-Øst:

År 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Antall 621 612 594 570 551 547 544 538 528 498

Endringene fra 2025 til 2026 forklares slik:

- Sørlandet sykehus HF har avviklet fire døgnplasser som i praksis ikke har vært i bruk i flere år.

- Oslo universitetssykehus HF har avviklet 20 døgnplasser på DPS.

- Vestre Viken HF har redusert DPS døgnkapasitet med seks plasser.

Helse Midt-Norge RHF presenterer utviklingen i døgnplasser i helseforetakene som følger:

Overordnet har helseforetakene, inkl.de distriktspsykiatriske sentrene hatt en faglig dreining i tjenestetilbudet fra døgninnleggelse til oppfølging i polikliniske og ambulante tilbud. Under følger en kort kommentar til utviklingen per helseforetak.

Helse Nord-Trøndelag HF:

• Fra 2023 gjennomførte helseforetaket en omorganisering av sengeposter pga. etablering av Seksjon Lokal Sikkerhet med 6 nye døgnplasser på sykehusnivå

Helse Møre og Romsdal HF:

• Tallene 2020-2024 inkluderer 3 regionale døgnplasser som er endret til dagtilbud fra 2025.

• I 2019 stengte DPS Sjøholt og antallet døgnplasser ble i forbindelse med dette redusert med 7 døgnplasser.

St. Olavs hospital HF:

• Tallene 2020-2024 inkluderer 6 regionale døgnplasser som er endret til dagtilbud fra 2025.

• I forbindelse med samlokalisering av døgntilbud på Nidaros DPS i 2025 ble det totale antallet sengeplasser ved DPS redusert med 5 senger.

Helse Nord RHF har oversendt følgende tabell som viser utvikling i antall døgnplasser per lokasjon og for regionen samlet:

Under følger oversikt fra Helse Vest RHF over DPS-senger i helseforetak og private ideelle med avtale i regionen. Oversikten for 2026 viser tallet på senger per d.d. Helse Vest RHF gjør oppmerksom på at tallene fra 2016-2019 er hentet av Helsedirektoratet fra helseforetakenes rapportering til SSB, og er ikke publisert eller kvalitetssikret.

DPS-plasser – Helse Vest

Helse Vest RHF 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Dalane DPS 10 10 10 10 10 10 10

Sandnes DPS 28 28 28 15 15 15 15

Sola DPS 30 30 30 30 30 30 30

Stavanger DPS 30 30 24 24 24 24 24

Stord DPS 10 10 10 10 10 10 10

Folgefonn DPS 12 12 12 12 12 12 12

Haugaland DPS 34 34 34 34 34 34 34

Førde DPS 25 23 23 23 23 23 23

Indre Sogn psykiatrisenter 12 12 12 12 12 12 12

Nordfjordeid psykiatrisenter 13 13 13 13 13 13 13

Øyane DPS 18 18 18 16 16 16 16

Bjørgvin DPS 27 27 27 27 27 27 27

Kronstad DPS 32 32 32 32 32 32 32

Totalt Helse Vest 306 299 287 285 278 276 270 255 255 255 255

Regjeringen legger til grunn at døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes på regionnivå i tråd med helseregionenes framskrivninger. Jeg viser til at de regionale helseforetakene i 2025 fikk i oppdrag å lage en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes fram mot 2030. Videre fikk regionene i 2026 i oppdrag å sikre en årlig økning i døgnkapasitet i psykisk helsevern for voksne i tråd med framskrivningsmodellen og egne regionale planer. Vi følger også opp vedtak i forbindelse med behandlingen av representantforslag om en konkret og tidfestet opptrappingsplan for utvikling av distriktspsykiatriske senter (DPS), jf. Innst. 72 S (2025-2026). Som en oppfølging fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre en helhetlig, faglig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern som grunnlag for en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske sentre i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud. Dette arbeidet pågår, og det skal leveres en status for arbeidet 1. august 2026.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.04.2026

Kystverket har gitt Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) i oppdrag å gjennomføre ulike modelleringar og utrekningar for å kunne seie meir om risikoen knytt til torpedoane i vrakdelane av U-864. På grunn av omfanget av arbeidet er rapporten frå FFI forseinka, og Kystverket ventar å motta rapporten seinast 1. mai.

Kystverket har i samband med den pågåande utgreiinga bestilt fleire vurderingar innan ulike område for å redusere uvissa i ein plan for eit endeleg tiltak. Desse rapportane vil bli lagt ved Kystverket si vurdering og tilråding til Nærings- og fiskeridepartementet, og vil etter planen vere offentlege når tilrådinga blir oversendt i slutten av mai 2026.

Svar fra barne- og familieministeren · 20.04.2026

Rapporten fra ekspertutvalget som så på dagens organisering av det statlige barnevernet ble overlevert departementet 1. oktober 2025. Det er bra at vi har fått en samlet gjennomgang av organiseringen og hvilke utfordringer og muligheter som finnes. Rapporten beskriver i stort et utfordringsbilde som er godt kjent fra før. Vi jobber nå med videre oppfølging og vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forslaget om å dele Bufdir og Bufetat i to separate virksomheter i Prop. 1S for 2027.

Rapporten har vært på offentlig høring med frist 31. januar 2026. Siden Bufdir og Bufetat berøres direkte av rapportens vurderinger og anbefalinger ble det særlig lagt vekt på å få innhentet et helhetlig høringssvar fra virksomhetene. Bufdir fikk derfor i oppdrag å utarbeide et samlet høringssvar, som skulle gjenspeile vurderinger av rapporten fra både Bufdir og Bufetat. Departementet ba om at det skulle legges til rette for god dialog og informasjonsflyt i virksomhetenes etablerte medbestemmelsesarenaer (IDF), slik at innspillet også synliggjorde ansattes vurderinger og perspektiver. Bufdir opplyser i svaret at høringsinnspillet har vært behandlet på IDF-nivå i virksomheten, og at arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten har hatt innsyn i utkast underveis i prosessen og fått anledning til å gi innspill. Høringssvaret inkluderte et vedlegg med innspill fra koordinerende hovedverneombud i Bufetat. Departementet har også mottatt selvstendige høringssvar fra flere arbeidstakerorganisasjoner, herunder Akademikerforbundet, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen.

I artikkelen fra Stat & Styring som spørsmålsstiller viser til uttaler virksomhetstillitsvalgt i Bufetat at prosessen har vært god. Prosessen blir beskrevet som inkluderende, en opplevelse av at ansattperspektivet ble etterspurt og at verneombudets uttalelser ble videresendt. Denne oppfattelsen underbygges av uttalelser fra regiondirektør i Bufetat region øst i samme artikkel, som opplevde prosessen som demokratisk og god.

Bufdir og Bufetat er formelt sett samme organisasjon, og formålet med en felles høringsuttalelse har vært å motta en samlet og grundig gjennomarbeidet vurdering fra direktoratet og etaten. En slik metode legger til rette for at departementet får et helhetlig bilde av virksomhetens vurderinger.

Departementet har mottatt 51 høringssvar og har fått viktige innspill fra mange sentrale aktører i barnevernet. Vi har satt oss godt inn i høringssvarene og også etterspurt utdyping og mer informasjon der det har vært behov. Det vurderes ikke som hensiktsmessig på nåværende tidspunkt, å innhente ytterligere høringsuttalelser fra Bufetats fem regioner.