Vedtatt i Stortinget uke 23: 12 saker fra Kommunal- og forvaltningskomiteen med flere (del 4 av 6)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 23. Denne delen dekker Kommunal- og forvaltningskomiteen, Næringskomiteen.

Kommunal- og forvaltningskomiteen

Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) og samtykke til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket)». Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Isak Veierud Busch som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 37 LS (2025-2026), Innst. 391 L (2025-2026), Lovvedtak 58 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt lov om endringer i utlendingsloven til gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett. og samtykket til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket). (For: 88, Mot: 10 — Vedtatt. 8 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sikre at biometrisk registrering av barn etter Eurodac-forordningen gjennomføres på en barnevennlig og skånsom måte, og at bruk av tvang overfor barn bare kan skje helt unntaksvis, etter konkret vurdering og når mindre inngripende tiltak er forsøkt eller åpenbart utilstrekkelige.» (forslag nr. 12 på vegne av KrF fra Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at overføring av barn etter regelverket om ansvarlig stat bygger på en konkret og individuell vurdering av barnets beste, og at vurderingen dokumenteres i saken.» (forslag nr. 13 på vegne av KrF fra Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at internering av barn i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublinprosedyrer kun kan skje som siste utvei, for kortest mulig tid, og når mindre inngripende tiltak er vurdert og funnet utilstrekkelige.» (forslag nr. 14 på vegne av KrF fra Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at barn unntas fra tvang ved innsamling av biometriske data etter Eurodac-forordningen.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 89 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen implementere AMMR artikkel 25 på en måte som sikrer at overføring til en annen medlemsstat kun bør skje dersom det foreligger en konkret og grundig vurdering som klart tilsier at dette er til barnets beste.» (forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 89 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at barn aldri interneres i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublinprosedyrer, herunder ved tydelig å forby frihetsberøvelse av barn som ledd i gjennomføring av AMMR.» (forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 89 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig evaluering av hvordan EUs asyl- og migrasjonspakt påvirker rettssikkerhet, barns rettigheter og personvern i norsk asylforvaltning.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 15, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i norsk praksis legge til grunn en restriktiv tolkning av Eurodac-forordningens formål, slik at dataregisteret ikke brukes utover det som er nødvendig for behandling av asyl- og Dublin-saker.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig og helhetlig ordning for juridisk veiledning og bistand i saker etter AMMR, som er tilgjengelig for barn og andre asylsøkere gjennom hele prosessen for fastsettelse av ansvarlig stat, og stille krav til barnefaglig kompetanse hos de som skal gi juridisk veiledning og bistand til barn.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen avstå fra å dele biometriske opplysninger med tredjeland for returformål dersom landet ikke kan dokumentere tilstrekkelige rettssikkerhets- og personverngarantier.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 19, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen årlig rapportere til Stortinget om praktiseringen av Eurodac, herunder omfang av biometrisk registrering, bruk av tvang, rettshåndhevende søk og eventuell deling av opplysninger med tredjeland.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 19, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen om at krise- og force majeure-bestemmelser på asylfeltet kun skal tas i bruk i reelle og klart definerte nødsituasjoner, og at rettssikkerhetsgarantier ikke må svekkes utover det som er strengt nødvendig.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for ivaretakelse av barns rettigheter i asyl- og utlendingssaker, herunder bruk av biometri, internering og retur.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at skjerpede prosessuelle krav til høring av barn etter AMMR artikkel 22 innarbeides tydelig i norsk regelverk, herunder ved å endre utlendingsforskriften §§ 173 til 175 slik at det stilles krav om at personer som gjennomfører intervjuer med barn i alle utlendingssaker, har barnefaglig kompetanse, og at høringer av barn gjennomføres i et barnevennlig, tilrettelagt og kontekstsensitivt miljø.» (forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 21, Mot: 79 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Tage Pettersen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 65 L (2025-2026), Innst. 311 L (2025-2026), Lovvedtak 53 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet forslag til endringer i utlendingsloven som gjelder saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse. Stortinget har vedtatt at det ikke skal være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Videre har Stortinget vedtatt endring i utlendingsloven § 94 som åpner for at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse og går over i asylsøkersportet, kan gis rett ti å arbeid inntil asylsøknaden er avgjort. (For: 79, Mot: 21 — Vedtatt. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sikre at ukrainske flyktninger som mister sin kollektive beskyttelse i 2027 på grunn av ordningens tidsbegrensning, gis permanent opphold i Norge uten krav om individuell asylbehandling.» (forslag fra Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Hanne Beate Stenvaag som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 80 L (2025-2026), Innst. 308 L (2025-2026), Lovvedtak 54 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i utlendingsloven som gjør det straffbart å utnytte en utlendings siutasjon på utilbørlig måte forbindelse med formidlling av arbeid, bolig og i forbindelse med visse migrasjonsrelaterte tjenester. (Vedtatt uten elektronisk votering. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ordninger som senker terskelen for å varsle om utilbørlig utnyttelse av utlendinger, herunder sikre at personer som bistår i etterforskning og straffesak ikke risikerer negative konsekvenser for eget oppholdsgrunnlag.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning med midlertidig oppholdstillatelse for utlendinger som har vært utsatt for utilbørlig utnyttelse, i forbindelse med etterforskning og eventuell straffeforfølgning.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan utlendinger som utsettes for alvorlig utnyttelse uten å omfattes av menneskehandelsbestemmelsen, kan sikres et reelt nivå av beskyttelse og bistand, på linje med det som gjelder for ofre for menneskehandel.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Utlendingsloven ny § 108 a første ledd bokstav d skal lyde: d. har oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsloven §§ 40 eller 41, eller» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

Representantforslag fremmet av Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Rune Midtun som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:221 S (2025-2026), Innst. 275 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 84, Mot: 15. 10 delvoteringer.) Merk at de 84 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sørge for at stiftelser som eier og leier ut student- og elevboliger og samtidig driver med næringsvirksomhet, igjen kan søke om statstilskudd og husbanklån. Slike stiftelser må kunne drive næringsvirksomhet så lenge overskuddet fra næringsvirksomheten benyttes til å bygge flere student- og elevboliger eller til å subsidiere leien for beboerne.» (forslag nr. 11 på vegne av MDG fra Miljøpartiet De Grønne — For: 19, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 foreslå en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører. Ordningen skal følge modellen for studentboligbygging, der staten dekker 40 prosent av kostnadene gjennom et tilskudd, og resten finansieres med husbanklån.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti — For: 5, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører, med en kombinasjon av statlige tilskudd og husbanklån. Ordningen skal sikre at boligene ikke seinere kan kommersialiseres uten at det kompenseres for tilskuddet som er ytt. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte innen utgangen av 2027.» (forslag nr. 8 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 14, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en betydelig økt dekningsgrad for studentboliger, med god geografisk fordeling, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 9 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 16, Mot: 85 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at statlige tilskudd til bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører utformes med krav som hindrer at boligene senere kan kommersialiseres eller selges ut på det åpne markedet.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ved fremleggelse av den varslede nye husleieloven inkludere bestemmelser som sikrer forbud mot bindingstid, en økning av minstetid for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år samt rett for leier til å forlenge en tidsbestemt leieavtale, og som sikrer at arbeidsforhold ikke inkluderes i kontrakter.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at husleieøkninger innenfor løpende leieavtaler begrenses til regulering i tråd med konsumprisindeksen.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en nasjonal dekningsgrad på 30 prosent for studentboliger, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 12, Mot: 89 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede nasjonale rammer for begrensning av kommersiell korttidsutleie, herunder tidsbegrensninger i antall utleiedøgn, for å sikre at boliger primært benyttes til varig bosetting.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir kommuner adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt styrker sameiers og borettslags mulighet til å regulere og håndheve korttidsutleie. Endringene skal utformes slik at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke rammes.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens rolle som boligpolitisk virkemiddel for sosial boligbygging og rimelig finansiering, herunder vurdere hvordan banken bedre kan bidra til etablering og stabilitet i leiemarkedet.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak

Representantforslag fremmet av Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Helge André Njåstad som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:230 S (2025-2026), Innst. 421 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforlag fra Høyre om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak. Stortinget vedtok å be regjeringen stoppe Statsforvalteren i Agder sin pågående prosess med å vurdere lovlighetskontroll av rettskraftige dispensasjonsvedtak. Stortinget vedtok også å be regjeringen oppheve Statsforvalteren i Agder sine vedtak som er fattet i medhold av kommuneloven § 27-1, fra perioden november 2025 til og med dags dato. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen sørge for at de aktuelle tiltak som er i henhold til kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven, kan realiseres og fullføres uten at kommuner og tiltakshavere blir økonomisk skadelidende. (For: 52, Mot: 49 — Vedtatt. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan ansvarliggjøres i de tilfeller hvor statsforvalterne ikke har kommet med uttalelser der kommunene har høringsplikt iht. plan- og bygningsloven.» (forslag nr. 1 fra Høyre — For: 18, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan sikres at tiltakshavere som innretter seg i henhold til kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven, i ettertid ikke blir økonomisk skadelidende dersom det viser seg at det var et ulovlig vedtak kommunen fattet.» (forslag nr. 2 fra Høyre — For: 20, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen oppheve Statsforvalteren i Agder sine vedtak som er fattet i medhold av kommuneloven § 27-1, fra perioden november 2025 til og med dags dato. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ber Stortinget regjeringen sørge for at de aktuelle tiltak som er i henhold til kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven, kan realiseres og fullføres uten at kommuner og tiltakshavere blir økonomisk skadelidende.» (forslag nr. 3 på vegne av FrP, H, Sp og KrF fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti — For: 52, Mot: 49 — Vedtatt)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier

Representantforslag fremmet av Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Rune Midtun som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:243 S (2025-2026), Innst. 425 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier. Stortinget vedtok å be regjeringen lage en oversikt over norske kommuners utgifter til midlertidig botilbud og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget vedtok å be regjeringen sikre tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen for boligusikkerhet, herunder bedre samordning mellom NAV, barnevern, helsestasjon, skole og frivillige aktører. Stortinget vedtok også å be regjeringen raskt iverksette konkrete tiltak mot bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier, i tråd med OECDs kunnskapsgrunnlag, og komme snarlig tilbake til Stortinget om arbeidet. Stortinget vedtok videre å be regjeringen, i sammenheng med Bostøtteutvalgets arbeid, gjennomgå bostøtten og øvrige boligsosiale støtteordninger, med særlig vekt på å gjøre ordningene mer målrettede, treffsikre og mindre byråkratiske for familier med reelt behov for støtte. (For: 63, Mot: 37 — Vedtatt. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen raskt iverksette konkrete tiltak mot bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier, i tråd med OECDs kunnskapsgrunnlag, og komme snarlig tilbake til Stortinget om arbeidet.» (forslag nr. 3 på vegne av FrP, H, SV, R, KrF fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti — vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen, i sammenheng med Bostøtteutvalgets arbeid, gjennomgå bostøtten og øvrige boligsosiale støtteordninger, med særlig vekt på å gjøre ordningene mer målrettede, treffsikre og mindre byråkratiske for familier med lav inntekt og reelt behov for støtte.» (forslag nr. 4 på vegne av FrP, H, SV, R, KrF fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti — vedtatt)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi

Representantforslag fremmet av Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Solveig Vestenfor som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:247 S (2025-2026), Innst. 410 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om å kompensenre fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi. Forslaget ble ikke vedtatt. (For: 5, Mot: 94 — Forkastet. 3 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen oppheve statlige krav om nullutslipps- og særskilte miljøteknologikrav i fylkeskommunal ferge-, hurtigbåt- og kollektivtransport, slik at fylkeskommunene selv kan velge kostnadseffektive, teknologinøytrale og lokalt tilpassede løsninger.» (forslag nr. 1 fra Framstegspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Dokument 8:247 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi – vert ikkje vedteke.» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at fylkeskommunene kompenseres fullt ut for kostnader som følge av statlige krav til omstilling av fartøy og kjøretøy til nullutslipp. Fylkeskommuner som har gjennomført omstillingen, skal også kompenseres med tilbakevirkende kraft for dette.» (forslag nr. 2 fra Senterpartiet — avgjort i alternativ votering)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner

Representantforslag fremmet av Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Anne Lise Gjerstad Fredlund som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:217 S (2025-2026), Innst. 272 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner. Forslaget ble ikke vedtatt. (For: 12, Mot: 85 — Forkastet. 2 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Dokument 8:217 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner – vedtas ikke.» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lovhjemmel i kommuneloven § 4-2 som gir kommunene adgang til å opprette et åpenhetsregister. Det forutsettes at personvernmessige konsekvenser hensyntas av forslaget.» (forslag fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne — avgjort i alternativ votering)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Melding fra regjeringen. Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Konstanse Marie Alvær som saksordfører. Saksdokumentene: Meld. St. 8 (2025-2026), Innst. 417 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet Meld. St. 8 (2025-2026) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Stortinget besluttet å vedlegge meldingen protokollen. (For: 70, Mot: 29 — Vedtatt. 7 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sammen med Sametinget evaluere Sametingets budsjettordning og om at det utredes en ordning som medfører budsjettprosesser der Sametinget sikres reell medbestemmelse.» (forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Sametinget og andre relevante aktører starte arbeidet med opprettelsen av et samisk språkombud.» (forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger, med tydelige prioriteringer, ansvar og framdrift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen styrke oppfølgingen av samiske språkrettigheter, herunder sikre at retten til å bruke samisk i møte med det offentlige blir reell i hele landet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen rapportere til Stortinget om status for oppfølgingen av tiltak for samiske språk, samisk kultur og samisk samfunnsliv i de årlige budsjettene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen styrke de samiske språksentrene og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen rimelig tid.» (forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at tilgangen til flere fysiske læremidler på samisk i skoleverket bedres.» (forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen se på muligheter for å styrke de økonomiske rammebetingelsene for de samiske forvaltningskommunene og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.» (forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å styrke rekruttering og kompetanse i samiske språk, særlig i barnehage, skole og offentlige tjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge en plan for å styrke et samiskspråklig krisesentertilbud til den samiske befolkningen, særlig i Finnmark, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 20, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som sikrer at samiske interesser ivaretas gjennom ordinære demokratiske folkevalgte organer, og fremme de nødvendige lovforslag slik at Sametinget nedlegges.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å si opp Norges deltakelse i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i løpet av 2026.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som fjerner innsigelsesretten til Sametinget i kommunale og regionale plan- og arealsaker.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at stipender og særordninger for elever med rettighetsspråk i videregående skole fjernes.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne tilleggspoeng for morsmålseksamen i videregående skole.» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan samisk språk- og kulturarbeid i større grad kan ivaretas gjennom ordinære nasjonale, regionale og kommunale ordninger fremfor gjennom særordninger.» (forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å oppheve Finnmarksloven.» (forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 71 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis offentlig innsyn i konsultasjoner med Sametinget.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet — For: 31, Mot: 70 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket)

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) og samtykke til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket)». Behandlet av Kommunal- og forvaltningskomiteen, med Isak Veierud Busch som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 37 LS (2025-2026), Innst. 390 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt lov om endringer i utlendingsloven til gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett. og samtykket til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket). (For: 90, Mot: 10 — Vedtatt.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Næringskomiteen

Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning)

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) og samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA)». Behandlet av Næringskomiteen, med Ingrid Fiskaa som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 87 LS (2025-2026), Innst. 341 L (2025-2026), Lovvedtak 57 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven), for å gjennomføre endringer i protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA) i norsk rett. (For: 57, Mot: 44 — Vedtatt. 2 delvoteringer.)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Næringskomiteen, med Bengt Rune Strifeldt som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 64 L (2025-2026), Innst. 343 L (2025-2026), Lovvedtak 68 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet forslag om endringer i viltressursloven. Forslagene til endring er et resultat av anmodningsvedtak fattet av Stortinget i forbindelse med behandling av viltressursloven i 2025. Forslaget fra regjeringen handler om endring av krav til merking av feller brukt til jakt, fra navn og telefonnummer, til jegernummer. Et samlet Storting fattet vedtak i tråd med forslaget fra regjeringen men med et tillegg, nemlig at merkingen av feller også skal inneholde telefonnummer til viltmyndigheten, i tillegg til jegernummer. Regjeringen foreslo også endring i § 29 der det skal tillates bruk av drone ved ettersøk av storvilt. Dette ble også vedtatt. (Vedtatt uten elektronisk votering. 8 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Viltressursloven § 47 første ledd skal lyde: Ved felling av vilt som er iverksatt av myndighetene etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2 og 4, kapittel 5, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med felling etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 18, Mot: 83 — Forkastet)
• «Viltressursloven § 46 første ledd skal lyde: Ved skadefelling av vilt gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2, 4, kapittel 5, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51, 58 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med skadefelling av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverk for bruk av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler samt luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy ved skadefelling av rovdyr må innarbeides direkte i nasjonal forskrift, uten krav om individuell dispensasjon.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 34, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024-2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti — For: 84, Mot: 17 — Vedtatt)
• «om endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) I I lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. gjøres følgende endringer: § 25 andre ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrift om bruk av feller, hvilke arter det tillates fangst av ved bruk av feller, tillatte feller, krav om merking av feller med jegernummer og telefonnummer til viltmyndigheten , krav om tilsyn, håndtering av fanget vilt, fjerning av ulovlige feller, typegodkjenning av feller og organisering av en godkjenningsordning, inkludert …» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
• «Viltressursloven § 29 andre ledd skal lyde: Forbudet i første ledd bokstav a og b gjelder ikke bruk av drone ved ettersøk etter § 22 av storvilt med jakttid. Jegeren har bevisbyrden for at bruken er lovlig og skal snarest varsle grunneieren, politiet og kommunen om bruken av drone under ettersøket før drone tas i bruk. Ved ettersøk av gaupe skal også statsforvalteren varsles før det benyttes drone.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — avgjort i alternativ votering)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 23.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 23/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer