Vedtatt i Stortinget uke 23: 12 saker fra Arbeids- og sosialkomiteen med flere (del 1 av 6)
11.06.2026 · Norge
Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 23. Denne delen dekker Arbeids- og sosialkomiteen, Familie- og kulturkomiteen, Finanskomiteen.
Arbeids- og sosialkomiteen
Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort)
Forslag fra regjeringen. Behandlet av Arbeids- og sosialkomiteen, med Per Vidar Kjølmoen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 78 L (2025-2026), Innst. 310 L (2025-2026), Lovvedtak 47 (2025-2026), Lovanmerkning 1 (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene i arbeidsmiljøloven er hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort. (For: 54, Mot: 47 — Vedtatt.)
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Familie- og kulturkomiteen
Representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme
Representantforslag fremmet av Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja. Behandlet av Familie- og kulturkomiteen, med Mirell Høyer-Berntsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:154 S (2025-2026), Innst. 288 S (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Venstre om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme. Forslaget ble ikke vedtatt. (For: 19, Mot: 82 — Forkastet. 2 delvoteringer.)
Forslagene det ble votert over:
- «Dokument 8:154 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme – vedtas ikke.» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
- «Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.» (forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — avgjort i alternativ votering)
2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Representantforslag om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen
Representantforslag fremmet av Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard. Behandlet av Familie- og kulturkomiteen, med Haagen Poppe som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:166 S (2025-2026), Innst. 384 S (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen. Stortinget vedtok å be regjeringen i sin pågående gjennomgang av insentivordningen for film- og serieproduksjon, foreslå tiltak som styrker ordningen, gjør den internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, herunder om den bør regelstyres, for deretter å snarest komme tilbake til Stortinget på egnet vis. (For: 83, Mot: 17 — Vedtatt. 11 delvoteringer.)
Forslagene det ble votert over:
- «Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige tiltak for å sikre inntektsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere i film- og TV-bransjen i perioder med ekstraordinært lav aktivitet.» (forslag nr. 9 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at investeringer i norske audiovisuelle produksjoner faktisk bidrar til produksjonsaktivitet i Norge, herunder gjennom krav til innspilling i Norge og bruk av norsk produksjonskompetanse.» (forslag nr. 8 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå insentivordningen for film- og serieproduksjon, foreslå tiltak som gjør ordningen mer forutsigbar, herunder vurdere om ordningen bør gjøres regelstyrt, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen 1. desember 2026.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 17, Mot: 84 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen foreslå næringspolitiske virkemidler som styrker Norges mulighet til å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen sørge for at minst 60 pst. av NRK sitt frie programbudsjett for TV går til eksterne produsenter.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget om å gjøre filminsentivordningen regelstyrt, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet — For: 31, Mot: 70 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen sikre at midlertidige og langsiktige tiltak for å styrke at norsk film- og serieproduksjon utformes slik at dette bidrar til økt mangfold, likestilling og representasjon i film- og seriebransjen, både foran og bak kamera, og at ordningene når bredt geografisk og demografisk.» (forslag nr. 3 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 47, Mot: 54 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en opptrappingsplan for filminsentivordningen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 44, Mot: 56 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen sørge for at filminsentivordningen får flere søknadsfrister hvert år.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 50, Mot: 51 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen i sin pågående gjennomgang av insentivordningen for film- og serieproduksjon foreslå tiltak som styrker ordningen, gjør den internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, herunder om den bør regelstyres, for deretter å snarest komme tilbake til Stortinget på egnet vis.» (forslag nr. 10 på vegne av H fra Høyre — vedtatt)
2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Representantforslag om å beskytte folk mot gjeldsfeller
Representantforslag fremmet av Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin, Ingrid Liland, Margit Bye og Julie E. Stuestøl. Behandlet av Familie- og kulturkomiteen, med Hashim Abdi som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:254 S (2025-2026), Innst. 332 S (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å beskytte folk mot gjeldsfeller. Stortinget vedtok å be regjeringen i forbindelse med implementering av forbrukerkredittdirektivet vurdere rentetak og kostnadstak på usikret forbruksgjeld. (For: 82, Mot: 19 — Vedtatt. 5 delvoteringer.)
Forslagene det ble votert over:
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om klare krav til og en mer gjennomsiktig kredittvurdering, som må fremvises før eventuell tvangsinndrivelse.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot koblingssalg av gjeld og andre finansielle tjenester dersom det ikke kan dokumenteres kostnadsbesparelser for kunden.» (forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen sikre at alle former for utsatt betaling og delbetaling omfattes av kredittregelverket, inkludert krav til kredittvurdering.» (forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i finansavtaleloven og annet relevant regelverk for å sikre at forbrukslån og kreditt ikke innvilges uten forsvarlige kredittvurderinger, og at regelverket i praksis etterleves. Regjeringen bes særlig vurdere tiltak som styrker sanksjonene ved brudd på avslagsplikten, samt andre virkemidler som kan motvirke uforsvarlig kredittgivning, for eksempel krav til betenkningstid og begrensninger i gjentatte kredittopptak.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring og all kredittmarkedsføring i sosiale medier.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rente- og kostnadstak på all forbruksgjeld.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot kreditt som forhåndsvalgt betalingsløsning, og om krav til tydelig synliggjøring av potensielle renter og kostnader i god tid før avtaleinngåelse.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere et komplett gjeldsregister.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre forbrukerkredittdirektivet, med streng regulering av hvem som har tilgang til opplysningene, og hvordan de kan brukes.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forbrukerkredittdirektivet vurdere rentetak og kostnadstak på usikret forbruksgjeld.» (forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet — For: 52, Mot: 48 — Vedtatt)
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Finanskomiteen
Endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet (pliktig digital bokføring og e-fakturering mv.)
Forslag fra regjeringen. Behandlet av Finanskomiteen, med Maria Aasen-Svensrud som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 44 L (2025-2026), Innst. 262 L (2025-2026), Lovvedtak 52 (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i: - bokføringsloven, om pliktig digital bokføring og bruk av e-faktura for bokføringspliktige virksomheter - verdipapirhandelloven, om samtykke til elektronisk kommunikasjon fra utsteder til aksjeeier - regnskapsførerloven, om unntak for regnskapsførere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, og klargjøring av praksiskrav fra privat revisjon for godkjennelse som statsautorisert regnskapsfører - finanstilsynsloven; begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet vil ikke gjelde for oppgaver og kompetanse Finanstilsynet måtte få etter sikkerhetsloven, samt en hjemmel til i forskrift å fastsette hvilket organ som skal behandle klager over Finanstilsynets vedtak dersom det er tvil om rett klageinstans - DORA-loven, om DORA-forordningens anvendelse for andre foretak enn det som i dag følger av DORA-loven, avgiftsdekning ved avansert testing av foretakets motstandsdyktighet mot cyberangrep osv. og hjemmel for bidrag til kostnadsdekning (Vedtatt uten elektronisk votering. 2 delvoteringer.)
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.)
Forslag fra regjeringen. Behandlet av Finanskomiteen, med Tom Staahle som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 39 L (2025-2026), Innst. 393 L (2025-2026), Lovvedtak 69 (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt lovendringer i finansforetaksloven mv., om bl.a. utvidet adgang til å yte lån mellom foretak, gjennomføring av direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6) og enkelte direktivbestemmelser som ikke fullt ut er gjennomført i norsk rett. I tillegg er det vedtatt endringer om finansforetakenes taushetsplikt og nye regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene, samt nye forskriftshjemler om ansatterepresentasjon og bruk av krisetiltaksfondet. (Vedtatt uten elektronisk votering. 5 delvoteringer.)
Forslagene det ble votert over:
- «Stortinget ber regjeringen etter å ha høstet erfaring med den nye bestemmelsen i dialog med politiet vurdere å fremme forslag om å utvide bestemmelsen om at finansforetak skal dele opplysninger til å gjelde flere typer kriminalitet og komme tilbake til Stortinget med en vurdering seinest våren 2028.» (forslag nr. 4 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti — For: 9, Mot: 92 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av finansforetakslovens konsesjonsregime med sikte på forenkling og økt liberalisering.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner i finanssektoren, herunder økt adgang til domstolsprøving.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen sikre at gjennomføring av EØS-regelverk på finansmarkedsområdet skjer på en måte som i størst mulig grad ivaretar norsk konkurranseevne og nasjonalt handlingsrom.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt — For: 39, Mot: 62 — Forkastet)
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Lov om særavgifter (særavgiftsloven)
Forslag fra regjeringen. Behandlet av Finanskomiteen, med Frode Jacobsen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 55 L (2025-2026), Innst. 364 L (2025-2026), Lovvedtak 70 (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt ny lov om særavgifter som erstatter særavgiftsloven fra 1933, i all hovedsak uten materielle endringer (teknisk lovrevisjon). (Vedtatt uten elektronisk votering. 2 delvoteringer.)
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Meddelelse fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen i Stortingets møte 9. april 2026 om at han trekker tilbake forslag fra Jonas Andersen Sayed, Hans Edvard Askjer og seg selv om de høye drivstoffprisene, jf. Dokument 8:189 S (2025-2026)
Innstillingssak fremmet av Jørgen H. Kristiansen i Stortingets møte 9. april 2026. Behandlet av Finanskomiteen, med Tuva Moflag som saksordfører. Saksdokumentene: Innst. 260 S (2025-2026).
Vedtatt uten elektronisk votering.
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Representantforslag om at arbeidsfolk skal ha god pensjon
Representantforslag fremmet av Marian Hussein og Ingrid Fiskaa. Behandlet av Finanskomiteen, med Mímir Kristjánsson som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:206 S (2025-2026), Innst. 263 S (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Sosialistisk Ventreparti om å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk tjenestepensjon til minimum fire prosent. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 83, Mot: 16. 3 delvoteringer.) Merk at de 83 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.
Forslagene det ble votert over:
- «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget om at overtidsbetaling og tilleggsutbetalinger skal være pensjonsgivende inntekt i obligatorisk tjenestepensjon.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 90 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre obligatorisk uførepensjon.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 90 — Forkastet)
- «Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram en sak om å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk tjenestepensjon til minimum 4 pst.» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Representantforslag om en modernisering av folkeregisterloven
Representantforslag fremmet av Henrik Asheim og Anne Kristine Linnestad. Behandlet av Finanskomiteen, med Marthe Hammer som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:252 S (2025-2026), Innst. 265 S (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om en modernisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven. Stortinget vedtok å be regjeringen fremme forslag til moderisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven. (For: 52, Mot: 48 — Vedtatt.)
1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 23. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde
Representantforslag fremmet av Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen. Behandlet av Finanskomiteen, med Bjørn Arild Gram som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:244 S (2025-2026), Innst. 259 S (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om fastsettelse av proenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde. Stortinget vedtok å be regjeringen utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, herunder provenyvirkning og hvordan fritaket kan avgrenses i samsvar med ordningens formål, involvere berørte parter i utredningsarbeidet og legge resultatet frem for Stortinget på egnet måte. (Vedtatt uten elektronisk votering.)
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Representantforslag om å avvikle Prisrådet for havbruk
Representantforslag fremmet av Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mari Holm Lønseth. Behandlet av Finanskomiteen, med Even A. Røed som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:185 S (2025-2026), Innst. 377 S (2025-2026).
Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om å avvikle Prisrådet for havbruk. Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027. (For: 54, Mot: 47 — Vedtatt.)
Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →
Resten av uka
Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 23.
Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.1
- Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 23/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
- Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer
Server-rendret fra PostgreSQL via Rust/Leptos.