Vedtatt i Stortinget uke 24: 12 saker fra Arbeids- og sosialkomiteen med flere (del 1 av 6)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 24. Denne delen dekker Arbeids- og sosialkomiteen, Energi- og miljøkomiteen.

Arbeids- og sosialkomiteen

Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Arbeids- og sosialkomiteen, med Amalie Gunnufsen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 93 L (2025-2026), Innst. 443 L (2025-2026), Lovvedtak 90 (2025-2026).

Vedtatt uten elektronisk votering. Saken ble avgjort gjennom 5 delvoteringer.

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Arbeids- og sosialkomiteen, med Per Vidar Kjølmoen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 78 L (2025-2026), Innst. 310 L (2025-2026), Lovvedtak 47 (2025-2026), Lovanmerkning 1 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene i arbeidsmiljøloven er hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Energi- og miljøkomiteen

Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Frøya Skjold Sjursæther som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 67 L (2025-2026), Innst. 338 L (2025-2026), Lovvedtak 74 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt et endringsforslag fra regjeringen i bærekraftige produkter-loven om forskriftshjemmel i norsk rett for å senere gjennomføre bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene (bærekraftskriteriene) for alternative brensler i Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II), samt forskriftshjemmel for senere gjennomføring av forpliktelser i fornybardirektivet II som er tett knyttet til bærekraftskriteriene for alternative brensler. (For: 63, Mot: 40 — Vedtatt. 2 delvoteringer.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Mani Hussaini som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 49 L (2025-2026), Innst. 383 L (2025-2026), Lovvedtak 82 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har enstemmig vedtatt endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Forslaget innebærer en ny bestemmelse i energiloven som åpner for at Kongen unntaksvis gjennom enkeltvedtak kan gi prioritert tilknytning til strømnettet. Bestemmelsen kan kun brukes når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. (Vedtatt uten elektronisk votering. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere kriterier for tildeling av kraft, med utgangspunkt i hensynet til samfunnsnytten, herunder hensynet til både arbeidsplasser, klima og natur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til strengere prioritering av kraften basert på disse kriteriene.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at lov om endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser), jf. Prop. 49 L (2025–2026), trer i kraft snarest mulig, senest innen november 2026.» (forslag nr. 1 fra Høyre, Venstre — For: 20, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen ytterligere forsterke forsvarsindustriens tilgang på strøm, herunder etablere et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig.» (forslag nr. 2 fra Høyre, Venstre — For: 20, Mot: 81 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven (utvidet virkeområde)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Frøya Skjold Sjursæther som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 82 L (2025-2026), Innst. 365 L (2025-2026), Lovvedtak 75 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har vedtatt et forslag fra regjeringen om en rekke endringer i klimakvoteloven og forurensingsloven. Endringene som er vedtatt i forurensingsloven utvider adgangen til å gjøre loven gjeldende utenfor norsk territorialfarvann og økonomisk sone. Endringen vil sikre en klar lovhjemmel for å regulere dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i tråd med internasjonale forpliktelser. Det er også vedtatt endringer i forurensingsloven og klimakvoteloven som sikrer en klar lovhjemmel for å gjennomføre regler i EUs klimakvoteregleverk om transport av klimagasser for lagring i geologiske formasjoner, i norsk rett. Lovendringene gjennomfører Norges forpliktelser etter internasjonal rett og EØS-avtalen. (Vedtatt uten elektronisk votering. 2 delvoteringer.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven)

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) og samtykke til deltagelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) og forordning (EU) 2025/2083 (endringer i CBAM-forordningen), og om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer i CBAM». Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Tor Mikkel Wara som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 60 LS (2025-2026), Innst. 389 L (2025-2026), Lovvedtak 76 (2025-2026).

For: 96, Mot: 5 — Vedtatt. Saken ble avgjort gjennom 3 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide en strategi for å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk fastlandsindustri som mister konkurransefortrinn i utfasing av vederlagsfrie kvoter under EUs klimakvotesystem.» (forslag fra Senterpartiet, Rødt — For: 10, Mot: 93 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)

Forslag fra regjeringen. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Anne Hagenborg som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 61 L (2025-2026), Innst. 436 L (2025-2026), Lovvedtak 73 (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et forslag fra regjeringen om ny motorferdsellov. I behandlingen i energi- og miljøkomiteen fremmet flertallet (Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet) et helhetlig nytt forslag til lov. Dette vedtok Stortinget. Formålet med loven er å legge til rette for at det lokale selvstyret kan sikre at motorfersel i utmark og vassdrag sker på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, fremmer trivsel og bolyst, legge til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse og tar hensyn til friluftslivsinteresser. Med den nye loven gis et en utvidet rett til motorferdsel sammenliknet med tidligere lov. Dette framgår særlig av lovens kapittel 3 og 4. Videre får kommunene et større ansvar for å tillate motorferdsel. Dette framgår av lovens kapittel 5. I tillegg fattet Stortinget en rekke anmodningsvedtak, blant annet om barmarkskjøring og kjøreopplæring. (For: 63, Mot: 39 — Vedtatt. 11 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget sender saken om motorferdsel i utmark tilbake til energi- og miljøkomiteen, slik at komiteen kan sikre at det gjennomføres konsultasjoner om forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, med Sametinget og andre samiske interesser, i tråd med Stortingets forretningsorden § 27b.» (forslag nr. 8 på vegne av SV, R, MDG og V fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre — For: 18, Mot: 84 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med berørte samiske institusjoner, organisasjoner og interesser utrede en lovhjemmel i motorferdselloven som sikrer at tradisjonelle samiske næringer utover reindrift omfattes av et generelt unntak fra forbudet mot motorferdsel i motorferdselloven § 5.» (forslag nr. 7 fra Rødt — For: 5, Mot: 98 — Forkastet)
• «Motorferdselloven § 17 annet ledd skal lyde: Kommunen kan gi forskrift som begrenser eller forbyr bruk av fremkomstmidler som nevnt i første ledd i hele eller deler av utmarka.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 88 — Forkastet)
• «Vedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Formålet med loven Loven skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen og friluftslivet og tar hensyn til samisk kulturutøvelse. § 2 Lovens virkeområde Loven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Som motorferdsel regnes ferdsel med enhver type motorisert transport- og fremkomstmiddel til lands eller vanns, inkludert start og landing med motorisert luftfartøy. Som landing regnes også lasting og lossing fra motorisert …» (forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal strategi for å begrense overturisme i norsk natur.» (forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en reduksjon i bruken av motoriserte kjøretøy i villreinens leveområder samt økt kontroll med motorferdsel i disse områdene.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 17, Mot: 86 — Forkastet)
• «Vedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Formålet med loven Loven skal legge til rette for at det lokale selvstyret kan sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, fremmer trivsel og bolyst, legger til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse og tar hensyn til friluftsinteresser. Innenfor disse rammene skal loven legge til rette for tilgang til og bærekraftig bruk av naturen. § 2 Lovens virkeområde Loven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Som …» (forslag nr. 5 fra Høyre, Senterpartiet — For: 23, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede behov og muligheter for, og konsekvenser av, å åpne for noe økt barmarkskjøring, herunder etter godt etablerte barmarkstraseer eller andre veier i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, og legge frem en sak for Stortinget innen utgangen av 2028.» (forslag nr. 6 fra Høyre, Senterpartiet — For: 23, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at Statskog og lignende offentlige organer, samt Finnmarkseiendommen (FeFo) og lignende privatrettslige grunneiere fortsatt gis mulighet til å bruke motorisert ferdsel i gjennomføringen av deres oppgaver etter motorferdselloven § 9.» (forslag nr. 10 på vegne av A og FrP fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet — For: 84, Mot: 17 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen påse at eiere eller rettighetshavere som til nå har hatt lovlige dispensasjoner eller tillatelser for transport til tradisjonelle koier og gammer o.l. med plass for overnatting uavhengig av størrelse, kan få ny tillatelse til motorferdsel etter motorferdselloven § 37.» (forslag nr. 11 på vegne av A og FrP fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet — For: 84, Mot: 17 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen påse at det kan gis tillatelse der det er nødvendig, til motorferdsel for fiskekultivering, herunder også garnfiske, etter motorferdselloven § 36.» (forslag nr. 12 på vegne av A og FrP fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet — For: 84, Mot: 17 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningsmyndigheten som hovedregel gir dispensasjon i verneområder til øvings- og kjentmannskjøring som inngår i en øvingsplan hos Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder eller lignende større redningsorganisasjoner, når planen er i samsvar med vurderinger fra lokal redningssentral. Dispensasjon skal normalt kunne gis for flere år av gangen.» (forslag nr. 9 på vegne av A og FrP fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet — For: 98, Mot: 5 — Vedtatt)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind

Representantforslag fremmet av Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Sofie Marhaug som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:261 S (2025-2026), Innst. 397 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra representanter fra Miljøpartiet De Grønne om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind. Stortinget gjorde seks vedtak i saken der de ba regjeringen: - utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter - utrede om man bør økeeller fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften §3-1 for vindturbiner, men beholde grensen på 1 MW - vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag - utrede en ordning hvor kommunene får forskudd på produksjonsavgift på vindkraft, for eksempel fra investeringsbeslutning er tatt eller fra byggestart - videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer - gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner (For: 72, Mot: 29 — Vedtatt. 10 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.» (forslag nr. 11 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur, fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier, og sikre …» (forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.» (forslag nr. 7 fra Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.» (forslag nr. 8 fra Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.» (forslag nr. 9 fra Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide Nasjonalt kompetansesenter for landvind.» (forslag nr. 10 fra Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 7, Mot: 94 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg.» (forslag nr. 4 fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 12, Mot: 89 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.» (forslag nr. 5 fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 12, Mot: 89 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt dagens terskel for planinitiativ for å fremme landvind er på riktig nivå, for å sikre at prosjektene som fremmes, er realistiske og ikke bidrar til unødig belastning for kommunal forvaltning.» (forslag nr. 3 fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 25, Mot: 76 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der berørte naboer til ny vindkraft får en kompensasjon, for eksempel etter inspirasjon fra Sverige, Danmark eller andre land med liknende ordninger, som kan trekkes fra i grunnrenteskatten.» (forslag nr. 2 fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 26, Mot: 75 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen videreutvikle og forbedre Miljødirektoratets kart over grå arealer etter faglige råd og vurderinger, med sikte på at kartet framover skal gi størst mulig nytte for ulike aktører.» (forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 26, Mot: 75 — Forkastet)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren

Representantforslag fremmet av Siv Sætran, Ole Herman Sveian og Geir Pollestad. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Rikard Spets som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:257 S (2025-2026), Innst. 380 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 67, Mot: 36. 2 delvoteringer.) Merk at de 67 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren for Norges klimamål under Parisavtalen.» (forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 40, Mot: 63 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune

Representantforslag fremmet av Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Rikard Spets som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:223 S (2025-2026), Innst. 404 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representanforslag fra Senterpartiet om en utredning av konsekvensene ved en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 68, Mot: 35. 2 delvoteringer.) Merk at de 68 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke tas beslutning om en eventuell stenging av Spranget parkering i Sel kommune før det er utredet hvilke konsekvenser en stenging vil føre til.» (forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 41, Mot: 62 — Forkastet)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten

Representantforslag fremmet av Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Ole Herman Sveian som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:235 S (2025-2026), Innst. 374 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Rødt om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten. Forslaget ble ikke vedtatt. (I innstillingsvoteringen — For: 57, Mot: 44. 3 delvoteringer.) Merk at de 57 stemte for komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget — ikke for forslaget selv. Hvor mange som faktisk støttet hvert forslag, ser du nedenfor.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen instruere NVE om å avslutte utredningsprogrammet for mulig reinvestering av Skagerrak 1 og 2.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt — For: 38, Mot: 61 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer som trengs for å innføre ordningen i løpet av 2026.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 47, Mot: 54 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 47, Mot: 54 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 47, Mot: 54 — Forkastet)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind

Representantforslag fremmet av Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen. Behandlet av Energi- og miljøkomiteen, med Solveig Vik som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:213 S (2025-2026), Innst. 401 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind. Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak nr. 385 (2024–2025) og med sikte på at kvalitetssikringen er gjennomført senest innen første halvdel av 2027. (For: 81, Mot: 19 — Vedtatt. 4 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sette havvindsatsingen i Norge i bero.» (forslag nr. 3 fra Rødt — For: 6, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at allerede planlagte kontrakter for havvindprosjekter utformes slik at de bidrar til langsiktig verdiskaping og teknologiutvikling i Norge, og sikrer oppdrag og sysselsetting for norske fagarbeidere og bedrifter.» (forslag nr. 4 fra Rødt — For: 6, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre minst 30 pst. vekting av henholdsvis bærekraft og positive lokale ringvirkninger i kvalitative kriterier ved eventuelle havvindutbygginger.» (forslag nr. 5 fra Rødt — For: 6, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen avvikle planene om statlig subsidiering av havvind, herunder Utsira Nord og Vestavind B og F, og sikre at utbygging av havvind skjer på kommersielle vilkår uten bruk av statlige midler.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet — For: 33, Mot: 68 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge frem en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak nr. 385 (2024–2025) og med sikte på at kvalitetssikringen er gjennomført senest innen første halvdel av 2027.» (forslag nr. 2 fra Høyre, Rødt — For: 51, Mot: 50 — Vedtatt)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 24.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 24/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer