Vedtatt i Stortinget uke 24: 12 saker fra Familie- og kulturkomiteen med flere (del 3 av 6)

Avdekk redegjør for alle sakene Stortinget voterte over i uke 24. Denne delen dekker Familie- og kulturkomiteen, Finanskomiteen, Helse- og omsorgskomiteen.

Familie- og kulturkomiteen

Representantforslag om å løse fosterhjemskrisen

Representantforslag fremmet av Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen. Behandlet av Familie- og kulturkomiteen, med Jorunn Gleditsch Lossius som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:242 S (2025-2026), Innst. 331 S (2025-2026).

Vedtatt uten elektronisk votering. Saken ble avgjort gjennom 12 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen informere tydelig om at gjeldende regelverk ikke er til hinder for at private aktører kan rekruttere fosterhjem, eller at kommunen kan kjøpe bistand fra en privat aktør til oppfølging eller veiledning til fosterhjemmet.» (forslag nr. 15 på vegne av Sp fra Senterpartiet — For: 11, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen øke tilgangen på spesialiserte fosterhjem og fosterhjem med faglig støtte og veiledning fra Bufetat til barn som ikke kan bo hjemme, og der ordinært fosterhjem, kommunale botiltak eller institusjon ikke er et egnet tiltak. Stortinget informeres på egnet måte.» (forslag nr. 14 på vegne av Sp fra Senterpartiet — For: 19, Mot: 83 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning som åpner opp for at kommuner som blir påført ekstra store kostnader ved ivaretaking av barn ved bistandspliktbrudd i barnevernet, kan få kompensert for dette av Bufetat.» (forslag nr. 13 på vegne av Sp fra Senterpartiet — For: 35, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjennom forslag til nødvendige lovendringer sikre at ideelle aktører kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem gjennom arbeidsgiveransvar.» (forslag nr. 12 fra Kristelig Folkeparti — For: 15, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen kartlegge om frikjøpte fosterforeldre har tilstrekkelige sosiale rettigheter og økonomiske trygghetsordninger, herunder knyttet til pensjon, sykepenger og yrkesskadedekning, og vurdere å endre fosterforeldrenes status fra oppdragstaker til arbeidstaker, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti — For: 11, Mot: 90 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at ideelle aktører igjen kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti — For: 11, Mot: 90 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at det i barnevernet innføres tett oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, f.eks. gjennom utvikling av mentorordninger.» (forslag nr. 8 fra Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 25, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen opprette mentor-/veilederroller hos personer med minoritetsbakgrunn, til fosterfamilier som ivaretar barn med minoritetsbakgrunn.» (forslag nr. 9 fra Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 25, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede endringer i rammebetingelser for fosterforeldre som kan sikre forutsigbarhet og økonomisk trygghet, herunder i forbindelse med permisjon fra arbeidsgiver, yrkesskade og ved sykdom.» (forslag nr. 7 fra Arbeiderpartiet — For: 53, Mot: 48 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere og utrede om fosterforeldre i visse avgrensede tilfeller bør gis klagerett ved vedtak om oppheving av omsorgsovertakelse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 5 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 37, Mot: 65 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen kartlegge om det kan finnes muligheter for at frikjøpte fosterforeldre kan beholde sine rettigheter gjennom sin eksisterende arbeidsgiver under permisjon, ved at kommunene refunderer alle lønnskostnader gjennom refusjon direkte til arbeidsgiver.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 53 — Forkastet)
• ««Stortinget ber regjeringen forsterke Bufdirs plikt til å gi bistand til kommunene ved å inkludere spesialiserte og forsterkede fosterhjem.»» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 53 — Forkastet)
• ««Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar regningen dersom kommunene må kjøpe institusjonsplasser når ikke Bufdir kan tilby en egnet plass i fosterhjem.»» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 53 — Forkastet)
• ««Stortinget ber regjeringen, gjennom forslag til nødvendige lovendringer, sikre at private og ideelle aktører igjen kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem gjennom arbeidsgiveransvar.»» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre — For: 49, Mot: 53 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa styrke samarbeidet mellom Bufetat og kommunene for å sikre raskere tilgang på egnede fosterhjemsplasseringer, særlig for barn med omfattende behov.» (forslag nr. 16 på vegne av A og MDG fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne — For: 59, Mot: 43 — Vedtatt)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner

Representantforslag fremmet av Kjersti Toppe. Behandlet av Familie- og kulturkomiteen, med Liv Gustavsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:250 S (2025-2026), Innst. 329 S (2025-2026).

For: 78, Mot: 21 — Vedtatt. Saken ble avgjort gjennom 7 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikre at akuttberedskapen drives i offentlig og ideell regi. Grunnkapasiteten skal beregnes med en tilstrekkelig overkapasitet for å ta høyde for variasjoner i etterspørsel og akuttsituasjoner.» (forslag nr. 9 fra Kristelig Folkeparti — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene i barnevernet til 40 pst. innen 2030. Den offentlige andelen institusjonsplasser skal ikke reduseres.» (forslag nr. 7 fra Kristelig Folkeparti — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle barnevernsaktører gis forrang ved konvertering av enkeltkjøp til driftsavtaler og ved behov for økt institusjonskapasitet.» (forslag nr. 8 fra Kristelig Folkeparti — For: 19, Mot: 82 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om hvordan institusjonsbarnevernet på sikt kan skjermes mot anbud, slik at ideelle tilbydere i stedet får langsiktige kontrakter basert på kvalitetskriterier.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti — For: 20, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen redegjøre for status for oppfølgingen av Stortingets vedtak om å øke andelen ideelle institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 pst. samt for utviklingen i fordelingen mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av videre oppfølging.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti — For: 20, Mot: 81 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle tilbydere som ønsker å omstille driften til ny institusjonsmodell, og legge denne frem for Stortinget.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti — For: 24, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fortsette å øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikre at akuttberedskapen i all hovedsak drives i offentlig regi.» (forslag nr. 2 fra Arbeiderpartiet — For: 52, Mot: 48 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for fortsatt økt grunnkapasitet i institusjonsbarnevernet, der ideelle tilbydere inngår med betydelig andel og langsiktige kontrakter, og slik at bruken av anbud i institusjonsbarnevernet reduseres.» (forslag nr. 3 fra Arbeiderpartiet — For: 52, Mot: 48 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle tilbydere i arbeidet med omstillingen til ny institusjonsmodell (tun-modell), jf. kvalitetsløftet i barnevernet.» (forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti — For: 58, Mot: 43 — Vedtatt)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2024/825

Forslag fra regjeringen. Full sakstittel: «Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2024/825». Behandlet av Familie- og kulturkomiteen, med Tone Wilhelmsen Trøen som saksordfører. Saksdokumentene: Prop. 38 LS (2025-2026), Innst. 394 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har gitt samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om å innlemme i EØS-avtalen et direktiv om styrket forbrukerven i det grønne skiftet, og som endrer handelspraksisdirektivet og forbrukerrettighetsdirektivet som tidligere er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. (Vedtatt uten elektronisk votering.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Finanskomiteen

Finansmarkedsmeldingen 2026

Melding fra regjeringen. Behandlet av Finanskomiteen, med Tellef Inge Mørland som saksordfører. Saksdokumentene: Meld. St. 9 (2025-2026), Innst. 379 S (2025-2026).

Vedtatt uten elektronisk votering. Saken ble avgjort gjennom 13 delvoteringer.

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 legge fram en sak for Stortinget med en systematisk gjennomgang av alt relevant finansregelverk, med mål om å fjerne særnorske tilleggskrav som ikke kan begrunnes med dokumentert høyere risiko i det norske finansielle systemet, og der EU-regelverket allerede gir tilstrekkelig beskyttelse.» (forslag nr. 26 fra Venstre — For: 2, Mot: 97 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om, eller gi et sekundærmandat til tilsynsmyndighetene (Norges Bank og Finanstilsynet), hvor behovet for vekst, konkurransekraft og verdiskaping balanseres opp mot hensynet til finansiell stabilitet.» (forslag nr. 27 fra Venstre — For: 2, Mot: 97 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med årlig rapportering til Stortinget om status og effekt av gjennomførte forenklingstiltak på finansmarkedsområdet, etter modell fra den svenske Finansinspektionens forenklingsrapportering.» (forslag nr. 28 fra Venstre — For: 2, Mot: 97 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge frem en modell hvor klima- og miljøavgifter som betales av næringslivet, avsettes til et omstillingsfond. Fondet skal bidra til å bedre kapitaltilgangen for norske oppstarts- og vekstbedrifter.» (forslag nr. 25 fra Miljøpartiet De Grønne — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme proposisjon om inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere for Stortinget innen utgangen av 2026, og nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden med mandat å utrede nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å sikre norske fondsforvalteres konkurransedyktighet.» (forslag nr. 23 fra Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 8, Mot: 93 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig plan for å styrke tilgangen på risikokapital for norske oppstarts- og vekstbedrifter, herunder vurdering av skatteinsentiver for private investorer i tidligfaseselskaper, utvidet fond-i-fond-mandat for statlige selskap og fond, og tiltak for å utvikle aksjesparekontoen i retning av det svenske ISK-systemet, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 24 fra Miljøpartiet De Grønne, Venstre — For: 8, Mot: 93 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at staten fortsatt skal ha en rolle i å sikre kapitaltilgang for oppstarts- og vekstbedrifter gjennom virkemidler som bidrar til å utløse mer privat kapital, og at det i fremtidige statsbudsjett skal gis økt kapitaltilførsel til virkemiddelapparatet.» (forslag nr. 21 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak som styrker attraktiviteten ved å investere i oppstarts- og vekstbedrifter relativt til investeringer i eiendom.» (forslag nr. 22 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å vurdere hvordan hensynet til sysselsetting og produksjon kan likestilles med inflasjonsmålet i Norges Banks mandat og utrede hvordan hensynet til grønn omstilling, i lys av de økonomiske utfordringene man står ovenfor nå og i årene fremover, kan inkluderes i mandatet.» (forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges Bank.» (forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter eller andre tiltak for å redusere bankenes rentemarginer.» (forslag nr. 16 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.» (forslag nr. 17 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at norske banker må øke innskuddsrentene minst like mye som utlånsrentene og at de ikke kan øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank.» (forslag nr. 18 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede et offentlig bankalternativ, enten gjennom å utvide Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.» (forslag nr. 19 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjennom sin eierdialog med DNB kreve at banken viser større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.» (forslag nr. 20 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.» (forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 14, Mot: 87 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby koblingssalg som begrenser kundenes mulighet til å velge tjenester i banksektoren fritt.» (forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å øke nivået på finansskatten eller ta i bruk andre virkemidler for å begrense og skattlegge bankenes overskudd, og komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at næringen betaler minst like mye skatt som annet næringsliv senest i statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til mulige justeringer.» (forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 15, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak som ser på hvordan man kan få en mer forutsigbar og harmonisert tilsynspraksis med finansinstitusjonene i Norden.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige mål for finansmarkedspolitikken og klare prinsipper for regulering av finansmarkedene for å sikre større forutsigbarhet for næringen. Stortinget ber videre regjeringen utnytte handlingsrommet innenfor EØS-regelverket bedre ved gjennomføring av nytt europeisk regelverk, slik at norske finansaktører ikke påføres strengere eller mer byrdefulle regler enn nødvendig.» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen gjennomgå kapitalkravene for norske pensjonskasser med sikte på å sikre et mer proporsjonalt og konkurransenøytralt regelverk, tilpasset pensjonskassenes særskilte virksomhet og risikoprofil.» (forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen iverksette et tydelig forenklingsarbeid i Finanstilsynet der det måles fremdrift og effekt. Det må utarbeides forslag til konkrete og etterprøvbare forenklingstiltak som gir reell byrdelettelse for finansnæringen, og regjeringen må oppdaterer Stortinget i de årlige meldingene om fremdrift og effekt.» (forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen iverksette en bredere gjennomgang av reguleringen av fondsforvaltningsbransjen i Norge, og etablere en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden, med mandat til å vurdere nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å styrke bransjens konkurransekraft fremover.» (forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften, slik at bankene fullt ut kan vurdere låntakernes betjeningsevne på selvstendig grunnlag.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti — For: 33, Mot: 68 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at Finanstilsynet og Konkurransetilsynet følger opp EU-regelverket Interchange Fee Regulaton (IRF) som sikrer at internasjonale kortselskaper ikke utnytter sin posisjon til å overkjøre nasjonale systemer som norske BankAxept.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne — For: 34, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre implementering av digitalmarkedsforordningen (DMA) som gjelder i EU, som sikrer at nasjonale aktører som tilbyr apper i konkurranse med Apples egne tjenester, som Vipps, har like konkurransevilkår.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne — For: 34, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 sikre at konkurransen i bankmarkedet måles bedre, og supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå og nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 44, Mot: 57 — Forkastet)

2 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2025

Rapport til Stortinget. Behandlet av Finanskomiteen, med Tellef Inge Mørland som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 9 (2025-2026), Innst. 431 S (2025-2026).

Vedtatt uten elektronisk votering.

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Statsrekneskapen 2025

Melding fra regjeringen. Behandlet av Finanskomiteen, med Tuva Moflag som saksordfører. Saksdokumentene: Meld. St. 3 (2025-2026), Innst. 300 S (2025-2026).

Vedtatt uten elektronisk votering.

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Helse- og omsorgskomiteen

Representantforslag om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering

Representantforslag fremmet av Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Ragnhild Bergheim som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:225 S (2025-2026), Innst. 422 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering, jf. Dokument 8:225 S og Innst 422 S (2025-2026). Stortinget vedtok å be regjeringen gjennomgå og forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinasjonstilbud, slik at det legger til rette for raskere og mer forutsigbare beslutningsprosesser. Stortinget ber videre regjeringen styrke ordninger som kan øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen, herunder gjennomgå rettigheter og plikter i vaksinasjonsarbeidet, vurdere videreutvikling av den automatiske påminnelsesordningen der det er relevant og gjennomførbart, og gjennomgå og vurdere hvordan fastleger, apotek og andre aktører kan bidra til bedre tilgjengelighet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det ble også vedtatt å be regjeringen utvide den automatiske påminnelsesordningen til å gjelde alle innbyggere. (For: 54, Mot: 47 — Vedtatt. 5 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvilke vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI), for å begynne med en innfasing av dem i nasjonalt vaksinasjonsprogram, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt — For: 14, Mot: 86 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI), automatisk blir innlemmet i nasjonale vaksinasjonsprogram. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan gjøres, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 47, Mot: 54 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at vaksiner kan tilbys større pasientgrupper på blåresept innen neste infeksjonssesong, slik Stortinget la til grunn ved behandling av prioriteringsmeldingen våren 2025, jf. Innst. 461 S (2024–2025).» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 47, Mot: 54 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en fullmaktsgrense for vaksiner i vaksinasjonsprogram og vaksiner i blåreseptordningen, slik at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) kan innvilge refusjon for vaksiner under en gitt kostnadsgrense. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 49, Mot: 52 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen innføre krav om transparente tidslinjer for saksbehandling av vaksiner, tilsvarende det som gjelder for andre legemidler, inkludert krav til saksbehandlingstid fra innsending av metodevarsel til innlemming i vaksinasjonsprogram.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 49, Mot: 52 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av vaksinasjon i apotek og vaksinasjonsklinikker, blant annet gjennom utvidet rekvireringsrett for farmasøyter og annet helsepersonell og at apotekene gis større handlingsrom til å informere aktivt om anbefalte vaksiner.» (forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 49, Mot: 52 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utvide den automatiske påminnelsesordningen til å gjelde alle innbyggere. Den automatiske påminnelsesordningen skal varsle om når det er behov for påfyllingsvaksine eller andre nødvendige vaksiner som er en del av voksenvaksinasjonsprogrammet. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no, og det skal være mulig å reservere seg fra ordningen.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti — For: 54, Mot: 47 — Vedtatt)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus

Representantforslag fremmet av Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Ragnhild Bergheim som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:237 S (2025-2026), Innst. 415 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus, jf. Dokument 8:237 S og Innst 415 S (2025-2026). Stortinget gjorde følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som forebyggende tiltak mot RS-virus, og innføre det som et tilbud til alle snarest mulig, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av høsten 2026. (For: 37, Mot: 64 — Forkastet. 2 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som forebyggende tiltak mot RS-virus, og innføre det som et tilbud til alle snarest mulig, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av høsten 2026.» (komiteens innstilling — avgjort i alternativ votering)
• «Stortinget ber regjeringen, senest innen utgangen av 2026, komme tilbake til Stortinget med en plan for innføring av RSV-vaksinering/antistoffbehandling for sped- og småbarn.» (forslag fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne — avgjort i alternativ votering)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet

Representantforslag. Full sakstittel: «Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet». Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Seher Aydar som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:253 S (2025-2026), Innst. 414 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om desentralisering av sjukehustilbudet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet, jf. Dokument 8:253 S og Innst 414 S (2025-2026). Stortinget vedtok å be regjeringen om at det vurderes å opprettholde deler av urologitilbudet ved Ringerike sykehus, og at det vurderes å desentralisere flere pasienttilbud til lokalsykehuset. Videre ble det vedtatt å be regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud, og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027. (For: 89, Mot: 9 — Vedtatt. 15 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringa utarbeide ein lokalsjukehusplan som sikrar ei utvikling av lokalsjukehusa med breiddekompetanse, beredskapsansvar og eit breitt tilbod av planlagde dagtenester, og legge planen fram for Stortinget innan utgangen av 2026.» (forslag nr. 11 fra Senterpartiet — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa gi styringssignal til helseføretaka om at lokalsjukehus som eit minimum skal ha breiddekompetanse innan både indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, i tillegg til fødeavdeling der dette er etablert.» (forslag nr. 12 fra Senterpartiet — For: 5, Mot: 96 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa stoppe prosessen med fag-og funksjonsfordeling i Vestre Viken HF og sørge for at ein eventuell ny prosess ikkje kan føre til ei sentralisering av akutt- og fødetilbodet i helseføretaket eller ei svekking av lokalsjukehusa sin breiddekompetanse.» (forslag nr. 10 fra Senterpartiet, Rødt — For: 10, Mot: 91 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med helsereform utrede om det kan være aktuelt å opprette en ny kategori sykehus, der man har begrenset akuttberedskap, for eksempel i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og indremedisinere, og med velutviklet poliklinisk tilbud innen mange spesialiteter, for eksempel der det i dag er kommunalt akutt døgntilbud, sykestue eller små sykehus. Det skal også utredes hvilke kompenserende tiltak som bør være tilgjengelige der man ikke har full kirurgisk beredskap, for eksempel økt tilgjengelighet på blodprodukter.» (forslag nr. 8 fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne — For: 39, Mot: 62 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen i arbeidet med helsereform tydeliggjøre hvilken rolle og hvilke funksjoner mindre sykehus skal ha i fremtiden, herunder om det er behov for endringer i fordelingsnøkkelen for helseforetakene som sikrer at de mindre sykehusene og ambulansetjenesten har ressurser til å løse oppgavene sine.» (forslag nr. 7 fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne — For: 44, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen påse at det opprettholdes en viss døgnkapasitet innen psykisk helse på Tynset, i samarbeid med Tynset kommune.» (forslag nr. 9 fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne — For: 47, Mot: 52 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa sikre at Ringerike sjukehus får oppretthalde urologitilbodet, og at det i tillegg blir vurdert å desentralisere fleire pasienttilbod til lokalsjukehuset.» (forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt — For: 38, Mot: 63 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen om at det i prosessen med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken HF gjøres vurderinger av hva som sikrer nærhet til tjenesten, i tillegg til gode fagmiljøer og behovet for å redusere ventetider.» (forslag nr. 5 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 49, Mot: 52 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen om at det vurderes å opprettholde deler av urologitilbudet ved Ringerike sykehus, og at det vurderes å desentralisere flere pasienttilbud til lokalsykehuset.» (forslag nr. 4 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne — For: 83, Mot: 18 — Vedtatt)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) opprettholder og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Storslett og Storsteinnes med døgnplasser, jf. Stortingets vedtak nr. 414 (2025–2026) om at regjeringen skal legge frem en plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge og hindre nedbygging av slike tilbud.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 44, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa sikre at Stord sjukehus får radiolog til stades på døgnbasis for å ikkje svekke fagmiljøet, beredskapen og pasientbehandlinga, og at eventuelle endringar i dette tilbodet blir planlagt i samarbeid og med medverknad frå dei tilsette og etter at det har vore gjennomført risikoanalysar.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 44, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringa sørge for at Sjukehuset Innlandet HF opprettheld og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Tynset med døgnplassar, jf. Stortingets vedtak nr. 414 (2025–2026) om at regjeringa skal legge fram ein plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i heile Noreg og hindre nedbygging av slike tilbod.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 46, Mot: 55 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at Helse Møre og Romsdal HF opprettholder og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Kristiansund og i Molde med døgnplasser, jf. Stortingets vedtak 414 (2025-2026) om at regjeringen skal legge frem en plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge og hindre nedbygging av slike tilbud.» (forslag nr. 13 på vegne av Sp fra Senterpartiet — For: 44, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at ingen kutt, nedleggelser, reduksjoner, sentraliseringer eller flytting av funksjoner gjennomføres i spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal som svekker akuttberedskap, fødetilbud, ambulansetjenester, psykisk helsevern, dialysetilbud, barnetilbud, og at utredninger om reduksjon av akutt- og fødetilbudet ved Volda sjukehus ikke gjennomføres.» (forslag nr. 15 på vegne av FrP fra Fremskrittspartiet — For: 38, Mot: 62 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som er administrerende direktør, medlem av toppledelsen eller styremedlem i et regionalt helseforetak eller underliggende helseforetak, ikke samtidig kan inneha styreverv i offentlige helseforetak i en annen region.» (forslag nr. 14 på vegne av FrP fra Fremskrittspartiet — For: 44, Mot: 57 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud, og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027.» (forslag nr. 16 på vegne av H fra Høyre — vedtatt)

3 representanter brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon

Representantforslag fremmet av Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Stig Atle Abrahamsen som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:265 S (2025-2026), Innst. 419 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon, jf. Dokument 8:265 S og Innst 419 S (2025-2026). Stortinget vedtok å be regjeringen sikre etablering av en offentlig finansiert ordning for frivillig likepersonsstøtte for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner. Ordningen skal være drevet av frivillige organisasjoner, slik at tilbudet blir tilgjengelig for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner. (For: 54, Mot: 47 — Vedtatt.)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om justering av terskelverdien for legemidler

Representantforslag fremmet av Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Truls Vasvik som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:238 S (2025-2026), Innst. 416 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomitee om justering av terskelverdier for legemidler, jf. Dokument 8:238 S og Innst 416 S (2025-2026). Stortinget gjorde følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen utarbeide et evidensbasert, robust og anvendbart estimat for alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten som kan baseres på norske data og legges til grunn for prioriteringer og utvikle en metode for å jevnlig kunne oppdatere estimatet på alternativkostnaden i fremtidige år, herunder forslag til frekvens på justering. Saken må være klar innen høsten 2028, med en delrapport innen høsten 2027 som presenterer foreløpige funn, relevante faktorer og eventuelle veivalg for hva som kan inngå i alternativkostnad. (For: 67, Mot: 34 — Vedtatt. 5 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen årlig inflasjonsjustere terskelverdien basert på pris- og produktivitetsutviklingen i helsetjenesten frem til ny justert alternativkostnad basert på norske forhold er bestemt.» (forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet — For: 29, Mot: 72 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen snarlig justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025.» (forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti — For: 33, Mot: 68 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtak nr. 903, jf. Innst. 461 S (2024–2025) og Meld. St. 21 (2024–2025) og sikre at dagens alternativkostnad justeres for pris- og produktivitetsutvikling, og påfølgende justere terskelverdien, inntil sikrere anslag for alternativkostnaden basert på norske forhold er på plass, og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2026.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet — For: 34, Mot: 67 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten praktiseres i prioriteringsbeslutninger, og vurdere tiltak som sikrer bedre ressursbruk og raskere pasienttilgang til effektive behandlinger.» (forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne — For: 43, Mot: 57 — Forkastet)

Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Representantforslag om trygghet for mødre i barselomsorgen

Representantforslag fremmet av Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø. Behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, med Margret Hagerup som saksordfører. Saksdokumentene: Dokument 8:205 S (2025-2026), Innst. 429 S (2025-2026).

Dette bestemte Stortinget: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om trygghet for mødre i barselomsorgen, jf. Dokument 8:205 S og Innst. 429 S (2025-2026). Stortinget gjorde følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen styrke forebygging av og innsatsen for oppfølging av fødselsdepresjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født mottar en påminnelse via Helsenorge om bestilling av konsultasjonstime hos fysioterapeut. Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansen innen fødsels- og barselomsorg utvikles, med særlig vekt på forebygging av fødselsskader, styrking av kunnskap om kvinnehelse og utvikling av beste praksis, ved å bygge videre på og forsterke eksisterende fagmiljøer og tjenester. Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få utvidet rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten, samt forskrivningsrett for svangerskapsrelaterte medikamenter. (Vedtatt uten elektronisk votering. 10 delvoteringer.)

Forslagene det ble votert over:

• «Stortinget ber regjeringen sikre at keisersnitt likestilles med andre bukoperasjoner når det gjelder rett til sykmelding, slik at kvinner som gjennomgår keisersnitt, gis automatisk rett til seks ukers sykmelding uavhengig av foreldrepenger.» (forslag nr. 10 fra Kristelig Folkeparti — For: 4, Mot: 97 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, får tilbud om minst én time hos fysioterapeut, for å sjekke bekken/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap og fødsel.» (forslag nr. 9 fra Kristelig Folkeparti — For: 6, Mot: 95 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen be de regionale helseforetakene om å sikre årlige brukerundersøkelser i barselomsorgen ved alle fødetilbud, gjerne i et samarbeid med kommunene, som skal brukes til forbedringer og gi økt kvalitet i barselomsorgen.» (forslag nr. 8 fra Senterpartiet — For: 36, Mot: 64 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for en standard for liggetid etter fødsel som sikrer at barselkvinner kan bli på sykehus inntil amming er etablert, om kvinnene ønsker det selv.» (forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 23, Mot: 77 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fødeenheter er godkjent som mor-barn-vennlige sykehus og at alle helsestasjoner blir klassifisert som ammekyndige.» (forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt — For: 26, Mot: 75 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sikre at én-til-én-oppfølging av kvinner under aktiv fase av fødselen blir en rett alle fødende kvinner har, og sørge for en bemanning av fødetilbud som legger til rette for dette.» (forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal ordning for automatisk innkalling av mødre til seksukerskontroll hos fastlege eller jordmor og sikre klarere retningslinjer for hva en slik kontroll bør og kan inneholde.» (forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 21, Mot: 80 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen styrke den offentlige fødselsomsorgen gjennom å fremme en handlingsplan som bygger på erfaringene til kvinner som har brukt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Handlingsplanen skal ha som mål å sikre tilliten til det offentlige føde- og barseltilbudet.» (forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 26, Mot: 75 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få sykmeldingsrett i forbindelse med svangerskapsrelaterte plager.» (forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti — For: 35, Mot: 66 — Forkastet)
• «Stortinget ber regjeringen utrede innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester.» (forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti — For: 40, Mot: 61 — Forkastet)

1 representant brøt med partilinjen i denne saken — se Partipisken uke 24. Hele saken med alle dokumenter hos Stortinget →

Resten av uka

Serien fortsetter: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6. Hvem som brøt med partilinjen, står i Partipisken uke 24.

Slik leser du sakene: Et representantforslag er fremmet av stortingsrepresentanter; et forslag fra regjeringen (proposisjon) er regjeringens lovforslag eller andre saker den ber Stortinget vedta. Hver sak forberedes av en fagkomité før hele Stortinget stemmer. Når et representantforslag «ikke vedtas», er det gjerne fordi flertallet vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med det — derfor kan innstillingsvoteringen vise et flertall selv om selve forslaget falt. Stemmetallene gjelder den avgjørende voteringen i saken — mange saker har flere delvoteringer om enkeltpunkter. At et forslag er «forkastet», betyr at flertallet stemte det ned. Saker uten stemmetall ble avgjort uten elektronisk telling (typisk ved akklamasjon). Alt er hentet uendret fra Stortingets åpne data.¹

1. Stortingets åpne API, saker og voteringsdata for uke 24/2026 (saker, voteringer og per-representant-stemmer) — data.stortinget.no
2. Avdekks åpne voteringsoversikt — avdekk.no/stortinget/voteringer