Hadia Tajik

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 08.05.2024

Jeg er enig med representanten Tajik at bruk av kunstig intelligens på denne måten, som vi nylig så i Danmark, kan ha konsekvenser for demokratiet og kan skape tvil om hva som er ekte meningsytringer. Det vil alltid være lov med satire og underholdning, også på politikeres bekostning, men en slik bruk kan i ytterste konsekvens undergrave tilliten til vårt politiske system, og også til teknologien.

I Norge har vi et godt, teknologinøytralt regelverk. Deepfakes reguleres allerede av personopplysningsloven, åndsverksloven og straffeloven. Samtidig arbeider vi nå med å få på plass en rask prosess for å innføre EUs KI-forordning i norsk lov. KI-forordningen inneholder bestemmelser (artikkel 50) som stiller krav om tydelig merking av deep fakes. Det sies også noe om avveininger mot kulturelle uttrykk i denne artikkelen i forordningen.

Den nye KI-forordningen vil bli endelig behandlet av EU-rådet 21. mai, og etter dette venter vi rask publisering i EUs Official Journal. Mens denne prosessen pågår i EU har jeg allerede satt i gang en utredning som skal gi en anbefaling om etablering av ny nasjonal forvaltningsstruktur for håndheving av KI-forordningen. Dette vil også omfatte mulige klageordninger. Utredningen skal leveres før sommeren. Mitt embetsverk har også innledet dialog med våre EØS-partnere om å bli enig om en smidig prosess for innlemming av forordningen i EØS-avtalen.

Forordningen om Digital Markets Act (DSA) gjelder allerede i EU. Vi arbeider med å få den innført i Norge. Det er nylig blitt kjent at EU-kommisjonen har innledet en formell prosedyre mot Meta under DSA, med anklager om at Facebook og Instagram bryter forordningen gjennom blant annet å tillate villedende markedsføring av politisk innhold. Dette gir håp om at de store plattformene skjerper sin praksis på dette området, særlig i forbindelse med valg.

Stortinget har ellers flere ganger stilt spørsmål om behovet for ny nasjonal regulering utover KI-forordningen. Regjeringen etablerte høsten 2023 en arbeidsgruppe som både skulle vurdere rettidig innføring av KI-forordningen i Norge, og i hvilken grad det var behov for ytterligere nasjonal regulering. Gruppen la fram sin rapport for regjeringen i november 2023. Når det gjelder reguleringsbehov utover det som vil følge av KI-forordningen, understreker arbeidsgruppen at norsk lovgivning i all hovedsak er teknologinøytral. Arbeidsgruppen peker på enkelte mulige reguleringsbehov, herunder eventuelle behov for lovhjemler som legger til rette for innsamling og bruk av personopplysninger til utvikling eller bruk av KI-systemer. Det pekes også på at de enkelte sektorene har et særlig ansvar for å identifisere eventuelle reguleringsbehov som følger av utviklingen innen KI i egen sektor. Dette er arbeid regjeringen følger opp fortløpende.

Svar fra klima- og miljøministeren · 12.05.2023

Ferrolegeringsindustrien i Europa er omfattet av EUs kvotesystem (EU ETS). Bedrifter som produserer ferrolegeringer må følgelig hvert år levere klimakvoter for sine utslipp av klimagasser, én kvote per tonn klimagassutslipp.

Virksomheter som produserer ferrolegeringer har rett til å søke om tildeling av vederlagsfrie klimakvoter for å dekke deler av sine klimagassutslipp. Reglene om tildeling av vederlagsfrie kvoter er harmonisert på europeisk nivå. Tildelingen skal følgelig beregnes på samme måte uavhengig av hvilket europeisk land bedriften er lokalisert i.

Beregningen av den vederlagsfrie tildelingen er ikke sentralisert på europeisk nivå. Det er derfor miljødirektoratene i de enkelte landene som fastsetter hvor mange kvoter den enkelte virksomhet kan få tildelt vederlagsfritt. Sentrale myndigheter dvs. Kommisjonen (hva gjelder EUs medlemsstater) og EFTAs overvåkingsorgan (hva gjelder EFTA-statene) går imidlertid gjennom de nasjonale vedtakene om tildeling av vederlagsfrie kvoter for å vurdere om tildelingen ligger innenfor det harmoniserte regelverket.

Når det gjelder tildelingen av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2025 har Miljødirektoratet fattet vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til norske ferrolegeringsprodusenter. Disse tildelingsvedtakene er formelt godkjent av EFTAs overvåkingsorgan. Jeg er gjort kjent med at norske ferrolegeringsprodusenter har klaget på Miljødirektoratets tildelingsvedtak blant annet med påstand om at konkurrerende virksomheter i andre europeiske land har fått tildelt flere vederlagsfrie kvoter enn de norske ferrolegeringsverkene. Etter det jeg forstår arbeider Miljødirektoratet nå opp mot Kommisjonen for å kartlegge hvordan andre europeiske land har beregnet tildelingen av vederlagsfrie kvoter.

Klima- og miljødepartementet har foreløpig ikke vært involvert i den problemstillingen som representanten Tajik tar opp i sitt spørsmål. Bakgrunnen er at dette gjelder konkrete klagesaker som potensielt kan komme på mitt bord. For at klagesakene skal kunne få en reell to-instansbehandling kan jeg ikke involvere meg i sakene mens de ennå er til behandling i Miljødirektoratet.

Jeg vil ta tak i dette problemkomplekset om sakene ikke finner sin løsning i Miljødirektoratet og dermed blir oversendt til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse.

Svar fra olje- og energiministeren · 16.02.2023

Solkraft i Noreg har fram til no vore prega av å bli montert på bygg der det ikkje er krav om energikonsesjon eller anna sakshandsaming hos NVE. Det synast klart at solkraft framover i større grad vil bli dominert av større bakkemonterte produksjonsanlegg som det er krav om konsesjon for å bygge.

NVE har rapportert at det no kjem inn fleire søknadar om slike anlegg og at desse blir tatt til handsaming fortløpande. Det er med andre ord inga kø i handsaminga av nye solkraftverk. NVE melder samtidig at dette er ein situasjon som kan endre seg i framtida ettersom dei er blitt varsla om fleire store prosjekt. Dermed kan sakshandsamingskapasiteten bli utfordra. Regjeringa har følgd opp dette med å foreslå auka midlar til konsesjonshandsaming i NVE. For 2023 er det ei auke på over 60 mill. kroner for å styrke kapasiteten i NVE og for å digitalisere konsesjonsprosessane. Dette vil vere eit betydeleg bidrag til raskare konsesjonshandsaming framover.

Eg vil i tillegg nemne at solkraftutbygging i stor skala også vil krevje utbygging av nettkapasitet. Pågangen på handsaming av nettsaker er generelt stor. Når det gjeld sakshandsaming av nettsaker så vil eg vise til regjeringa sitt pågåande arbeid med Straumnettutvalget si utgreiing NOU 2022: 6 «Nett i tide – om utvikling av strømnettet», som har som målsetting å få til ei raskare nettutvikling i Noreg. Dette vil også vere viktig for utbygginga av solkraft.

Svar fra klima- og miljøministeren · 24.01.2023

Representanten setter søkelys på et svært viktig tema. Vi vet at klimaendringene vil påvirke mange sektorer, samfunnsområder, natur og norsk økonomi. Når det gjelder anslag på hva klimaendringene vil kunne koste oss i årene framover, fins det per i dag ingen samlet oversikt over alle kostnadene innenfor ulike samfunnsområder, verken knyttet til skader/tap eller utgifter til tilpasningstiltak. Det finnes heller ingen samlet oversikt over ventede kostnader på kommunenivå. Det vi vet er at klimaendringene påvirker alle samfunnsområder, direkte og/eller indirekte, og at kostnadene vi ser allerede i dag er ventet å øke framover.

For å begrense oppvarmingen og skadeomfanget av klimaendringene er vi nødt til å redusere klimagassutslippene raskt. Temperaturen vil fortsette å stige, selv om utslippene slutter i morgen. Klimagasser som CO2 blir i atmosfæren i mange hundre år. Det vil bli varmere, våtere og villere enn tidligere. Det å kutte utslipp og nå klimamålene vil innebære kostnader. Samtidig vil kostnadene ved å ikke lykkes med omstillingen til lavutslippssamfunnet kunne være store. Teknologiutviklingen og utviklingen i viktige markeder som energimarkedene kan ha mye å si både for effekten av virkemidler og for kostnadene.

Norge har en liten, åpen økonomi og vi er derfor svært avhengige av hva som skjer i verden rundt oss. Klimaendringenes konsekvenser på norsk økonomi kan derfor ikke vurderes bare ved å se til endringer i Norge. Det er også nødvendig å ha et globalt perspektiv. Klimaendringene og global klimapolitikk endrer rammebetingelsene for norsk næringsliv og vil påvirke hvordan vi innretter framtidens arbeidsliv.

Ifølge rapporten Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge av Cicero og Vestlandsforsking (2018), finnes det ingen studier av hva virkningene av klimaendringer vil bli for norsk økonomi som helhet. Det er derimot gjort flere studier for enkelte sektorer og samfunnsområder. I en studie utført av konsulentselskapet COWI Danmark for de to byene Stavanger og Tromsø, fremgår det at byene vil unngå store skadekostnader ved å være føre var. Nettogevinsten ved å investere i tiltakene som må til for å møte et villere, våtere og varmere klima frem mot 2100, er for Stavangers del mer enn 7 milliarder kroner for hele denne perioden. Dette anslaget er basert på de høyeste framskrivningene av klimagassutslipp frem mot 2100. Blant annet er skadekostnadene ved oversvømmelse beregnet til å være nærmere 11 milliarder kroner. Også Menon har i 2022 gjennomført et forprosjekt der de ser på hvordan kost-nytte-analyser kan belyse lønnsomhet i klimatilpasningstiltak.

Klimatilpasning en sentral og integrert del av arbeidet innenfor flere sektorer. Flere etater benytter standardiserte kost-nytteverktøy for å vurdere sikringstiltak for naturfare for isolerte, akutte hendelser som skred og flom. I rapporten Kost-nytteanalyse av klimatilpasningstiltak. Kartlegging av utvalgte beregningsverktøy pekes det på at verktøyene til NVE og SVV er egnet til å vurdere kost-nytte av sikringstiltak mot naturfarer slik som skred og flom. Verktøyene er derimot ikke egnet til å vurdere kostnaden av konsekvenser av klimaendringene som ikke betraktes som ekstremværhendelser.

Det er metodiske utfordringer knyttet til å gi samlede anslag og regjeringen vil jobbe videre med å styrke kunnskapsgrunnlaget. Regjeringen skal i løpet av året legge fram en ny nasjonal strategi for klimatilpasning, i form av en stortingsmelding. Dette arbeidet vil sette søkelyset på konsekvensene klimaendringene vil ha for Norge og behovet for tiltak for klimatilpasning, både i og på tvers av sektorer. Jeg vil jobbe for å bedre kunnskapen om de økonomiske konsekvensene av klimaendringer slik at vi iverksetter gode tilpasningstiltak.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 13.12.2022

I februar 2015 blei det sett ned eit partssamansatt utval, tenestemannslovutvalet, med representantar frå arbeidsgivar og dei fire hovudsamanslutningane. Eit samla utval leverte i desember 2015 eit forslag til ny lov for tilsette i staten. Statstilsettelova frå 2017 byggjer i stor grad på tenestemannslovutvalet sitt framlegg, men det vart frå dåverande regjering også gjort endringar før lova blei fremma for Stortinget.

LO og NTL sendte oss tidlegare i år forslag til ei rekkje endringar i lova. Desse har vi gjort førebelse vurderingar av i departementet og vi har også møtt hovudsamanslutningane og drøfta saka med dei. Vi vart der einige om å ta diskusjonen vidare i januar 2023. For regjeringa er det viktig å jobbe vidare med å finne løysingar der alle hovudsamanslutningane er med, slik ein klarte i det partssamansette utvalet i 2015.

Ein ting regjeringa er særleg oppteken av, og som er eit sentralt punkt i Hurdalsplattforma, er at vi må sjå på kva som kan gjerast for å få ned bruken av mellombelse arbeidsavtalar, også i staten. Særleg gjeld dette universitets- og høgskulesektoren. Dette har vi, saman med Kunnskapsdepartementet, allereie hatt dialog med partane om, og denne dialogen skal vi halde fram med.